Anderssen versus Kieseritsky 1851

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Denne artikkelen bruker algebraisk sjakknotasjon for å beskrive sjakktrekk.
Chess zhor 26.png
Chess zver 26.png
a8 b8 c8 d8 e8 f8 g8 h8
a7 b7 c7 d7 e7 f7 g7 h7
a6 b6 c6 d6 e6 f6 g6 h6
a5 b5 c5 d5 e5 f5 g5 h5
a4 b4 c4 d4 e4 f4 g4 h4
a3 b3 c3 d3 e3 f3 g3 h3
a2 b2 c2 d2 e2 f2 g2 h2
a1 b1 c1 d1 e1 f1 g1 h1
Chess zver 26.png
Chess zhor 26.png
Diagram 1: Løpergambit etter hvits tredje trekk
Chess zhor 26.png
Chess zver 26.png
a8 b8 c8 d8 e8 f8 g8 h8
a7 b7 c7 d7 e7 f7 g7 h7
a6 b6 c6 d6 e6 f6 g6 h6
a5 b5 c5 d5 e5 f5 g5 h5
a4 b4 c4 d4 e4 f4 g4 h4
a3 b3 c3 d3 e3 f3 g3 h3
a2 b2 c2 d2 e2 f2 g2 h2
a1 b1 c1 d1 e1 f1 g1 h1
Chess zver 26.png
Chess zhor 26.png
Diagram 2: Stillingen etter tolvte trekk
Chess zhor 26.png
Chess zver 26.png
a8 b8 c8 d8 e8 f8 g8 h8
a7 b7 c7 d7 e7 f7 g7 h7
a6 b6 c6 d6 e6 f6 g6 h6
a5 b5 c5 d5 e5 f5 g5 h5
a4 b4 c4 d4 e4 f4 g4 h4
a3 b3 c3 d3 e3 f3 g3 h3
a2 b2 c2 d2 e2 f2 g2 h2
a1 b1 c1 d1 e1 f1 g1 h1
Chess zver 26.png
Chess zhor 26.png
Diagram 3: Stillingen etter hvits femtende trekk
Chess zhor 26.png
Chess zver 26.png
a8 b8 c8 d8 e8 f8 g8 h8
a7 b7 c7 d7 e7 f7 g7 h7
a6 b6 c6 d6 e6 f6 g6 h6
a5 b5 c5 d5 e5 f5 g5 h5
a4 b4 c4 d4 e4 f4 g4 h4
a3 b3 c3 d3 e3 f3 g3 h3
a2 b2 c2 d2 e2 f2 g2 h2
a1 b1 c1 d1 e1 f1 g1 h1
Chess zver 26.png
Chess zhor 26.png
Diagram 4: Stillingen etter hvits 18. trekk
Chess zhor 26.png
Chess zver 26.png
a8 b8 c8 d8 e8 f8 g8 h8
a7 b7 c7 d7 e7 f7 g7 h7
a6 b6 c6 d6 e6 f6 g6 h6
a5 b5 c5 d5 e5 f5 g5 h5
a4 b4 c4 d4 e4 f4 g4 h4
a3 b3 c3 d3 e3 f3 g3 h3
a2 b2 c2 d2 e2 f2 g2 h2
a1 b1 c1 d1 e1 f1 g1 h1
Chess zver 26.png
Chess zhor 26.png
Diagram 5: Matt etter alternativ linje:

18. ... Dxa1+ 19. Ke2 Dxg1 20. Sxg7+ Kd8 21. Lc7#

Chess zhor 26.png
Chess zver 26.png
a8 b8 c8 d8 e8 f8 g8 h8
a7 b7 c7 d7 e7 f7 g7 h7
a6 b6 c6 d6 e6 f6 g6 h6
a5 b5 c5 d5 e5 f5 g5 h5
a4 b4 c4 d4 e4 f4 g4 h4
a3 b3 c3 d3 e3 f3 g3 h3
a2 b2 c2 d2 e2 f2 g2 h2
a1 b1 c1 d1 e1 f1 g1 h1
Chess zver 26.png
Chess zhor 26.png
Diagram 6: Matt

Hvit: Adolf Anderssen

Svart: Lionel Kieseritsky

Sjakkpartiet ble spilt i 1851. Bakgrunnen for partiet er historisk. Etter at franske sjakkspillere hadde dominert på syttenhundretallet og langt inn i attenhundreårene, hadde engelskmannen Howard Staunton beseiret franske Pierre Saint-Amant i Paris i 1843. Staunton tok initiativ til å arrangere en sjakkturnering i London i 1851, for å overbevise engelskmennene om at den franske dominansen i sjakk var brutt. Den tids beste sjakkspillere møttes i turneringen. Den franske dominansen var riktignok brutt, men Staunton selv kom til å spille en underordnet rolle. Seierherre ble imidlertid den tyske trettiårige matematikeren Adolf Anderssen. Partiet nedenfor ble derimot spilt utenfor selve turneringen i et "fritt parti", og har fått navnet "det udødelige partiet".

Trekkene:

  • 1. e4 e5 (kongebondeåpning)
  • 2. f4 (kongegambit)

Etter hvits andretrekk kalles stillingen kongegambit, ifølge William Hartston den mest romantiske av alle sjakkåpninger. Hvit truer nå den svarte senterbonden, men har samtidig utsatt sin egen f-bonde for angrep fra, ja nettopp, den svarte senterbonden.

  • 2. ... exf4
  • 3. Lc4 (løpergambit, se diagram 1)
  • 3. ... Dh4+
  • 4. Kf1

Hvit ble nødt til å flytte kongen, og dermed er mulighetene til rokade spolert. Angrepet fra svarts dronning forsinker dessuten hvits utvikling, men hvit vil nå ønske å angripe den svarte dronningen med å flytte sin springer til f3.

  • 4. ... b5

Tidstypisk nok kaster svart hodeløst sin b-bonde "til ulvene". I denne tidsepoken i sjakk blir bønder brukt som ballast og settes barskt inn i kampen om initiativet i partiet. Men svart lykkes foreløpig i å fjerne hvits løpertrussel mot f7-feltet.

  • 5. Lxb5 Sf6
  • 6. Sf3

Endelig får hvit sin springer til f3 og truer svarts dronning. Svart, som etter å ha sperret dronningens fluktdiagonal i retning d8 med sin egen springer på f6 har, i første omgang (og verre skal det vise seg å bli) bare to sikre felt bakover, foruten det noe spennende feltet g4 til venstre for seg, å flytte dronningen til.

  • 6. ... Dh6
  • 7. d3 Sh5

Kampen om f4-bonden tilspisser seg. Svart forsvarer nå sin utsatte gambitbonde på f4 både med dronningen og springeren, som samtidig også utgjør en trussel mot g3 hvorfra hvits konge og tårn kan trues.

  • 8. Sh4 Dg5

Legg merke til dronningtrusselen mot hvits løper på b5 og springeren på h4. Ingen av disse har sikring, men hvit løser dette genialt:

  • 9. Sf5! c6
  • 10. g4 Sf6

Hvit har ikke gitt den svarte springeren ro, og både den og dronningen er tvunget til å moderere sine angrep. Nå sperrer springeren igjen retrettdiagonalen for dronningen sin. Offensivt har ikke springeren fått utrettet noe, og defensivt er den bare i veien. Til gjengjeld truer nå svart både hvits hvitfeltsløper og bonden på g4. Det viser seg at press på hvit igjen fremtvinger et genialt trekk:

  • 11. Tg1! cxb5
  • 12. h4 Dg6 (se diagram 2)

Dronningen i havn på sitt eneste trygge felt foreløpig. Svart er en løper i overtall, men foreløpig utretter løperne ingen verdens ting. Hvits eneste løper utgjør i øyeblikket en større fare med sin trussel mot bonden på f4 og påfølgende marsj mot den overbefolkede svarte kongefløyen der dronningen synes å være innesperret. Hvit har altså materiellmessig underlegenhet, men posisjonsmessige fordeler, de svarte offiserene har ikke særlig mye handlingsrom. Når sant skal sies, har heller ikke hvit fått foretatt noen særlig vellykket offisersutvikling, men hans stilling synes unektelig å være bedre enn svarts.

  • 13. h5 Dg5
  • 14. Df3 Sg8

Det kan endelig synes som om svarts dronning er sikret en utvei, men til hvilken pris. Den svarte springeren er tilbake i utgangsstillingen, og med dronningen tilbake til sjuende eller åttende rad er det bare en usikret, fremskutt bonde som har kommet seg framover i livet. Riktignok har er svart fortsatt i overtall etter løpergambiten, men har ikke klart å utnytte dette posisjonsmessig.

  • 15. Lxf4 (se diagram 3)
  • 15. ... Df6
  • 16. Sc3 Lc5

Etter at hvit har slått svarts f4-bonde og etter svarts dronnings tilbaketog, fikk både hvit og svart et pusterom til å utvikle offiserer. Hvit riktignok for å sperre for det svake b2-feltet, mens svart unektelig ser ut til å ha fått fordelen av en løpertrussel mot hvits tårn på g1. Svart ser ut til å ha manøvrert seg i en noe bedre stilling etter den forknytte posisjonen etter tolvte trekk. Men vi skal se at hvit har større ambisjoner for springerne enn bare å bruke dem til dronningstengsel.

  • 17. Sd5 Dxb2
  • 18. Ld6!? (se diagram 4) Hvit ignorerer truslene mot begge sine tårn. Han ser at uansett hvilket tårn svart velger å slå, kan hvit vinne. Dersom svart velger å slå hvits tårn på a1 straks, kunne vi fått følgende utvikling
    • 18. ... Dxa1+
    • 19. Ke2 Dxg1
    • 20. Sxg7+ Kd8 og svart er matt med
    • 21. Lc7# (se diagram 5)

Det vi nå skal få se, er en offerkombinasjon av de sjeldne.

  • 18. ... Lxg1
  • 19. e5!!

Hvit sperrer nå dronningens diagonal tilbake til g7, og kan iverksette sin plan om Sxg7.

  • 19. ... Dxa1+
  • 20. Ke2 Sa6

Hvorfor svart ikke spiller Sc6 er en gåte. Svart har med springer på c6 kanskje kunnet avverge matten som snart kommer. Hvit har nå klar bane for sitt mesterlige offisersspill mot svarts konge:

  • 21. Sxg7+ Kd8
  • 22. Df6+!

Hvit ofrer til og med sin dronning for å realisere sin idé om å stille kongen matt kun med offiserer. Han sysselsetter den svarte springeren til feltet f6, slik at den blir ute av stand til å rekke til det kritiske feltet e7 i stedet.

  • 22. ... Sxf6
  • 23. Le7# (diagram 6)

og svart er sjakkmatt. Realitetene i mattstillingen i tjuetredje trekk er nøyaktig de samme som i den alternative linjen ovenfor. Når svart velger å angripe med dronningen i stedet for med løperen, velger han egentlig bare hvor raskt matten skal komme. Matten kommer på nøyaktig samme måte bortsett fra at hvit løper går til e7 i stedet for til c7, men slaget med den svarte løperen utsetter matten noe fordi dronningen på a1 kontrollerer diagonalen tilbake til g7. Svart har tapt selv med stor materiell overvekt, han har bare mistet tre bønder, mens hvit har mistet dronningen, begge sine tårn, hvitfeltsløperen og to bønder. Likevel vinner hvit elegant og mesterlig. Virkelig et parti som kan ta pusten fra noen og hver.