Anders Fogh Rasmussen

Anders Fogh Rasmussen
Født		26. januar 1953 (60 år) Ginnerup i Danmark
Ektefelle		Anne-Mette Rasmussen
Yrke		Cand.oecon.
Parti		Venstre
NATOs generalsekretær
1. august 2009 –
Forgjenger		Jaap de Hoop Scheffer
Danmarks statsminister
27. november 2001 – 5. april 2009
Regjering		Anders Fogh Rasmussen I, II, III
Forgjenger		Poul Nyrup Rasmussen
Etterfølger		Lars Løkke Rasmussen
Danmarks økonomiminister
18. desember 1990 – 19. november 1992
Regjering		Schlüter IV
Forgjenger		Niels Helveg Petersen
Etterfølger		Thor Pedersen
Danmarks skatteminister
10. september 1987 – 18. desember 1990
Regjering		Schlüter II, III
Forgjenger		Isi Foighel
Etterfølger		Peter Brixtofte
Anders Fogh Rasmussen på Commons

Anders Fogh Rasmussen (født 26. januar 1953 i Ginnerup, Danmark) er en dansk politiker. Rasmussen er formann for det danske politiske partiet Venstre og var mellom 27. november 2001 og 5. april 2009 Danmarks statsminister. Han er dermed den lengst sittende statsminister fra Venstre og den eneste som har sittet kontinuerlig i tre valgperioder. I perioden 10. september 1987 til 18. desember 1990 var han Danmarks skatteminister, og fra 18. desember 1990 til 19. november 1992 var han skatteminister og økonomiminister.

Den 4. april 2009 ble Rasmussen utnevnt til generalsekretær for NATO. På et pressemøte umiddelbart etter offentliggjorde Rasmussen at han dermed ville trekke seg som Danmarks statsminister. Rasmussen tiltrådte posten som NATOs generalsekretær 1. august 2009, og inntar dermed en stilling som betraktes som den høyeste stilling oppnådd av en dansk politiker noensinne.

Bakgrunn og tidlig karrière

Anders Fogh Rasmussen ble født den 26. januar 1953 i Ginnerup (Nørre Djurs kommune). Hans foreldre er gårdeier Knud Rasmussen og Martha Rasmussen (født Fogh). Han heter Rasmussen til etternavn, og har morens pikenavn, Fogh, som mellomnavn. Når han ikke omtales med fullt navn skal han altså korrekt omtales som «Rasmussen».

Rasmussen vokste opp i landsbyen Hvidding ved Hammershøj, mellom Randers og Viborg. Han gikk på språklig-samfunnsfaglig linje ved Viborg Katedralskole, og fullførte gymnaset i 1972. Deretter studerte han samfunnsøkonomi ved Aarhus Universitet, hvor han avla embedseksamen som cand. oecon. i 1978.

Han har vært politisk aktiv det meste av sitt liv. Rasmussen stiftet Liberal Ungdom på Viborg Katedralskole og var formann der i perioden 1970–1972. Rasmussen var medlem av representantskapet for Nørgaards Højskole, Bjerringbro, 1984–1987 og igjen fra 1993. Han var konsulent i Håndværksrådet 1978-1987. Han var også medlem av representantskapet for Sparekassen i Skals i perioden 1985–1987. Rasmusen var fra 1993 medlem av bestyrelsen for Skals Håndarbejdsskole.

Han var medlem av forretningsutvalget i Dansk Ungdoms Fællesråd i perioden 1976–1978. Rasmussen var medlem av LOFs landsstyrelse i perioden 1979–1981, og medlem av representantskapet for Byggeriets Realkreditfond i perioden 1986–1987 og for Forsikringsselskabet Østifterne i 1987. Han var medlem av bestyrelsen for investeringsforeningen Andelsinvest i 1987 og igjen fra 1995. Han var medlem av Pristalsnævnet i perioden 1982-1987, av Overfredningsnævnet i perioden 1985-1987 og av Landsskatteretten, Lønningsrådet og Udetillægsnævnet i perioden 1986-1987. Rasmussen var også medlem av Nationalbankens representantskap i perioden 1996–2001 og av Nationalbankens bestyrelse i perioden 1998-2001.

Rasmussen var landsformann for Venstres Ungdom i perioden 1974-1976. Han var medlem av Venstres hovedbestyrelse 1973-1978 og igjen fra 1984. Han var formann for Venstres opplysningsutvalg fra 1984 og nestformann for Venstres landsorganisasjon fra 1985. Han var medlem av Folketingets finansudvalg i perioden 1982-1987, mens han var nestformann i perioden 1994-1998. Han var nestformann for Folketingets boligudvalg i perioden 1981-1986 og for Folketingets politisk-økonomiske udvalg i perioden 1993-1998. Han var medlem av folketingsgruppens bestyrelse i to perioder, først fra 1984 til 1987 og igjen fra 1992 til 2001. I tillegg var han formann i perioden 1998-2001. Han var Venstres politiske ordfører i perioden 1992-1998. Rasmussen var nestformann i Udenrigspolitisk Nævn 1998-2001.

Han har blant annet skrevet bøkene Opgør med skattesystemet, 1979, Kampen om boligen, 1982, og Fra Socialstat til Minimalstat, 1993. Han var medforfatter til bøkene Den truede velstand, 1980, Slaget om landsbyen, 1981, Liberal Ungdom gennem 75 år, 1983, Handelen år 2000, 1985, Bolig og økonomi, 1987, Danmark år 2000, 1987, og Arbejdslyst og velfærd – en umulig cocktail?, 1993.

Han var Venstes kandidat i Viborg amt (sideordnet) fra 1973, i Kjellerupkretsen fra 1974, i Viborgkretsen 1977-1999 og i Glostrupkretsen fra 1999.

Statsminister (2001-2009)

Utenrikspolitikk

Irakkrigen

Som statsminister var Rasmussen en ivrig støttespiller av den amerikansk-ledete invasjonen av Irak i 2003. Som i de fleste andre europeiske landene møtte han betydelig motstand, både i folketinget og i befolkningen generelt. Påfølgende meningsmålingene viste den danske befolkningens holdning var splittet i saken. En demonstrant klarte å komme inn i Folketinget i perioden før krigen, der han kastet rød maling på statsministeren mens han ropte «Du har blod på dine hænder». I månedene etter den innledende fasen av krigen deltok danske tropper i den multinasjonale styrken stasjonert i Irak. Om lag 550 danske soldater var stasjonert i Irak fra 2004 og inn til 2007, først ved «Camp Dannevang» og senere i «Camp Einherjer», begge i nærheten av Basra. Da kontingenten av tropper ble trukket tilbake i august 2007 ble den ikke erstattet, og Danmark flyttet fokuset til ikke-militær støtte rundt Bagdad. Den offisielle grunnen var at den irakiske regjeringen skulle nå selv kunne håndtere sikkerheten i Basra-området. Kritikere av Rasmussen hevder at tilbaketrekningen var motivert av en fallende innenlandsk støtte til krigen.

I 2004 kom Rasmussens regjering under kritikk basert på spørsmål om hvor mye etterretning man hadde med hensyn til irakiske masseødeleggelsesvåpen. Regjeringen holdt høringer i Folketinget og ble tvunget til å publisere klassifiserte rapporter som de hadde konsultert, om sannsynligheten for eksistensen av ulovlige våpen i Irak. Mens Blair og Bush-administrasjonene har vært gjenstand for kritikk over lengre perioder på grunn av at de hadde konsultert tvilsom etterretning, klarte Rasmussen å unngå en potensiell regjeringskrise. Dette er sannsynligvis hovedsakelig fordi forslagene vedtatt av Folketinget som autoriserte utplasseringen av danske tropper i Irak, var basert på et grunnlag av at Irak fortsatte å nekte å samarbeide med FNs våpeninspektører i strid med vedtakene til FNs sikkerhetsråd. Utstasjoneringen av danske tropper var således ikke formelt basert på en påstand om at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen.

NATOs generalsekretær

Nominasjon

De første spekulasjonene om Rasmussens kandidatur som NATOs generalsekretær kom frem da Financial Times den 12. februar 2009 nevnte den danske statsministeren som mulig kandidat til topposten i NATO. Få dager etter ble spekulasjonene forsterket da den danske politiske kommentatoren Hans Engell den 13. februar uttalte at Rasmussen innen en måned ville bli utnevnt til NATOs generalsekretær. Snart fikk Rasmussens kandidatur oppbakking fra Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Italia. Da USA den 21. mars meddelte at de også ville støtte Rasmussen så utnevnelsen til at være på plass. I Norge støttet både statsminister Jens Stoltenberg og Fremskrittspartiet med Siv Jensen i spissen den danske statsministerens kandidatur. Men da det kreves konsensus blant alle medlemslandene i NATO om hvem som skal etterfølge Jaap de Hoop Scheffer i posten som generalsekretær, og alle land dermed har vetomakt, viste det seg å være et problem mellom Rasmussens kandidatur og et av medlemslandene. I Tyrkia uttalte topprådgivere i landets regjeringsparti og statsminister Recep Tayyip Erdoğan at Tyrkia ikke ville akseptere Rasmussen. Dette skulle skyldes hans håndtering av, og hans lave popularitet i den muslimske verden etter, Muhammed-krisen. En annen begrunnelse for den tyrkiske motstanden var at den kurdiske TV-stasjonen Roj, som ifølge Tyrkia er et talerør for terrororganisasjonen PKK, hadde hatt mulighet for å sende fra København selv om Tyrkia siden 2005 hadde krevet TV-stasjonen stengt. Spekulasjonerne om Tyrkias motstand ble dog avvist da Tyrkias president Abdullah Gül ved et pressemøte den 27. mars uttalte: «Vi er ikke imot noen personer, heller ikke Rasmussen, hvis han blir kandidat». Dermed mente mange analytikere at veien var ved å være banet for Rasmussen, som hadde avvist sitt kandidatur gjentatte ganger, men etter Tyrkias aksept av ham endret han sin uttalelse til: «ingen kommentarer».

Den 2. april 2009 erklærte Rasmussen sitt kandidatur til generalsekretærposten i NATO etter måneder med spekulasjoner. Innen åpningen av NATOs jubileumstoppmøte i Strasbourg/Kehl gikk den tyske forbundskansleren Angela Merkel fredag den 3. april tungt ut med støtte til Rasmussen, og slo nærmest fast at en avgjørelse ville komme i løpet av kvelden. Men til tross for bred støtte blant de andre medlemslandene fortsatte Tyrkia åpent å blokkere for Rasmussen som neste generalsekretær. Den tyske forsvarsministeren Franz Josef Jung uttalte at Tyrkia truet med å nedlegge veto mot Rasmussen, og gjorde det klart at saken likevel kunne bli utsatt. Også ifølge amerikanske diplomatkilder var det ikke sikkert at det ville bli noen avgjørelse i saken på toppmøtet, ettersom USA ikke hadde hastverk i saken. De andre NATO-landene fortsatte utover kvelden og natten mellom den 3. og 4. april lørdag morgen med å legge press på Tyrkia, blant annet var det hemmelige forhandlinger mellom USAs president Barack Obama, Tyrkias president Abdullah Gül og Rasmussen. Toppmøtet ble ytterligere forsinket på grunn av striden, og planlagte pressemøter ble forsinket i flere timer. Obama tok personlig hånd om saken, og holdt flere samtaler med Abdullah Gül parallelt med det egentlige toppmøtet. Fra tyrkisk side sluttet man å nevne Muhammed-karikaturene, og fokuserte nå kun på problemet om den danske sendetillatelsen til Roj TV. Klokken 14.45 fikk Rasmussen fortalt at han har full støtte, da president Gül langt om lenge hadde bøyd seg for det massive presset noen minutter før.

Toppmøtet sluttet som en suksess, og i en pressekonferanse klokken 15.20 den 4. april ble Anders Fogh Rasmussen presentert av avtroppende generalsekretær de Hoop Scheffer som NATOs nye generalsekretær på NATOs egen tv-kanal, som Danmark hadde finansiert en stor del av.

I pressekonferansen sa han at «Jeg er dypt beæret over å bli valgt som den neste generalsekretær, og jeg vil gjøre mitt ytterste for å leve opp til den tillit mine kolleger har gitt meg. I dag er en historisk dag. Ikke bare fordi en danske oppnår posten, men først og fremst fordi vi feirer 60-årsdagen for den mest suksessfulle fredsbevegelsen i verden noensinne.» Han nevnte at samarbeidet med den muslimske verden og Afghanistan ville bli hans viktigste utfordringer.

Utmerkelser

Anders Fogh Rasmussen er tildelt en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke. Han ble 7. april 2009 tildelt Dannebrogordenens storkors. I 2002 mottok han Fortjenstmedaljen i gull. Han har videre mottatt Trestjerneordenen (Latvia), Litauens fortjenstorden, Republikken Polens fortjenstorden, Eikekroneordenen (Luxembourg), Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Fortjenstordenen (Portugal), Nordstjerneordenen (Sverige), Pedro Joaquin Chamorro-ordenen (Nicaragua), Rubén Darío-ordenen (Nicaragua), Stara Planina-ordenen (Bulgaria), Stjerneordenen (Romania) og Sydkorsordenen (Brasil).

Privatliv

Han er gift med Anne-Mette Rasmussen, som er pedagog. Paret er bosatt i Nærum. Sammen har de tre barn. Deres eldste, Henrik Fogh Rasmussen, har markert seg som deltaker i samfunnsdebatter, blant annet med boken Amerikanske Tilstande.

Som amatørsyklist har Rasmussen fullført en del av den beryktede Alpe d'Huez-trinnet av Tour de France i 2008, dagen etter det profesjonelle løpet fant sted. Hans deltakelse på Le Tour skjedde etter invitasjonen av den tidligere danske syklisten Bjarne Riis. Rasmussen er også en mosjonsløper, og han invitert sine Facebook-støttespillere til å løpe sammen med ham.

Bibliografi

• Opgør med skattesystemet (1979).
• Kampen om boligen (1982).
• Fra socialstat til minimalstat (1993)
• Vera og Benefica (2006)

Bidrag til bøker

• Den truede velstand (1980).
• Slaget om landsbyen (1981).
• Liberal Ungdom gennem 75 år (1983).
• Handelen år 2000 (1985).
• Bolig og økonomi (1987).
• Danmark år 2000 (1987).
• Arbejdslyst og velfærd – En umulig cocktail? (1993).

Skrevet om Anders Fogh Rasmussen

• Larsen, Thomas: Anders Fogh Rasmussen – I godtvejr og storm, biografi, Forlaget Gyldendal (2001), ISBN 978-87-02-01958-2.
• Kragh, Anne Sofie:Fogh – Historien om en statsminister, biografi, Forlaget People's Press (2004), ISBN 87-91293-27-8.

Eksterne lenker

• Folketinget.dk: Anders Fogh Rasmussen
• Portrett i Morgenbladet

Se også

• Liste over Danmarks statsministre