USAs forsvarsminister

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
USAs forsvarsminister
Sittende
Lloyd Austin

siden 22. januar 2021
Typeminister
VirkeområdeUSA
Utpekes avUSAs president
i egenskap av regjeringssjef
Velges avUSAs president
Etablert17. september 1947
Første
embetsholder
James Forrestal
UnderlagtUSAs president
NestlederUSAs viseforsvarsminister
Flagg
Nettstedwww.defense.gov (en)[1]

USAs forsvarsminister (engelsk: Secretary of Defense) er et amerikansk føderalt embete i USAs regjering. Forsvarsministeren leder Forsvarsdepartementet og utpekes av USAs president, med godkjenning av Senatet. Forsvarsministeren fungerer som presidentens ledende militære rådgiver og tilhører en del av presidentens kabinett sammen med flere andre ministre fra andre føderale departementer.

Historie[rediger | rediger kilde]

Embetet ble grunnlagt i 1947 da Krigsdepartementet, Marinedepartementet og det nyopprettede Flyvåpendepartementet ble underlagt et felles departement kalt National Military Establishment (NME). NME endret navn til Department of Defense i 1949 fordi forkortelsen NME hadde den uheldige uttalelsen enemy (fiendenorsk). I den samme reorganiseringen ble arméministeren (tidligere krigsministeren), marineministeren og flyvåpenministeren underlagt i posisjoner under forsvarsministeren og fjernet fra presidentens kabinett.

Liste over USAs forsvarsministre[rediger | rediger kilde]

Det følgende er en kronologisk oversikt over USAs forsvarsministre fra og med førstemann James Forrestal, som startet i embetet i 1947 til dagens forsvarsminister.

Nr. Bilde Navn Delstatsopphav Periode Regjeringssjef
1 James Forrestal James Vincent Forrestal New York 17. september 1947 28. mars 1949 Harry S. Truman
2 Louis A. Johnson Louis Arthur Johnson Virginia 28. mars 1949 19. september 1950
3 George C. Marshall George Catlett Marshall jr. Pennsylvania 21. september 1950 12. september 1951
4 Robert A. Lovett Robert Abercrombie Lovett Texas 17. september 1951 20. januar 1953
5 Charles E. Wilson Charles Erwin Wilson Ohio 20. januar 1953 8. oktober 1957 Dwight D. Eisenhower
6 Neil H. McElroy Neil Hosler McElroy Ohio 9. oktober 1957 1. desember 1959
7 Thomas S. Gates Thomas Sovereign Gates Pennsylvania 2. desember 1959 20. januar 1961
8 Robert McNamara Robert Strange McNamara California 21. januar 1961 29. januar 1968 John F. Kennedy,
Lyndon B. Johnson
9 Clark M. Clifford Clark McAdams Clifford Kansas 1. mars 1968 20. januar 1969 Lyndon B. Johnson
10 Melvin R. Laird Melvin Robert Laird Nebraska 22. januar 1969 29. januar 1973 Richard Nixon
11 Elliot L. Richardson Elliot Lee Richardson Massachusetts 30. januar 1973 24. mai 1973
12 Schlesinger James Rodney Schlesinger New York 2. juli 1973 19. november 1975 Richard Nixon,
Gerald Ford
13 Rumsfeld Donald Henry Rumsfeld Illinois 20. november 1975 20. januar 1977 Gerald Ford
14 Harold Brown Harold Brown New York 21. januar 1977 20. januar 1981 Jimmy Carter
15 Caspar W. Weinberger Caspar Willard Weinberger California 21. januar 1981 23. november 1987 Ronald Reagan
16 Carlucci Frank Charles Carlucci III Pennsylvania 23. november 1987 20. januar 1989
17 Cheney Dick Cheney Wyoming 21. mars 1989 20. januar 1993 George H.W. Bush
18 Les Aspin Leslie Aspin jr. Wisconsin 21. januar 1993 3. februar 1994 Bill Clinton
19 William J. Perry William James Perry Pennsylvania 3. februar 1994 24. januar 1997
20 William S. Cohen William Sebastian Cohen Maine 24. januar 1997 20. januar 2001
21 Rumsfeld Donald Henry Rumsfeld Illinois 20. januar 2001 18. desember 2006 George W. Bush
22 Gates Robert Michael Gates Texas 18. desember 2006 1. juli 2011 George W. Bush,
Barack Obama
23 Panetta Leon Panetta California 1. juli 2011 27. februar 2013 Barack Obama
24 Hagel Chuck Hagel Nebraska 27. februar 2013 12. februar 2015
25 Ashton Carter Ashton Carter Pennsylvania 12. februar 2015 20. januar 2017
26 Jim Mattis James Mattis Washington 20. januar 2017 31. desember 2018 Donald Trump
27 Mark Esper Pennsylvania 23. juli 2019 9. november 2020
28 Lloyd Austin Georgia 22. januar 2021 Joe Biden

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.defense.gov, besøkt 1. februar 2021[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]