And I Love Her

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«And I Love Her»
Singel med The Beatles
Album A Hard Day's Night
A-side «And I Love Her»
B-side «If I Fell»
Format 7"
Artist, band The Beatles
Utgitt 20. juli 1964 (USA)
Innspilt Abbey Road Studios
25.-27. februar 1964
Sjanger Rock/pop
Lengde 2:31
2:37 (utvidet utgave)
Plateselskap Parlophone (UK)
Låtskriver(e) Paul McCartney/John Lennon
Produsent(er) George Martin
Plassering(er)
  1. 12 (US Billboard Hot 100)
The Beatless kronologi
«I'll Cry Instead»
(US-1964)
«And I Love Her»
()
«Matchbox»
(US-1964)

«And I Love Her» er en sang innspilt av The Beatles og er det femte sporet på deres tredje album, A Hard Day's Night. Sangen er skrevet av Paul McCartney og John Lennon og den ble innspilt den 27. februar 1964.

Den ble lansert 20. juli 1964 sammen med «If I Fell» som en singel fra plateselskapet Capitol Records i USA der den nådde nummer 12 på den amerikanske Billboard-listen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Paul McCartney skrev overraskende få låter i første halvdel av 1964, og grunnen kan ha vært at han var helt oppslukt i sin nye kjæreste, Jane Asher. Hun inspirerte ham til å lage noen av de fineste og mest romantiske ballader i Beatles-katalogen.

«And I Love Her» var den første av disse – en melodi fremført i et smakfullt, akustisk arrangement med gitarer som hadde mer til felles med Andrés Segovia enn Chuck Berry. Det tok imidlertid tre dager å komme frem til det arrangementet som passet sangen best. Første forsøk, 25. februar, ble gjort med full besetning – kassegitar, elektrisk gitar, bass og trommer.

Denne versjonen, som kan høres på Anthology 1, skaper en totalt annerledes stemning, spesielt i solopartiet, hvor George Harrisons innsats på en 12-strengers Rickenbacker utmerker seg. Versjonen mangler varme og subtilitet sammenlignet med det mer kjente resultatet som ble utgitt, men opptaket er likevel en viktig «reservedel» i Beatles-katalogen. Elektriske gitarer og dominerende trommer klarer ikke å overdøve den sterke melodien til McCartney.

Dagen etter denne halvelektriske innspillingen byttet Ringo Starr trommesettet ut med bongotrommer, og George hentet frem en nylongstrengsgitar, men det var først på den tredje dagen at bandet klarte å finne den rette stemningen.

Stil[rediger | rediger kilde]

Likheten mellom «And I Love Her» og «Till There Was You» var stor, og slett ikke tilfeldig. Paul sang dem begge, og viste med denne komposisjonen at han var i stand til å skrive ballader så gode som noen. Han hadde den samme evnen som Lennon (og senere Harrison) til å «signere» sangene sine med detaljer som skilte dem fra andres komposisjoner. På «And I Love Her» var det strofen i slutten av hvert vers som skilte seg ut – den ble hengende igjen i luften som om den ventet på ledsagende linje, slik sangeren ventet på sin elskede. En annen detalj som skapte variasjon, var at solopartiet ble flyttet en halvtone til G Moll. Igjen fulgte George vokalmelodien slavisk på gitaren, men i motsetning til forsøket på «I Should Have Known Better», fungerte det denne gangen perfekt.

Senere tid[rediger | rediger kilde]

«And I Love Her» ble tidlig en av de mest tolkede Beatles-låter, men det tok nesten 30 år før komponisten våget å gjøre en soloversjon. Den var selvskreven på repertoaret da Paul McCartney laget sin Unplugged (The Official Bootleg) i 1991, men de som forventet seg ren plankekjøring av en gammel favoritt, fikk seg en positiv overraskelse: McCartney tonet tempoet ned til det halve av originalen og skapte en nesten sakral stemning i duett med Hamish Stuart. De gamle mesterene tok innersvingen da man minst ventet det.

Innspilling[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]