Amy Chua

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Amy Chua
Født26. okt. 1962[1]Rediger på Wikidata (61 år)
Champaign
BeskjeftigelseJurist, skribent, universitetslærer, samfunnsøkonom, jurist Rediger på Wikidata
Utdannet vedHarvard College
Harvard Law School
EktefelleJed Rubenfeld
FarLeon Ong Chua
NasjonalitetUSA
UtmerkelserGrotius Lectures

Amy Chua og døtrene Sophia og Louisa

Amy Chua (forenklet kinesisk: 蔡美儿, tradisjonell kinenisk, 蔡美兒, født 26. oktober 1962 i Champaign i Illinois) er professor i jus ved Yale Law School. Hennes spesialområde er internasjonale forretningstransaksjoner, jus og utvikling, etniske konflikter samt jus og globalisering. I 2011 utga hun ei boka Battle Hymn of the Tiger Mother om barneoppdragelse basert på egne erfaringer som vakte stor oppmerksomhet og ble en bestselger.

Bakgrunn og karriere[rediger | rediger kilde]

Amy Chua ble født i Champaign i Illinois av etnisk kinesiske foreldre som var innvandret fra Filippinene. Familien flyttet til Indiana og deretter til California da Amy Chua var åtte år der faren Leon Ong Chua arbeidet som professor i fysikk ved University of California, Berkeley. Chua avla den juridiske doktorgraden ved Harvard Law School i 1987, der hun også var redaktør for Harvard Law Review.

Etter studiene var hun praktiserende advokat innen selskapsrett før hun ble ansatt ved Duke Law School. Fra 2001 har hun undervist ved Yale Law School.

Bøker[rediger | rediger kilde]

I 2003 utga Chua boka World On Fire: How Exporting Free Market Democracy Breeds Ethnic Hatred and Global Instability.[2][3] Den tar for seg fenomenet med økonomisk dominerende minoriteter i en del land og hvordan dette kan forårsake etniske konflikter og vold. Markedsøkonomi og demokrati kan etter Chuas mening bidra til å øke slike konflikter, ved at markedsøkonomi kan gi ytterligere fremgang for grupper som allerede er rike, samtidig som demokrati øker de politiske konfliktene mellom minoritet og majoritet som kan utarte til vold og noen ganger folkemord.[4]

Som eksempel på økonomiske dominerende minoriteter nevner Chua etniske kinesere på Filippinene som utgjør 3 % av befolkningen og kontrollerer 70 % av økonomien. Etniske kinesere i Indonesia, Burma, Thailand, Laos, Malaysia og Vietnam er også i varierende grad økonomisk dominerende. Andre eksempler på økonomisk dominerende minoriteter som hun nevner er kroater i tidligere Jugoslavia, jøder i Russland, hvite i Latin-Amerika og blant annet tutsier, iboer, kikuyuer, indere og libanesere i Afrika. På regionalt nivå betrakter hun jøder i Midtøsten som en økonomisk dominerende minoritet og på globalt plan amerikanere.

I 2011 utga Chua boka Battle Hymn of the Tiger Mother. Et utdrag av boka ble først publisert i The Wall Street Journal med tittelen «Why Chinese mothers are superior».[5] Her beskriver hun episoder fra hennes egen barneoppdragelse hvor hun la sterk vekt på å stille krav om at barna skulle prestere på et høyt nivå i skolearbeid og fritidsaktiviter. Artikkelen i Wall Street Journal vakte sterk oppmerksomhet, både positiv og negativ. Spesiell oppmerksomhet vakte en episode hvor hun legger stor vekt på å få sin datter Louisa til å mestre et pianostykke ved blant annet å nekte jenta drikke og å gå på toalettet inntil hun behersker stykket. Episoden avsluttes med at Louisa til slutt behersker stykket og strålende fornøyd ønsket å gjenta å spille det. Amy Chua mente etterpå at mange lesere hadde mistet ironien teksten var skrevet med og at det framgår av boka at hun endret barneoppdragelse etterhvert. Artikkelen og boka medførte en debatt om hvorvidt en krevende østasiatisk barneoppdragelse var bedre enn en liberal vestlig.[6] En grunnleggende forskjell på typisk kinesisk og typisk vestlige foreldre mener Chua er at kinesiske foreldre går ut ifra at barna er robuste, mens vestlige foreldre er redd for å skade barnas psykiske helse. Dette gjør at kinesiske foreldre stiller strengere krav og har et mer direkte språk overfor dem.[7]

Amy Chuas eldste datter Sophia forsvarte mora. Sophia avsluttet videregående skole i 2011 og kom inn på både Harvard og Yale. Hun valgte Harvard.

Kåringer[rediger | rediger kilde]

In 2011 ble Amy Chua kåret til en av de hundre mest innflytelsesrike personene i verden av tidsskriftet Time, samme år var hun med på Foreign Policys liste over globale tenkere og ble kåret til en Atlantic Monthly Brave Thinker.[8]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.imdb.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Martin Jacques: The power of the ethnic minority The Guardian, 21. februar 2004
  3. ^ Michelle Goldberg: World On Fire” by Amy Chua Salon, 13. januar 2003
  4. ^ Bryan Caplan: Reflections on World on Fire Econlog, 28. februar 2011
  5. ^ Amy Chua: Why Chinese Mothers Are Superior Wall Street Journal, 8. januar 2011
  6. ^ Tiger Mother: Are Chinese Moms Really So Different? Arkivert 20. oktober 2012 hos Wayback Machine. Time, 14. januar 2011
  7. ^ Maureen Corrigan: Battle Hymn of the Tiger Mother NPR, 11. januar 2011
  8. ^ About Amy Chua Arkivert 16. mai 2015 hos Wayback Machine. Hjemmeside, hentet 15. oktober 2012

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]