Andreas Aubert (Oslogjengen)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Andreas Aubert
Født 3. august 1910
Oslo
Død 11. mai 1956 (45 år)
Tjenestetid 19401945
Rang Fenrik
Kommandoer Oslogjengen
Utmerkelser Norge Krigskorset
Norge St. Olavsmedaljen med ekegren
For kunsthistorikeren Fredrik Ludvig Andreas Vibe Aubert, se: Andreas Aubert

Andreas Aubert (født 3. august 1910 i Oslo, død 11. mai 1956) var en norsk motstandsmann i Kompani Linge under andre verdenskrig.

Andreas Auberts sivile utdannelse omfattet teknisk aftenskole og handelsskole. Han drev Røa Sport sammen med sin bror Kristian Aubert i tiden før utbruddet av andre verdenskrig.

Aubert var en rødhåret og ekstremt konkurranselysten, stor og sterk idrettsmann som trivdes svært godt på lange fjellturer.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Aubert var medlem av Sørkedalen kompani ved starten av andre verdenskrig. Fra 27. mars 1942 ble han medlem i Kompani Linge. Han var en av de første Odd Starheim valgte ut til å være med på en planlagt kapring av skip i tysk fraktfart langs Norges kyst i 1942. Broren Kristian Aubert ble torturert til døde av Gestapo.

Aubert ble gjerne tatt ut til å utføre spesielt krevende oppdrag på grunn av sin fysikk og ikke minst fordi han hadde svært gode lederegenskaper.

Andreas Aubert var blant annet med på sprengningen av SKFs bygning i Kongens gate (Oslo) 11 i Oslo. Birger Rasmussen var leder for gruppen som gjennomførte sabotasjen. Birgersen hadde med seg Aubert, Hop, Houlder, Erik Hansen Bakke og tre andre Milorg-gutter. Aubert jobbet sammen med Henriksen og Rasmussen i lagerrommene til SKF. Aubert satte i gang med å ringe falske brannalarmer, mens Houlder tente luntene til bombene. Aksjonen var forøvrig meget godt gjennomført.

Aubert deltok også på den meget frekke kapringen tirsdag 8. august klokken 08:00 av ca. 1,5 tonn rasjoneringskort på hjørnet av Nordbygaten og Lakkegaten i Oslo. Denne gangen som sjåfør på en lysegrå Ford med gassgenerator. Det ble forøvrig utlyst en dusør på kr 200 000 til den som kunne gi opplysninger som førte til at kaprerne ble grepet.

2. mai 1945 var Aubert med på å sikre arkivene, og dermed også bevisene for nazistenes skrekkvelde gjennom krigsårene, i Jonas Lies departement og Justisdepartementet. Aksjonsstyrken besto av lederne Martin Olsen og Gunnar Sønsteby, og i tillegg Andreas Aubert, Henrik Hop, William Houlder, Arthur Pevik, Erik Hansen og fire andre fra Aks.13.000.

Andreas Aubert tok opp igjen sitt engasjement i sportsbutikkbransjen etter krigen. I Stortingsgaten var han ikke helt fornøyd med planløsningen og fjernet selv en betongvegg med dynamitt, dog med vekslende hell. Han levde et rastløst liv etter krigens slutt, og døde 45 år gammel i 1956.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Aubert mottok Norges høyeste utmerkelse, Krigskorset med sverd i statsråd 7. mars 1947. I innstillingen heter det om Aubert: «På anmodning fra Hjemmestyrkenes sentralledelse om hjelp, ble Andreas Aubert uttatt som medlem av ekspedisjonen BUZZARD … Ved hjemkomsten ble Aubert etter Sentralledelsens ønske, utnevnt til sjef. Ekspedisjonen BUZZARD har deltatt i åtte av Sentralledelsens Aksjonsgruppes største operasjoner, hvor han har utvist enestående mot og koldblodighet, og fortjener den høyeste utmerkelse.»[1]

Aubert ble også tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren[2] og for innsatsen som livvakt for kongefamilien under frigjøringsdagene ble Aubert, sammen med atten andre livvakter, i 1946 tildelt H.M. Kongens Erindringsmedalje med spenne «1940–1945». Videre ble Aubert tildelt Deltakermedaljen med rosett og Haakon VIIs 70-årsmedalje, samt britiske Military Medal.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Erik Gjems-Onstad (red.):Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 170.
  2. ^ Gjems-Onstad, Erik (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Dreyer 1995, s. 196.
  3. ^ Njølstad, Olav: Professor Tronstads krig. 9. april 1940-11. mars 1945, Oslo: Aschehoug, 2012, s. 313.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Erling Jensen, Per Ratvik, Ragnar Ulstein (1948): Kompani Linge – Gyldendal
  • Jan Christensen: Oslogjengen Orion Forlag, 2005
  • Gunnar Sønsteby: Bak rapportene Orion Forlag, 2008