Andreas (dikt)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Andreas er angelsaksisk (gammelengelsk) dikt som forteller historien om apostelen Andreas samtidig som det kommenterer den litterære rollen til «helten». Diktet er antatt å være en oversettelse av et latinsk verk som opprinnelig ble avledet fra den gresk fortelling Handlingene til Andreas og Matteus i menneskeeternes by (engelsk The Acts of Andrew and Matthew in the City of Anthropophagi), datert til en gang rundt 300-tallet.[1] Imidlertid la forfatteren av Andreas til aspektet av den germanske helt til den greske fortellingen og hvor sankt Andreas blir framstilt som en angelsaksisk kriger som bekjemper de onde krefter. Dette ga diktet Andreas både poetiske som religiøs betydning.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Selv om forfatteren av Andreas er ukjent er det flere teorier om diktets opprinnelse. Andreas er det første diktet i Vercelliboken, og blir etterfulgt av et dikt med tittelen Apsotlenes handlinger, skrevet av Cynewulf. Ettersom begge verkene har tilsvarende innhold og på grunn av deres nære plassering i manuskriptet har de blitt tenkt på som skrevet av samme forfatter.

Andreas er ofte knyttet til Cynewulf på grunn av diktets religiøse emne, skjønt den nøyaktige identifikasjonen av Cynewulf er ukjent, alle de foreslåtte identitetene var knyttet til religiøse personer på slutten av 700-tallet til begynnelsen av 900-tallet. Dette knyttes til diktets religiøse tema, og førte til at forskerne og litteratene trakk en forbindelse mellom de to.[2]

Andreas er inkludert i en gruppe av tolv dikt, stundom referert til som «Cynewulf-gruppen». Dog, kun fire av diktene kan faktisk bli tilskrevet til Cynewulf ettersom disse er merkert med runesymboler av forfatterens navn.[3] Andre forskere har argumentert at Andreas kan ha blitt skrevet av en elev av Cynewulf, noe som vil forklare parallellene mellom de to verkene.[4] Imidlertid har andre forskere argumentert for at verkene er skrevet av forskjellige forfattere ved å peke på drastiske forskjeller i skrivestil. Noen forskere har sluttet og avledet at Andreas var inspirert av den store episke diktet Beowulf på grunn av mange likheter i stil, språk og tema.[5]

Innhold[rediger | rediger kilde]

Diktet i seg selv består av 1 722 verselinjer som forteller historien om sankt Andreas da han reddet sankt Matteus fra en kannibalistisk rase som ble kalt for mermedonerne. Forskeren Cameron slår fast at «historien opptrer også i en prosaversjon i Blicklinghomiliene. Diktet er kraftfull og er det som står nærmest i stil og tone til Beowulf av de bevarte angelsaksiske dikt».[6] I denne anonyme fortellingen trosser sankt Andreas de strabaser som han møter, som et opprørsk hav og andre typer av tortur og fangenskap som gjenspeiler den smerte og lidelse som Jesus Kristus opplevde. Verket har religiøs betydning på grunn av den måten som sankt Andreas er lojal til Gud, og hans tropper er lojale til ham i diktet. Denne litterære hentydningen bidrar å gi diktet religiøs symbolisme, noe som er karakteristiske for mange verker på samme tidsepoke.[7]

De første fem hundre linjene i diktet forteller om sankt Andreas tid til sjøs for å redde Matteus, noe som var hans oppdrag for Gud. Matteus har blitt blindet og holdt fanget av en gruppe kannibaler i Mermedonia. Diktet Andreas utdyper de forferdelige skikkene til mermedonerne og geografien av deres land systematisk for gjøre forskjellen mellom anderledeslandet Mermedonia og resten av verden. Dette blir gjort av poeten ved hjelp av gjentagelser, interteksturelle ekko, og episodiske parallellismer innenfor diktet. Forskeren Bolintineanu har trukket slutningen at anderledesheten til Mermedonia øker virkningen av landets sluttelige konvertering til kristendommen, noe som gjør Mermedonia paradoksalt til et teologisk mikrokosmos av hele verden ved å gjennomgå dets egen forkortede frelsehistorie.[8]

Jesus og to engler slår følge med sankt Andreas på skipet, maskert som rormann og to sjøfolk. Etter som dette er fortelling om disiplers underkastelse taler sankt Andreas, eller diktet Andreas, til rormannen om Bibelens budskap og fortellinger fra Jesus’ liv. Han er ikke vitende om sine sjøfolks sanne identitet. Andreas’ følge blir trofast værende ved hans side på det opprørske havet. Dette knytter diktet til en påstått gresk innflytelse på diktet ettersom noen forskere har fortolket dette som en «comitatus» mens andre definerer det som en tradisjonell aristokratisk gruppe av krigere.[9] Andreas beholder en lojal tro på Guds makt for å dempe sjøen, noe som også skjer og Andreas og hans folk flyter i land, og våkner i Mermedonia. Jesus og hans to engler dratt dem opp og plassert dem utenfor byen mens de sov. Denne hendelsen får sankt Andreas til å forstå den sanne identiteten til sine menn.

Deretter, i en episk og heroisk stil, blir sankt Andreas gjort usynlig av Gud for diktets avslutning, noe som gjør det mulig for ham å befri fangene fra Mermedonia. Etter å ha gjort så avslører han seg for sine fiender og blir torturert i tre dager og netter. Mens han ber om tilgivelse setter Gud sankt Andreas fri og leger hans sår mens han straffer alle i Mermedonia. Når mermedonerne angrer seg og er blitt konvertert til kristne etablerer sankt Andreas en kristen kirke i landet. Etter å ha utpekt en biskop til å vokte over kirken er sankt Andreas klar til å sette seil igjen.

Diktets religiøse betydning kan ses i de mange paralleller som blir trukket mellom Kristus og sankt Andreas. Diktet fremmet også anger og disiplers underkastelse, noe som var vitalt for den romersk-katolske kirkes vekst og velvære i samtiden. Den religiøse betydningen til diktet kan ha vært grunnen til at teksten har blitt bevart ettersom munkene skrev det av for dets religiøse budskap.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Riedinger, 1998
  2. ^ Bjork, 1998. 227
  3. ^ Bjork, 1998. 228
  4. ^ Thurston, 1908
  5. ^ Reidinger, 1998. 34
  6. ^ Cameron, 1982. 279
  7. ^ Scragg, 1998. 32
  8. ^ Bolintineanu, 2007
  9. ^ Riedinger

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bjork, Robert E.: «Cynewulf». Medieval England: an Encyclopedia. Red. Paul E. Szarmach, M. Teresa Tavormina, & Joel T. Rosenthal. Vol 3. New York: Garland, 1998. Sidene 227-9.
  • Bolintineanu, Alexandra: The Land of Mermedonia in the Old English Andreas. Springer Netherlands 2007
  • Cameron, Angus: «Anglo-Saxon Literature». Dictionary of the Middle Ages. Red. Joseph R. Strayer. 9th ed. United States of America: American Council of Learned Societies, 1982. Sidene 279, 287-8.
  • Riedinger, Anita R.: «Andreas» i Medieval England: an Encyclopedia. Red. Paul E. Szarmach, M. Teresa Tavormina, & Joel T. Rosenthal. Vol 3. New York: Garland, 1998. Sidene 33-4.
  • Scragg, Donald: «Andreas». The Blackwell Encyclopedia of Anglo-Saxon England. Red. Michael Lapidge. Malden, Massachusetts: Blackwell Ltd, 1999. Side 32.
  • Scragg, D. G.: «Vercelli Book». Medieval England: an Encyclopedia. Red. Paul E. Szarmach, M. Teresa Tavormina, & Joel T. Rosenthal. Vol 3. New York: Garland, 1998. Side 755.
  • Thurston, Herbert: «Cynewulf». The Catholic Encyclopedia. Overs. Paul Knutsen. 1908. Cynewulf