Andre canider
| Andre canider | |
|---|---|
.jpg) Mårhund (Nyctereutes procyonoides) |
|
| Vitenskapelig(e) navn: |
|
| Norsk(e) navn: | andre canider |
| Hører til: | hundefamilien, hundelignende rovpattedyr, rovpattedyr |
| Antall arter: | 2 (5) |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | Afrika, Amerika og Eurasia |
| Arter: | |
Andre canider er ikke en riktig biologisk gruppe, men snarere en slags samlegruppe for arter det er svært vanskelig å plassere i hundefamiliens systematikk. I dag blir disse vanligvis klassifisert i hver sin hovedgruppe.
[rediger] Arter
Ørehunden (Otocyon megalotis) volder mange forskere problemer med hensyn til plasseringen i systematikken, fordi den har 72 diploide kromosomer og klassifiseres sammen med de revelignende canidene. Problemet er imidlertid at kun hundelignende canider har like mange eller flere slike kromosomer. Bushhunden og mankeulven har eksempelvis 74, og begge klassifiseres som hunder. Wayne[1] mener derfor at denne arten med fordel kan plasseres i en egen samlegruppe.
Mårhunden (Nyctereutes procyonoides) er en annen art som volder forskerne problemer med hensyn til plasseringen i systematikken. Denne arten har 42 diploide kromosomer og klassifiseres sammen med de hundelignende canidene. Problemet er imidlertid at kun revelignende canider har like få eller færre slike kromosomer. Fjellrev har eksempelvis 50 og rødrev 36, og begge klassifiseres som rever. Wayne mener derfor at denne arten også med fordel kan plasseres i en egen samlegruppe, sammen med nevnte ørehund.
Grårever (tre arter) har også et forvirrende høyt antall diploide kromosomer (66) og klassifiseres i dag som en egen undergruppe blant de revelignende canidene. Wayne mener imidlertid at det kan være grunnlag for også å flytte disse over i samme samlegrupp, sammen med de to ovennevnte artene. Han kaller gruppen for andre canider.
Det må også nevnes at fennek (Vulpes zerda) har hele 64 diploide kromosomer, noe som skiller den klart ut som unik blant de ekte revene. Wayne sier imidlertid ingen ting om denne artens plassering i systematikken. Derimot antyder han at årsaken til det forvirrende antallet kromosomer for de tre ovennevnte arten kan ha med alderen til slektene å gjøre. Han mener disse kan ha skilt lag med de andre reve- og hundelignende canidene alt for omkring 9 millioner år siden, noe som i såfall gjør de til de eldste nålevende slektene blant canidene.
