Anders Limpar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anders Limpar
Limpan
Født24. sep. 1965[1]Rediger på Wikidata (58 år)
Solna kommune
BeskjeftigelseFotballspiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetSverige
UtmerkelserGuldbollen (1991)
Høyde174 centimeter
PosisjonMidtbanespiller
Ungdomsklubb
År Klubber
1971 – 1973 Spårvägen
1974 – 1977 AIK
1978 – 1981 Brommapojkarna
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
1981–1985​ IF Brommapojkarna 77 (20)
1986–1988​ Örgryte IS 47 (9)
1988–1989​ Young Boys 27 (7)
1989–1990​ Cremonese 24 (3)
1990–1994​ Arsenal 96 (17)
1994–1997​ Everton 66 (5)
1997​ Birmingham 4 (0)
1997–1998​ AIK 22 (2)
1999–2000​ Colorado Rapids 36 (3)
2001​ Djurgårdens IF 0 (0)
2001–2002​ Brommapojkarna 10 (3)
2006​ Djursholm United
Landslag
År Lag Kamper (mål)
1981 – 1982 Sverige U16 6 (3)
1982 – 1983 Sverige U17 12 (4)
1981 – 1984 Sverige U18 10 (2)
1984 – 1988 Sverige U21 30 (4)
1987 – 1996 Sverige 58 (6)

* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 27. august 2010.

Anders Erik Limpar (født 24. september 1965 i Solna) er en svensk tidligere fotballspiller av ungarsk opphav som spilte for en rekke europeiske klubber i tillegg til det svenske herrelandslaget. Han bemerket seg som en teknisk begavet offensiv midtbanespiller.

Klubbkarriere[rediger | rediger kilde]

Hans ungarske far Laszlo Limpar kom til Sverige som flyktning i 1956 som følge av oppstanden i Ungarn, og begynte spille fotball i Sverige for Stockholms-klubben Spårvägens IF. Anders fulgte i sin fars fotspor, og startet med barnefotball i samme klubb. Anders Limpar var under oppveksten også innom AIK før han som tenåring kom til IF Brommapojkarna, som er kjent for oppfostring av fotballtalenter. I 1981 debuterte han som seniorspiller, og påfølgende sesong etablerte han seg på seniornivå. Etter å ha spilt der i om lag seks år dro turen videre til Örgryte IS i 1986, som overraskende hadde vunnet Allsvenskan i 1985. I denne klubben imponerte han såpass at han tiltrakk seg oppmerksomhet fra flere europeiske klubber. På høsten 1986 trente han en uke med Milan.[2] På høsten i 1987 var han på prøvespill hos Liverpool, men Örgrytes prisforlangende var mer enn hva Liverpool var beredt til å betale.[3][4] Deretter fulgte prøvespill hos Paris Saint-Germain og Como[5], før han i 1988 ble kjøpt av den sveitsiske toppklubben Young Boys. Her ble han kun i én sesong før han i 1989 dro videre til den italienske klubben Cremonese.

Sommeren 1990 ble høydepunktet i Limpars karriere da han meldte overgang til den engelske klubben Arsenal FC, hvor han umiddelbart ble en favoritt blant klubbens tilhengere. Limpar scoret flere spektakulære mål, og var blant annet delaktig i at Arsenal vant den daværende 1. divisjon 1990-91 og både FA-cupen og ligacupen under 1992/1993-sesongen. Han ble i 1991 også tildelt Guldbollen som årets svenske fotballspiller. Ifølge daværende lagkamerat Pål Lydersen hadde Limpar «..to sesonger da han var fantastisk. Men da han ble satt i system, fungerte det ikke så greit for ham».[6]

I mars 1994 gikk han videre til Everton FC for £1,6 millioner, hvor han i 1995 var med på å vinne FA-cupen for andre gang med sin målgivende pasning til Paul Rideout i finalen mot Manchester United FC. Etter 1995/1996-sesongen fikk han problemer med å komme inn på førstelaget. I juni 1996 var Limpar enig med Marseille om en overgang, men Everton godtok ikke budet fra den nyopprykkede franske klubben. Etter å ha spilt kun to seriekamper i begynnelsen av 1996/1997-sesongen, ble han i januar 1997 solgt videre til Birmingham City for £100 000. Denne overgangen ble ikke vellykket for Limpar. Han har selv beskrevet oppholdet i Birmingham som en katastrofe, og at han ønsket seg vekk bare én uke etter ankomst.[7] Etter bare fire seriekamper ble Limpar midtveis i april enig med Birmingham om å avslutte kontrakten før dens utløp ved sesongslutt.[8]

Etter syv år i engelsk fotball ønsket Limpar å fortsette karrieren i en annen liga. Han endte opp tilbake i hjembyen Stockholm for å spille for AIK på høsten i 1997. Gjensynet med klubben han hadde spilt aldersbestemt fotball for noen sesonger i barneårene, ble ingen umiddelbar suksess verken for ham eller klubben. Men etter å ha forlenget kontrakten ut påfølgende sesong, blomstret laget i 1998 med Limpar i en fri rolle på midtbanen. Mens Johan Mjällby og Krister Nordin gjorde grovarbeidet, tilførte Limpar kreativitet i det offensive spillet. Laget endte 1998 som svenske seriemestere. Likevel fikk ikke Limpar fornyet kontrakt med klubben.

Etter å ha takket ned til et tilbud fra italienske Reggiana, dro han til sitt andre utenlandshopphold da han signerte en toårskontrakt med den amerikanske klubben Colorado Rapids i februar 1999.

Da kontrakten med Colorado Rapids utløp, ønsket Limpar seg hjem til svensk fotball. Han trente med AIK, men klubben var ikke interessert i å gi ham kontrakt. I stedet signerte han midtveis i november 2000 for byrival Djurgården på en prestasjonsbasert toårskontrakt.[9] Valget av ny klubb opprørte mange AIK-tilhengere. Få dager senere ble hans utested LimpBar utsatt for hærverk.[10][11] Oppholdet hos Djurgården ble kortvarig. Drøye to uker før avspark av 2001-sesong ga Limpar beskjed om at han ønsket å gi seg i klubben, da han fysisk sett ikke følte han lenger holdt mål for spill i Allsvenskan.[12] Han valgte å trappe ned til tredje serienivå med gamleklubben Brommapojkarna i april 2001.[13] Ved endt sesong var laget rykket opp til Superettan, hvor Limpar endte spillerkarrieren etter 2002-sesongen.

Landslagskarriere[rediger | rediger kilde]

Anders Limpar fikk sin landslagsdebut for Sverige i april 1987 i en vennskapskamp mot Sovjetunionen (3-1). Hans første landslagsturnering var Sommer-OL i Seoul i 1988. Han deltok deretter i VM i fotball 1990, som ble arrangert i Italia, men dette mesterskapet ble for Sveriges del betegnet som fiasko da de tapte alle de innledende gruppekampene mot henholdsvis Brasil, Skottland og Costa Rica. Sverige gjorde det likevel bedre under EM i fotball 1992 arrangert på hjemmebane, da landslaget spilte seg til en plass i semifinalen som de tapte mot Tyskland.

Han var også med i troppen under VM i fotball 1994 som ble arrangert i USA, hvor Sverige ende opp på en overraskende bronseplass etter å ha vunnet bronsefinalen mot Bulgaria. Fra 1987 og frem til 1996 fikk han tilsammen 58 landskamper og seks mål for Sverige.

Meritter[rediger | rediger kilde]

Arsenal FC
Everton FC
AIK
Sverige
Individuelt

Karriereoversikt[rediger | rediger kilde]

Sesong Klubb Land Nivå Liga Kamper Mål
1981 Brommapojkarna Sveriges flagg 3 Division 3 1 0
1982 Brommapojkarna Sveriges flagg 3 Division 3 17 9
1983 Brommapojkarna Sveriges flagg 2 Division 2 Norra 15 2
1984 Brommapojkarna Sveriges flagg 2 Division 2 Norra 20 6
1985 Brommapojkarna Sveriges flagg 2 Division 2 Norra 24 3
1986 Örgryte Sveriges flagg 1 Allsvenskan 19 5
1987 Örgryte Sveriges flagg 1 Allsvenskan 22 4
1988 Örgryte Sveriges flagg 1 Allsvenskan 6 0
1988/89 Young Boys Sveits’ flagg 1 Nationalliga A 25 6
1989/90 Young Boys Sveits’ flagg 1 Nationalliga A 2 1
1989/90 Cremonese Italias flagg 1 Serie A 24 3
1990/91 Arsenal Englands flagg 1 FL First Division 34 11
1991/92 Arsenal Englands flagg 1 FL First Division 29 4
1992/93 Arsenal Englands flagg 1 FA Premier League 23 2
1993/94 Arsenal Englands flagg 1 FA Premier League 10 0
1993/94 Everton Englands flagg 1 FA Premier League 9 0
1994/95 Everton Englands flagg 1 FA Premier League 27 2
1995/96 Everton Englands flagg 1 FA Premier League 28 3
1996/97 Everton Englands flagg 1 FA Premier League 2 0
1996/97 Birmingham Englands flagg 2 FL First Division 4 0
1997 AIK Sveriges flagg 1 Allsvenskan 4 0
1998 AIK Sveriges flagg 1 Allsvenskan 18 2
1999 Colorado Rapids USAs flagg 1 Major League Soccer 18 1
2000 Colorado Rapids USAs flagg 1 Major League Soccer 18 2
2001 Djurgården Sveriges flagg 1 Allsvenskan 0 0
2001 Brommapojkarna Sveriges flagg 3 Division 2 Östra Svealand 2 2
2002 Brommapojkarna Sveriges flagg 2 Superettan 8 1


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ transfermarkt.com, Transfermarkt spiller-ID 101098, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Leif Ekstig (19. november 1986). «Har dagens fotboll plats för artisten Limpar?». Svenska Dagbladet. s. 27. 
  3. ^ Janne Bengtsson (3. november 1987). «Limpar bland Liverpoolarna». Svenska Dagbladet. s. 26. 
  4. ^ Mats Härdh (11. januar 1988). «Limpar till Roma?». Svenska Dagbladet. s. 25. 
  5. ^ «Anders på utflykt igen». Svenska Dagbladet. 21. januar 1988. s. 23. 
  6. ^ Nettavisen.no – Hva gjør du nå, Pål Lydersen?[død lenke] (Av Roy Kvatningen. Publisert 1. februar 2005, besøkt 27. august 2010)
  7. ^ Mats Härdh (15. juni 1997). «Brommapojkarnas anbud kunde Limpar inte nobba». Svenska Dagbladet. s. 32. 
  8. ^ Mats Härdh (17. april 1997). «AIK kan inte räkna med Limpar». Svenska Dagbladet. s. 29. 
  9. ^ «Kampen om Limpar över». Svenska Dagbladet. 16. november 2000. s. 26. 
  10. ^ Anders Lindblad (21. november 2000). «Limpar bar utsatt för vandalisering». Svenska Dagbladet. s. 20. 
  11. ^ Anders Lindblad (22. november 2000). «AIK-spelarna stöttar Limpar». Svenska Dagbladet. s. 18. 
  12. ^ Jan Majlard (22. mars 2001). «Limpar lämnar Djurgården». Svenska Dagbladet. s. 17. 
  13. ^ «Limpar klar för Brommapojkarna». Svenska Dagbladet. 26. april 2001. s. 21. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]