Andematbregnefamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Andematbregner (azolla)
Azolla caroliniana
Azolla caroliniana
Vitenskapelig(e)
navn
:
Azollaceae, Azolla
Norsk(e) navn: Azollaceaefamilien, Azollaceae
Hører til: Salvinales,
bregneplanter,
karplanter,
landplanter
Antall arter: 7
Habitat:
Utbredelse: tempererte og subtropiske strøk
Arter:
Andematbregne (Azolla filiculoides) spiller en viktig rolle i teoriene om Azollahendelsen i eocen.
Azolla som dekker Canning River i vestre Australia.

Andematbregner (latin: Azollaceae) omfatter en familie av akvatiske flytebregner, med én eneste slekt (undergruppe) av denne familien som er andematbregneslekten (Azolla). Slekten har 7 arter, og på engelsk heter de «Mosquito ferns»

Andematbregnene vokser i tropene og subtropene inkl Amerika og Asia, og er ikke funnet med sporer i nord-Europa. I Norge gjøres det av og til funn av arten andematbregne (Azolla filiculoides) i grøfter og dammer (Oslo 1927, Klepp 1995, Stokke 2001), men planten tåler ikke vinteren her.

Det er ikke uvanlig innen moderne botanisk taksonomi å henregne Azollaceae-familien som en underfamilie til familien Salviniaceae, under gruppen Salvinales innenfor klassen av bregneplanter[1]

Artene er små, spesialiserte og likner mest på arter av andematfamilien. Plantene flyter i vannet på bladene, og røttene henger løst ned i vannet. Plantene lever i symbiose med den blågrønne algen Anabaena azollae, som binder nitrogen fra luften og tilfører Azolla dette.

Planten kan doble sin biomasse på en halv uke, og kolonisere store ferskvannsområder på kort tid. begrensningen settes av tilgangen på fosfor, et mineral som plantene også er avhengige av. Planten kan produsere antocyanin og få vannoverflaten til å anta dyprød farge.

Plantene tåler verken frost eller saltvann. De har både kjønnet formering, og ukjønnet formering gjennom deling. Kjønnet formering ved hann- og hunnsporer skjer ved heterospori.

Bruk[rediger | rediger kilde]

På grunn av bindingen av nitrogen, har plantene vært brukt som naturlige gjødseltilskudd i mer enn 1 000 år i Kina, og brukes fortsatt slik i Asia. Plantene har også mye vitaminer og proteiner (aminosyrer), og brukes stadig oftere som fôr til husdyr..[2]

Azolla-hendelsen[rediger | rediger kilde]

En teori framsatt av forskere ved Universitetet i Utrecht hevder at en kraftig global oppvarming med sterk drivhuseffekt satte inn i eocen for om lag 49 millioner år siden (Azolla-hendelsen), men at den sterke oppblomstringen av Azolla i ferskvann som fulgte av dette, medførte at store mengder karbondioksid ble tatt opp av disse plantene, og reverserte drivhuseffekten.[3]

Arter[rediger | rediger kilde]

For en mer utfyllende taksonomi, se: Bregneplanter og Salvinales

De 7 artene i denne gruppen omfatter:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Smith, A. R., K. M. Pryer, et al. (2006). «A classification for extant ferns», i Taxon 55(3).
  2. ^ P. Kamalasanana Pillai, S. Premalatha and S. Rajamony. Azolla – A sustainable feed substitute for livestock. LEISA India. Besøkt 14. januar 2008.
  3. ^ Tim Appenzeller, «Great Green North», artikkel i National Geographic, mai 2005.
Commons Commons: Category:Salviniaceae – bilder, video eller lyd