Analytisk kjemi
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Analytisk kjemi er den delen av vitenskapen som driver metodeutvikling for økt forståelse av kjemisk komposisjon og struktur av materielle prøver, både i væsker og faste stoffer. Analytisk kjemi deles gjerne inn i organisk og uorganisk analytisk kjemi på grunn av studier på henholdsvis organiske og uorganiske forbindelser. Kromatografi står sentralt innen analytisk kjemi.
Innhold |
Fagdisipliner innen analytisk kjemi[rediger]
- Kvalitativ uorganisk analyse bestemmer innholdet av kjemisk grunnstoff eller uorganisk forbindelse i et prøvemateriale.
- Kvalitativ organisk analyse bestemmer innholdet av funksjonell gruppe eller organisk forbindelse i et prøvemateriale.
- Kvantitativ analyse (kjemi) bestemmer mengden av et gitt grunnstoff eller forbindelse i et prøvemateriale.
Analytisk kjemi fokuserer enten på analyseresultatene i seg selv eller de analytiske metoder som benyttes.
Analytiske formål[rediger]
- Bioanalytisk kjemi
- Materialanalyse
- Kjemisk analyse
- Miljøanalyse
- Rettskjemi
Analysemetoder[rediger]
- Spektroskopi
- Massespektrometri
- Spektrofotometri og Kolorimetri
- Kromatografi og Elektroforese
- Krystallografi
- Mikroskopi
- Elektrokjemi
Se også[rediger]
Denne kjemirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
