Amherstsendeferden

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lord Amherst

Amherstsendeferden var et mislykket diplomatisk handelspolitisk fremstøt fra Storbritannias side overfor Kina i 1816. Oppdraget ble gitt av prinsregent Georg IV i hans fars navn, kong Georg III.

Britene hadde store store forhåpninger til denne sendeferden, ledet av William Pitt Amherst. Det var det første britiske forsøk siden den mislykkede Macartney-sendeferden av 1792/93 på å etablere regulære handelsforbindelser med Qingkeiserriket Kina.

Sendeferden gikk i land i Kina i Tianjin, ikke langt fra hovedstaden Beijing. Ettersom William Pitt Amherst allerede i forkant nektet å utføre kowtow foran en dragefigur som var ment å symbolisere den kinesiske keiser, var utsiktene til noe gjennombrudd små. Amherst hadde på sin side så forlangt at en av de utsendte mandariner skulle knele ned på ett ben foran et portrett av den britiske konge, noe som ble nektet.

Også Macartney hadde i sin tid nektet å gjøre kowtow, og dette var en av grunnene til at han hadde feilet.

Jiāqìng-keiseren

Da Amherst-sendeferden ankom Beijing, og de reisende var slitne og fremdeles i sine nedsvettede og tilskitnede reiseklær, forlangte det keiserlige hoff umiddelbart at Amherst skulle innfinne seg til keiserlig audiens. Den utslitte Amherst nektet, og oppgav først at han var trett, deretter at han var syk. Jiaqing-keiseren sendte da straks en hofflege til Amherst. Denne meldte så tilbake til keiseren at Amherst bare simulerte.

Keiseren gav da uttrykk for spontant raseri, og nektet å motta Amherst i noen audiens overhodet. Han forviste sendefølget fra hovedstaden.

Uten å ha kunnet utrette noe av sitt oppdrag måtte Amherst så forlate Kina.

Hans skip, Alceste, drog først langs Koreas og Ryukyuøyenes kyster før det satte skipet mot England. Men det gikk på et undervannsskjær i Gasparstredet i 1817. Amherst og en del av hans skipbrudne ledsagere ble reddet fra båtene og bragt til Batavia, og derfra ble det sendt ut en ekspedisjon for å berge resten. Han dro så hjem med et annet skip. På veien var han innom St. Helena og hadde der flere samtaler med den forviste fangen Napoleon der.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anthony Webster: Gentlemen Capitalists: British Imperialism in Southeast Asia, New York:Tauris Academic Studies, 1998 ISBN 1-86-064171-7.

Eksterne lenkere[rediger | rediger kilde]