And Your Bird Can Sing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«And Your Bird Can Sing»
Album Revolver
Artist, band The Beatles
Utgitt 5. august 1966
Innspilt Abbey Road Studios
26. april 1966
Sjanger pop, rock
Lengde 2.01
Plateselskap Parlophone
Låtskriver(e) Lennon/McCartney
Produsent(er) George Martin

«And Your Bird Can Sing» er en sang av den engelske rockegruppen The Beatles, og ble første gang utgitt på deres album Revolver i 1966. Sangen ble skrevet av John Lennon med hjelp fra Paul McCartney på mellomversene. Arbeidstittelen var «You Don't Get Me».

Lennon har senere referert til sangen som «skrekkelig» og «et venstrehåndsarbeid» og kalte den «en tom eske med flott innpakningspapir». I et stort intervju med magasinet Playboy uttalte Lennon kort før sin død at han selv vurderte denne sangen som sin dårligste noensinne, med unntak av «Dig a Pony».

Innspillingen har den samme særegne gitarlyden som preger resten av albumet Revolver, og innledes med en karakteristisk tostemmig gitarintro spilt av George Harrison og Paul McCartney.

Personell[rediger | rediger kilde]

Innspillingen ble gjort den 26. april 1966 med følgende instrumenter:

  • John Lennon: Vokal og elektrisk gitar
  • Paul McCartney: Annenstemme, bass og elektrisk gitar
  • George Harrison: Tredjestemme og elektrisk gitar
  • Ringo Starr: Trommer og Tamburin
  • Alle bidro med håndklapping

En tidligere versjon av sangen ble gitt ut på samlealbumet Anthology 2 i 1995. Her bidrar George på sin 12 strengers Rickenbacker-gitar og versjonen er en smule inspirert av gruppa The Byrds. Grunntonen er i D-dur (mens versjonen på Revolver går i E-dur). Det som er spesielt med dette opptaket er at John Lennon og Paul McCartney legger på vokal. En av dem smatter inn i mikrofonen og dette er sannsynligvis årsaken til at de begge bryter ut i latter mens opptakeren går. Opptaket er fra 20. april 1966.

Betydning av teksten[rediger | rediger kilde]

Ordet «bird» i teksten kan oppfattes som sleng for «dame» slik «rype» er sleng for dame på norsk.

Det finnes forskjellige forslag til hvem teksten er rettet mot:

  • En går ut på at Lennon fleiper med Rolling Stones' vokalist Mick Jagger på grunn av hans forhold til Marianne Faithfull som på dette tidspunktet hadde nettopp startet sin sangkarriere. Denne teorien kan man muligens se bort ifra da disse sannsynligvis ikke hadde startet forholdet sitt ennå.
  • Paul McCartney er et annet forslag. Da The Beatles ble introdusert for marihuana av Bob Dylan i 1964 skal McCartney ha ytret en del om «seven levels» (syv nivåer), «seven wonders» (syv undrer) i teksten. Senere ble dette fleipet en del med innad i gruppen. Ankepunktet er at McCartney hjalp til med mellomversene og ville helt sikkert satt foten ned dersom teksten handlet om ham. Et annet faktum at hans kjæreste var Jane Asher som var skuespillerinne og ikke sangstjerne.
  • Bob Dylan er ytterligere en kandidat da han hadde forhold til visesangeren Joan Baez.
  • Sist finnes kandidaten Frank Sinatra. Forfatter Jonathan Gould mente i sin bok Can't Buy Me Love (2007) at Sinatra ofte brukte uttrykket «bird» om seg selv og andre. Uten at Gould nevner kilde, mener han at Lennon var forferdet over at Sinatra vant Grammy for både Beste Album og Beste Mannlige Vokalist for 1965. Da vant han med albumet September of My Years framfor både Rubber Soul av the Beatles og Bob Dylans Highway 61 Revisited. Denne teorien holder mål da Grammy-prisen gikk av stabelen 15. mars 1966, rundt en måned før innspillingen av «And Your Bird Can Sing». Dessuten hadde Sinatra en pressemelding for et TV-show hvor målgruppen var folk som var «tired of kid singers wearing mops of hair thick enough to hide a crate of melons» – «trøtte av guttesangere som hadde bolleklippet hår tykt nok til å skjule meloner». I tillegg hadde Sinatras datter, Nancy Sinatra, startet opp sin karriere og hun var definitivt en «bird» i 1966. Hennes hit «These Boots Are Made For Walkin'» ble lansert i februar 1966, før «And Your Bird Can Sing» ble innspilt.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Turner, Steve: A Hard Day’s Write: The Stories Behind Every Beatles’ Song, Harper, New York: 1994

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]