Amfissa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
GreeceAmfissa
Άμφισσα
Amfissa apopsi.jpg
Utsyn over Amfissa
Beliggenhet
Amfissa ligger i Hellas
Amfissa
Amfissa på kartet over Hellas
Periferi Delfi
Prefektur Fokis
Befolkning 9 248 (2001) (Kallikratis[1])
Areal 315 174 km²
Befolkningstetthet 29/km²
Postnummer 331 00
Bilnummer AM
Hjemmeside www.amfissa.gr

Amfissa (gresk: Άμφισσα) er en by og en tidligere kommune i Fokis i Hellas. Siden reformene i lokalstyre av 2011 er den en del av kommunen Delfi, av hva den er setet og en kommunal enhet.[1] Den er også hovedstaden i regionale enheten Fokis. I middelalderen var byen også kjent som Salona (gresk: Σάλωνα).

Amfissa er lokalisert på nordenden av gårdsbrukene på Krissosletten og ligger mellom to fjell, Giona i vest og Parnassos i øst. Byen i selv er omgitt av olivenskoger og ligger sør for Lamia, nordvest for Livadeia og Delfi, 13 km nord for havnen Itea, 30 km nord for Desfina, nordøst for Nafpaktos og øst for Lidoriki. Byen har tilgang til den greske riksveien 27 og tilsvarende forbinder GR-48 byen til Lidoriki.

Navnets opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Det er antatt at byens navn er avledet fra det antikke greske verbet αμφιέννυμι (amfiennymi), i betydningen «omgitt», forklart ved at den er omgitt av fjellene Giona og Parnassos. I gresk mytologi er Amfissa, datter av Makareos, sønn av Aiolos, og elskerinne av guden Apollon, som ga sitt navn til byen.

I løpet av den latinske okkupasjonen på 1200-tallet ble en festning bygd over byen, og den ble først kalt for Salona, og etter hvert ble det også betegnelsen på byen.[2]

Det er tre folkelige, populære etymologier for navnet og ingen av dem er riktige:

  • Det er avledet fra ordet salos (σάλος), i betydningen «riste», da regionen ofte er preget av jordskjelv.
  • Det er forvanskning av ordet Saloniki (Thessaloniki), etter som kongen av Thessaloniki, Bonifacius av Montferrat, omdøpte den til Amfissa.
  • Det er en forvanskning av begrepet esalona (εσάλωνα), benyttet i jordbruk for å bety «innlandsk treskegulv».

I 1833 ble det opprinnelige navnet på byen, Amfissa, brukt på nytt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Oldtiden[rediger | rediger kilde]

Amfissa har vært bosatt sin oldtiden og var den fremste byen til de ozoliske Lokris, en region bosatt av den antikke greske stammen av lokrierne. Det var den største og mest kjente byen i Lokris, vakkert bygget og lå 120 stadia fra Delfi. Geografen Pausanias i hans bok Beskrivelser av Hellas nevner denne byens eksistens ved gravene til Amfissa og Andraimon. Han nevner også et tempel for Athene på byens akropolis med en stående statue i bronse som det ble sagt hadde blitt fraktet fra Troja av Thoas (sønn av Andraimon), en mytologisk konge av Aitolia. Byens borgere feiret mysteriene til ære for anakterguttene, hvilket kan ha vært dioskurene, korybantene eller kabirene. I Amfissa var også graven til Gorge, hustru av Andraimon, og et tempel for legeguden Asklepios.

Kvinnene i Amfissa, av Lawrence Alma-Tadema og Laura Theresa Alma-Tadema (1887).

Funn fra flere arkeologiske utgravninger har vist at byen hadde utviklet sin handel med Korint og andre byer i nordvestlige Peloponnes mot slutten av 700-tallet f.Kr. Amfissa var organisert som et polis på 600-tallet f.Kr. og framgang i kunstartene og i handelen i minst tre århundrer framover. Deler av murene i byens akropolis er datert tilbake til 600- og 500-tallet f.Kr. I 653 f.Kr. utvandret deler av befolkningen i Amfissa til sørlige Italia og grunnla byen Lokroi epizephyrioi, eller Locri som den ble hetende. Amfissas kalender skiller seg fra andre byer i nabolaget,[3] ved at fire månedene hadde navnene Argestyon, Panigyrion, Amon og Pokios. Byens mynter ble gjenkjent av hodet til Apollon på den ene siden, og inskripsjonen ΑΜΦΙΣΣΕΩΝ («Amfissere»), et spydhode og et kjevebein fra kalydonsk bjørn, og enten en stjerne eller druer på motsatt side.[4]

Etter det greske nederlaget for perserne i slaget ved Thermopylene i 480 f.Kr., invaderte de persiske troppene Fokis, Lokris, Doris og Boiotia. Da Amfissa hadde et godt befestet akropolis, kunne byen ta imot andre fokier som søkte beskyttelse. I løpet av peloponneskrigen kjempet Amfissa på Spartas side, og førte andre nabobyer samme veg. Byens styreform var oligarisk, tilsvarende som i Sparta, men under Perikles' i Athen ble det gjort noen forsøk på å etablere demokrati, men det feilet. Ti av arkontene ("herskere", tittel på den høyeste embetsstillingen) er kjent med navn fra inskripsjoner som er funnet i Delfi: Theagenes fra Menandros, Voriadas, Karixenos, Aristodamos fra Damon, Dorotheos, Euarkos, Arkedamos, Aristodamos fra Epinikos, Karixenos og Aristarkos.

I 426 f.Kr. kom den spartanske general Eurylokos til Delfi mens han var på vei til Nafpaktos. Han sendte et bud til Amfissa med ordre om at de måtte løsrive seg fra Athen og la ham passere gjennom deres land. Han krevde også gisler og overtalte andre byer om å gjøre det samme. Etter peloponneskrigen var byen allierte med Theben. I 395 f.Kr. oppmuntret Theben byen til å samle inn skatt fra områder som både Lokris og Fokis gjorde krav. På grunn av dette invaderte lokerne Lokris og herjet området og dets metropolis, Amfissa. Som et resultat av dette overgrepet ble Fokis angrepet av Amfissa sammen med andre fra Lokris, og Thebnen. Fokis sendte bud til sin allierte, Sparta, og det utløste den korintiske krig hvor Amfissa var på samme side som Athen, Argos, Korint og Theben.

I løpet av den tredje hellige krig i 356-346 f.Kr. kultiverte Amfissa, da allierte med Theben, en del av området Krissosletten som tilhørte Delfi og opprettet keramikkverksteder i Kirra. I 339 f.Kr. ga athenerne forgylte skjold til Apollontempelet i Delfi med inskripsjoner som var fornærmende overfor thebanerne. Theben provoserte den fullmektige fra Amfissa til å motsette seg dette offeret. Aeskines, Athens fullmektige, motsa amfisserne, og henviste til deres ulovlige handlinger på de hellige landområdene til orakelet i Delfi til det amfiktyoniske forbund. Det fikk Filip II av Makedonia til å gripe inn i saken. I 338 f.Kr. angrep Filip og ødela Amfissa, forviste store deler av byens befolkning og ga området til Delfi. Det ble kjent som den fjerde hellige krig. Senere det samme året, motivert av Demosthenes, ble et forbund mellom Athen og Theben organisert for å bekjempe Makedonia. Amfisserne og andre lokrere ble med.

Middelalderfestningen Salona ("Orias").

Amfisserne greide å bygge opp igjen sin by og få den tilbake til sin tidligere posisjon, men i 322 f.Kr. ble den beleiret av en Aleksander fra Aitolia. I 279 f.Kr. gikk 400 hoplitter fra Amfissa sammen med andre fra Aitolia for å forsvare Delfi mot keltiske barbarer som hadde invadert Hellas. Senere forsterket Amfissa og Aitolia sine gamle bånd, og i 250 f.Kr. gikk byen med det aitoliske forbund som en venn og slektning av aitolerne. I 245 f.Kr. angrep Aratos, strategos fra det akhaiske forbund, Amfissa og ødela byen, men de to fiendtlige forbundene gikk sammen med den romerske general Titus Quinctius Flamininus i å angripe Filip V av Makedonia, og etter at de hadde seiret over den makedonske kongen, utropte Titus Amfissa sammen med en rekke andre byer som frie og uavhengige, og således fritatt fra romersk skatt. Da aitolierne innså at romerne egentlig hadde til hensikt å underlegge seg Hellas og herske over dem, appellerte de til Antiokos III den store, konge av det hellenistiske Selevkideriket i Syria. Romerne ved general Manius Acilius Glabrio angrep øyeblikkelig, først Lamia og marsjerte deretter videre mot Amfissa og begynte beleiringen av byen i 190 f.Kr. Byens innbyggere hadde tillit til sitt akropolis og deres forsvarsmurer, men det var åpenbart at de til sist ville bukke under for de overlegne kreftene til den romerske hæren. Da ble Manius Acilius erstattet av Lucius Cornelius Scipio Asiaticus. Athen grep inn og forhindret videre beleiring av Amfissa, og oppnådde dernest fred mellom de to sidene.

I perioden mellom år 174 og 160 f.Kr. ble Amfissa ødelagt flere ganger i stridene mellom proromerske aitolere og byens nasjonalister. Da Octavianus grunnla byen Nikopolis til minne over hans seier over Marcus Antonius og Kleopatra i slaget ved Actium i september 31 f.Kr., sendte han aitolere til den nye byen, men mange av dem dro isteden til Amfissa. I denne perioden nevner Plutark en lege fra Amfissa ved navn Filotas.[5] På 100-tallet var Amfissa en framgangsrik by som ekspanderte utenfor sine bymurer og hadde en befolkning på 70 000 i 180 f.Kr. i henhold til Pausanias. Det ble også sagt at et par århundrer senere, under styret til Diokletian (236-311), hadde byen en utmerket akvedukt.

Middelalderen[rediger | rediger kilde]

Tidlig i middelalderen ble Amfissa herjet fra utenlandske barbarer som invanderte Hellas, blant annet vestgotere og hunere. I 451 hadde byen antagelig et bispesete og i 530 lot keiser Justinian I den store byene på Krissosletten befeste og utarbeidet festningen i Amfissa. Den bysantinske geografen Hierokles nevnte Amfissa på 500-tallet i sitt verk Synekdemos som en av byene i eparkene i Hellas innenfor det bysantinske riket og som var styrt av en visekonsul i Athen.[6]

Siden midten av 800-tallet hadde nye invasjoner, nå av bulgarere, herjet regionene i Fokis og beleiret Amfissa flere ganger, men de største skadene kom i 996 da Samuil av Bulgaria ødela byen og drepte innbyggerne. I 1059 kom tyrkiske patzinakere til regionen og beleiret byen. Mange av innbyggerne skjulte seg i grotter i området for å unngå å bli mishandlet og drept. I 1147 kom normannere til regionen, men etterlot Amfissa uten å skade, kanskje også for at byen hadde tapt seg mye grunnet tidligere angrep.

I 1205, etter det fjerde korstog og etableringen av det latinske riket, erobret kongen av Thessaloniki, Bonifacius av Montferrat, det sentrale Hellas. Amfissa ble da sete for et herreskap under Thomas I d'Autremencourt. Det er i denne perioden at de nye guvernørene bygget den mektige festningen Salona på det samme høyden hvor det tidligere akropolis sto. Det gamle navnet på byen ble erstattet av det nye navnet Salona, eller egentlig La Solefransk og La Solaitaliensk. I 1311 erobret det katalanske selskap sentrale Hellas og styrte over det i mer enn åtti år.

Osmansk tid og uavhengighet[rediger | rediger kilde]

Nikos Mitropoulos heiser flagget i Salona. Maleri av erobringen av byen av greske frihetskjempere i 1821, av franske Louis Dupré.

Regionen ble erobret av osmanerne i 1394. I 1580 ødela et stor jordskjelv flere byer i Fokis, blant dem også Salona (Amfissa). Etter en periode da republikken Venezia styrte i tiden 1687 til 1697, havnet Salona igjen inn under osmanerne igjen. Flere utenlandske besøkende var innom byen som da hadde knappe 6000 innbyggere, en liten andel av hva den hadde i hellenistisk tid. Salona hadde mistet sin tidligere storhet og ingenting var igjen som minnet om byens storslagne fortiden i antikken. Mange besøkende misforsto og trodde det var byen Delfi eller Kirra. På 1700-tallet ble Salona sentrum for forberedelsene til en frigjøringskrig mot det osmanske tyrkiske undertrykkelsen i sentrale Hellas grunnet områdets sentrale lokalisering og nærhet til fjellene Giona og Parnassos.

I den greske selvstendighetskrigen ble Salona den første byen i sentrale Hellas som gjorde opprør. Det skjedde under lederskapet til Dimitrios Panourgias, Giannis Diovouniotis, Ioannis Gouras og dets biskop Isaiah som i samarbeid med Athanasios Diakos, Yannis Makriyannis og andre med opprinnelse i Fokis. Den 27. mars 1821 invaderte Panourgias byen og den 10. april erobret grekerne festningen Salona, den første festningen som havnet på greske hender, og utslettet den osmanske garnison på 600 menn. 15.–20. november 1821 ble et råd holdt i Salona hvor de fremste lokale lederne og militærsjefene deltok. Under ledelse av Theodoros Negris nedsatte de en urforfatning for regionen kalt «Lovlig orden for østlige kontinentale Hellas» (Νομική Διάταξις της Ανατολικής Χέρσου Ελλάδος), og etablerte et styrende råd, «Areopagos av østlige kontinentale Hellas», sammensatt av 71 betydelige personer fra østlige Hellas, Thessalia og Makedonia. Salona ble hovedstad for sentrale Hellas og et styre eksisterte helt fram til de muslimske osmanerne gjenerobret Hellas i 1825.

Kultur og severdigheter[rediger | rediger kilde]

Amfissa fra et postkort fra 1918 postcard.

Mye av byens kultur er resultatet av privat legater, blant dem Markidis, Giagtzis og Stallos. Landemerker er festningen Salona, også kjent som Oriafestningen, hvor det gamle akropolis sto. Det arkeologiske museum i Amfissa er verd å se. I katedralen er det veggmalerier av Spyros Papaloukas. Det finnes også flere mindre museer. I distriktet Karmaina blir det produsert tradisjonelle klokker. Kommunebiblioteket i Amfissa, som ble grunnlagt i 1957, har i tillegg til sin stor boksamling, også en imponerende samling med tradisjonelle malerier fra Fokis. Andre eldre steder er den bysantinske frelserkirken, bygd på 1000-tallet, det tidligkristne dåpskapellet fra 300-tallet står ved siden av katedralen. Enda eldre er Lykotrypa, en mykensk grav i den østlige enden av byen. Her finnes også et museum for folkeminne i Amfissa.

Det er også en teknisk skole (TEI) i byen, tilknyttet hovedskolen i Lamia. Byen er i dag kjent for sitt årlige karneval.

Kjente personer[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Kallikratis-loven» (PDF), den greske innenriksministeriet (gresk)
  2. ^ Bon, Antoine (1937): «Forteresses médiévales de la Grèce centrale» i: Bulletin de correspondance hellénique 61, s. 165.
  3. ^ «The Princeton Encyclopedia of Classical Sites». Perseus Project.
  4. ^ «Locris». Forum Ancient Coins.
  5. ^ Plutark: Parallel Lives, «Marcus Antonius» 28
  6. ^ «Hieroclis Synekdemos (Guide)». Soltdm.com.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Primærkilder
Sekundærkilder
  • Kalonaros, Petros (1997): History of Amfissa

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Amfissa – bilder, video eller lyd