Andematbregne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Andematbregne
Andematbregne
Vitenskapelig(e)
navn
:
Azolla filiculoides
Lam., 1783
Norsk(e) navn: Andematbregne
Hører til: Andematbregnefamilien, Salvinales,
bregneplanter,
karplanter,
landplanter
Se også: Andemat.

Andematbregne (latin: Azolla filiculoides) er en art av akvatiske flytebregner. På engelsk kalles den «Mosquito fern»

Planten flyter i vannet på bladene, og røttene henger løst ned i vannet. Den lever i symbiose med den blågrønne algen Anabaena azollae, som binder nitrogen fra luften og tilfører Azolla dette.

Andematbregne er en flyte- og akvarieplatne fra tropene og subtropene. Den er svært liten, med gaffelgreinet stengel og to-fliket blad i to rekker. Den øverste bladfliken er grønn og besatt med noe hår, mens den nedre bladfliken er gjennomskinnelig for lys.

Planten kan doble sin biomasse på en halv uke, og kolonisere store ferskvannsområder på kort tid. Begrensningen settes av tilgangen på fosfor, et mineral som plantene også er avhengige av. Planten kan produsere antocyanin og få vannoverflaten til å anta dyprød farge.

Plantene tåler verken frost eller saltvann. De har både kjønnet formering, og ukjønnet formering gjennom deling. Kjønnet formering ved hann- og hunnsporer skjer ved heterospori. Kromosomtallet (n) er 22 eller 23.

Andematbregne er ikke funnet med sporer i nord-Europa, men det gjøres av og til funn av arten i grøfter og dammer (Oslo 1927, Klepp 1995, Stokke 2001). Den tåler ikke vinteren her.

Bruk[rediger | rediger kilde]

På grunn av bindingen av nitrogen, har plantene vært brukt som naturlige gjødseltilskudd i mer enn 1 000 år i Kina, og brukes fortsatt slik i Asia. Plantene har også mye vitaminer og proteiner (aminosyrer), og brukes stadig oftere som fôr til husdyr.[1]

Azolla-hendelsen[rediger | rediger kilde]

En teori framsatt av forskere ved Universitetet i Utrecht hevder at en kraftig global oppvarming med sterk drivhuseffekt satte inn i eocen for om lag 49 millioner år siden (Azolla-hendelsen), men at den sterke oppblomstringen av Azolla i ferskvann som fulgte av dette, medførte at store mengder karbondioksid ble tatt opp av disse plantene, og reverserte drivhuseffekten.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ P. Kamalasanana Pillai, S. Premalatha and S. Rajamony. Azolla – A sustainable feed substitute for livestock. LEISA India. Besøkt 14. januar 2008.
  2. ^ Tim Appenzeller, «Great Green North», artikkel i National Geographic, mai 2005.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Lid, Johannes, D. T. Lid, Reidar Elven (red), Norsk Flora, Det norske Samlaget, 7.utgåva, Oslo 2005, side 139.
Commons Commons: Category:Salviniaceae – bilder, video eller lyd