Amerikansk bulldog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Amerikansk bulldog
Amerikansk bulldog
Amerikansk bulldog
Hundetype bulldogg, molosser
Opprinnelse USA
Egenskaper familiehund, gårdshund, vakthund m.m.
Forventet livsløp 10-12
Størrelse stor (27-54 kg)
Passer for erfarne
Anerkjennelser
FCI Anerkjennes ikke
AKC Anerkjennes ikke
CKC Anerkjennes ikke
KC Anerkjennes ikke
UKC Guardian
Andre hunderaser
Alfabetisk raseliste
Gruppevis raseliste

Amerikansk bulldog er en hunderase som opprinnelig ble avlet som en brukshund; jakthund, vakthund og gårdshund med mer. Rasen oppsto i USA og er av molossertype.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

1800-tallet hadde mange europeiske innvandrere med seg sine hunder til USA. Amerikansk bulldog nedstammer fra slike hunder, blant annet engelsk bulldog, vokterhunder og store terriere.

Rasens endelige utforming domineres av tre linjer, selv om det finnes flere. Det hele kan sies å ha begynt på 1930-tallet, da John D. Johson begynte avl med denne hunden. På 1960-tallet ble dette fulgt opp av Alan Scott, som primært avlet på hunder som skulle jakte villsvin og vokte kuer i fjellene i sørstatene. Denne typen var derfor noe lettere enn Johsons hunder. På 1970-tallet startet også Joe Painter med avl av slike hunder. Disse linjene ble typisk ennå mer langbente enn Scotts. I dag kan de fleste hunder av denne rasen føres tilbake til disse tre linjene, som derfor kan kalles hovedlinjer.

Rasen ble først registrert av National Kennel Club under navnet Amerikansk Pit Bulldog i 1970, men den fikk senere navnet amerikansk bulldog for å unngå forvekslinger med Amerikansk Pit Bull Terrier. Før 1970 var typen også kjent under en rekke andre navn, som Southern white, Hill Bulldog, Country Bulldog, White Bulldog, English White og White English Bulldog.

Rasen anerkjennes ikke av de store internasjonale stambokregisterene, med unntak av United Kennel Club. Det finnes imidlertid organisasjoner som stambokfører rasen og som sanksjonerer utstillinger og show:

I Norge er det Norske Hunders Landsforbund (NHL) som stambokfører rasen og sanksjonerer utstillinger og show i samarbeid med ABKN (Amerikansk Bulldog Klubb Norge)[4][5]

Andre organisasjoner for amerikansk bulldogg[rediger | rediger kilde]

En liste over organisasjoner som stamboksfører/registrerer og anerkjenner rasen.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Amerikansk bulldog har små, høyt ansatte hengeører. Kroppen er robust, muskuløs og langstrakt. Skuldrene er brede og muskulaturen er hard. Skallen er bred og firkantet med vidstilte øyne. Snuten er muskuløs og kjevene kraftfulle. Halen er middels lang og avsmalnende.

Rasen varierer i størrelse og utfarging, men den likner engelsk bulldog. Hannene blir 58-68 cm i mankehøyde og veier omkring 34-54 kilo. Tispene blir 53-63 cm i mankehøyden og veier omkring 27-49 kilo. Farger er helhvit, spraglet med opptil 90 prosent pigmentering, spettet eller med røde (såkalt tan, brun eller rødbrun) pigmentlapper, med en del av det hvite på hodet.Pelsen er kort, tett og blank, dekkhårene er stive. Den trenger minimalt med stell.

Rasen trives best med mye fysisk mosjon og psykiske utfordringer. Den regnes som en god vakthund. Hundetypen passer best for mennesker som har solid erfaring med hund fra før.

Annet[rediger | rediger kilde]

Amerikansk bulldog er kjent fra filmen Den utrolige reisen av Walt Disney, der hunden «Chance» var av denne rasen.

Amerikansk bulldog er en kontroversiell hunderase. Noen mener at den bør forbys, på linje med andre forbudte hunderaser.[6] Engelske RSPCA advarte i 1999 om at amerikansk bulldogg kunne bli tatt inn til England for å bli brukt i kryssavl for å avle opp kamphunder.[7] RSPCA sier idag at problemet ikke er hunderaser, men uansvarlige hundeeiere -og oppdrett. I en uttalelse (9. mars 2010) sier de at de ønsker å fjerne forbudene til fordel for lover som setter fokus på hundeeierene.[8] Myndighetene i Gibraltar har erklært amerikansk bulldog som en farlig rase.[9] Rasen har blitt forbudt og fått restriksjoner flere steder i USA.[10]

Mange kynologer og forskere mener at forbud mot spesielle raser mangler faglig forankring. Norsk Kennel Klub støtter ikke slike raseforbud.[11] Dette begrunnes blant annet med at bittulykker med hunder i de fleste tilfeller kan henføres til et uansvarlig eller mangelfullt hundehold.[12]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]