Anders Bratholm

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Anders Bratholm
Født7. jan. 1920[1][2]Rediger på Wikidata
Christiania
Død8. juli 2010[3][2]Rediger på Wikidata (90 år)
Bærum
BeskjeftigelseJusprofessor, journalist Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.jur. (1948)
dr.juris (1958)
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
NasjonalitetNorge
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
UtmerkelserRettssikkerhetsprisen (2006)
Humanistprisen (1990)
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo
FagfeltStrafferett

Anders Bratholm (født 7. januar 1920 i Kristiania, død 8. juli 2010 i Bærum[4]) var en norsk jurist.

Han tok examen artium i 1940 og juridisk embetseksamen i 1948. Etter praksis som dommerfullmektig og studieopphold i USA, ble han universitetsstipendiat ved Universitetet i Oslo i 1952. Han fikk den juridiske doktorgrad i 1958 med avhandlingen Pågripelse og varetektsfengsling. Etter noen år som sekretær i Fengselsstyret, ble han utnevnt til professor i rettsvitenskap i 1960, en stilling han hadde frem til han nådde aldersgrensen i 1990.

Under krigen levde Bratholm i dekning på et titall forskjellige steder og slapp unna tyskernes arrestasjon av studentene i 1942. Før han fullførte juss-studiet hadde han også erfaring som pressemann. Han var en av redaktørene i Avantgarden fredssommeren 1945, og redaktør av Dagningen fra 1945 til 1947. Han var i alle år en ivrig deltaker i samfunnsdebatten og i 1962 grunnla han det juridiske tidsskrift Lov og Rett der han var redaktør frem til 1990.

Bratholms juridiske felt var først og fremst strafferetten som han underviste i ved universitetet. Han var formann i Straffelovkommisjonen i en årrekke og medlem av en rekke andre offentlige utvalg. I forbindelse med de såkalte politivoldsakene i Bergen på 1970-tallet, ble Bratholm engasjert som leder av et offentlig granskningsutvalg, og utvalget konkluderte med at det hadde forekommet betydelig voldsanvendelse overfor arrestanter ved Bergen politikammer.

Et annet av Bratholms hovedinteressefelt var barns rettigheter, og han var aktiv for å få gjennomført ordningen med et Barneombud.[5]

Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1994 og var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1963. [6] [7]

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • 1957 Pågripelse og varetektsfengsel (doktoravhandling)
  • 1973 Sivil rettergang skrevet sammen med Jo Hov
  • 1980 Strafferett og samfunn
  • 1983 (1.utg.)/ 1990 (2.utg) Spesiell strafferett skrevet sammen med Johs. Andenæs
  • 1986 Politivold. Omfang – årsaker – forebyggelse
  • 1991 Straffeloven I skrevet sammen med Magnus Matningsdal
  • 2008 Anders Bratholm, Ståle Eskeland«Justismord og rettssikkerhet» – 287 sider – ISBN 978-82-15-01149-3

Priser og utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Merkedager : fødselsdager, stiftelsesdatoer, begivenheter, urn.nb.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w689478d, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Anders Bratholm er død». 9. juli 2010. Arkivert fra originalen 29. juni 2011. Besøkt 23. august 2011. 
  5. ^ «Portrett: Anders Bratholm» (pdf). april 2004. Besøkt 23. august 2011. 
  6. ^ NRK (9. juli 2010). «Anders Bratholm er død». NRK. Besøkt 25. januar 2019. «Han var også medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1963 og ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Bratholm tok juridisk embetseksamen i Oslo i 1948. Før det var han redaktør av avisen Dagningen på Lillehammer fra 1945 til 1947.» 
  7. ^ «Artikkel: Minnetale over professor Anders Bratholm». www.dnva.no. Arkivert fra originalen 26. januar 2019. Besøkt 25. januar 2019. «Status og æresbevisninger smykket han seg ikke med, men må vite – han ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og mottok Fritt Ords Honnørpris, Human-Etisk Forbunds Humanistpris. Jeg hadde selv den store glede å stå bi da Anders i 2002 ble æresdoktor ved Universitetet i Bergen.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forrige mottaker:
Odd Grythe
Vinner av Humanistprisen
Neste mottaker:
Nini Haslund Gleditsch