USAs grunnlov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
USAs grunnlov, bilde av første side.

USAs grunnlov er den overordnede lov i Amerikas forente stater. Den ble vedtatt den 17. september 1787 ved kongressen i Philadelphia, Pennsylvania og senere ratifisert av delegater fra de ulike statene som dannet USA. I det delegater fra ni av de tretten statene hadde ratifisert dokumentet markerte det dannelsen av en union av selvstendige stater og en føderal regjering for å administrere unionen.

USAs grunnlov trådte i kraft den 4. mars 1789 og erstattet da den svakere unionen som hadde eksistert under konføderasjonsartiklene. USAs grunnlov er en av de eldste som fremdeles er i bruk (den eldste tilhører republikken San Marino) og den eldste føderale.

Grunnloven er blitt endret i alt 27 ganger siden 1789, siste gang i 1992. Grunnlovsendringene kalles amendments, og de ti første, kalt The Bill of Rights, trådte i kraft allerede i 1791. Åtte av disse ti endringene omhandler i stor grad borgernes rettigheter overfor statsmakten. Eksempler på rettigheter fastslått her er tros- og trykkefriheten, samt retten til en jury. Den niende grunnlovsendringen sier at selv om visse rettigheter er nevnt i Grunnloven, skal ikke det tolkes som at ikke folket også har andre rettigheter. Den tiende grunnlovsendringen sier at rettigheter som ikke er delegert til det føderale nivået er forbeholdt de respektive delstater eller folket.

Innhold

Eksterne lenker[rediger]

USAs Nasjonalarkiv[rediger]

Offisielle amerikanske kilder[rediger]

Uoffisielle nettsider[rediger]