American Exceptionalism

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Progress of America, Domenico Trojetti, 1875

American Exceptionalism er en teori som innrømmer USA en særstilling blant de utviklede industrinasjoner. Teorien ble på tidlig tidspunkt lest sammen med en annen særskilt amerikansk politisk selvforståelsesteori, om landets Manifest Destiny.

Sammendrag[rediger | rediger kilde]

Samtlige subsystemer i det amerikanske samfunn - landets forfatning, politikk, økonomi, rettsvesen, sosialsystem, religionsvesen og dets samfunnsovergripende verdisystem (ideologi) - må ifølge denne teorien forklares med faktorer som er helt spesifikke for USA og er vokst frem av landets historie. Her kan nevnes landets relativt nylige nasjonsbygging av europeiske innnvandrere, som derved frigjorde seg politisk, økonomisk og religiøst fra kolonialismen. Landet pionerer bygde et moderne laicistisk demokrati. Slaveriet, og avskaffelsen av slaveriet, og den amerikanske borgerkrig, skapte et eget kulturelt og sosialhistorisk bakteppe. Ingen krig er blitt utkjempet i landet siden annen halvdel av 1800-tallet. Alt dette har skapt betingelser som gjør det lite fruktbart å finne vesentlige paralleller med de faktorer som har preget de vesteuropeiske moderne samfunn.

Tocqueville og senere[rediger | rediger kilde]

Alexis de Tocquevilles verk De la démocratie en Amérique (to bind, Paris 1835/1840 - «Om demokratiet i Amerika») angis gjerne som et tidlig utgangspunkt for teorien om American Exceptionalism.

Et sitat fra dette verket (engelsk oversettelse) illustrerer dette:

Sitat The position of the Americans is therefore quite exceptional, and it may be believed that no democratic people will ever be placed in a similar one. Their strictly Puritanical origin, their exclusively commercial habits, even the country they inhabit, which seems to divert their minds from the pursuit of science, literature, and the arts, the proximity of Europe, which allows them to neglect these pursuits without relapsing into barbarism, a thousand special causes, of which I have only been able to point out the most important, have singularly concurred to fix the mind of the American upon purely practical objects. His passions, his wants, his education, and everything about him seem to unite in drawing the native of the United States earthward; his religion alone bids him turn, from time to time, a transient and distracted glance to heaven. Let us cease, then, to view all democratic nations under the example of the American people.[1] Sitat

American exceptionalism var knyttet til teorien om Manifest Destiny,[2] et uttrykk benyttet av de jacksonianske demokrater i 1840-årene for å fremme landnåmet av det som nå er de vestlige deler av De forente Stater (Oregon Territory, annekteringen av Texas, Mexicos avståelse av California og New Mexico og tilgrensende områder).

Etter de Tocquevilles nesten-bruk av uttrykket ble temaet alminneliggjort blant annet i skolebøker. Fra 1840-årene og henimot slutten av århundret ble McGuffey Readers solgt i 120 millioner eksemplarer og lest av de fleste amerikanske skoleelever. Skrabec (2009) fremholder at disse lesebøkene

«hailed American exceptionalism, manifest destiny, and America as God's country... Furthermore, McGuffey saw America as having a future mission to bring liberty and democracy to the world.»[3]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Selv om konseptet American exceptionalism lar seg datere til 1830-årene er selve ordsammensetningen først bevitnet i skrift ca 1930. Da dukker det paradoksalt opp i en tekst som fordømte tankegangen, i en tekst fra det amerikanske kommunistparti. Det gjengav på engelsk en kritikk fremført i 1929 av den sovjetiske leder Joseph Stalin mot de kommunistiske tilhengere av Jay Lovestones påstand om at Amerika representerte et unntak fra marxismens historiske lover (den historiske materialisme) «takket være landets naturressurser, industrielle kapasitet, og fravær av rigide klasseskiller».[4][5]

Et tidlig eksempel på uttrykket i bruk finner man i de amerikanske kommunisters nasjonalkongress i 1930 som erklærte at

«the storm of the economic crisis in the United States blew down the house of cards of American exceptionalism».[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Alexis de Tocqueville: Democracy in America, Vintage Books, 1945
  2. ^ February 15, 2007, NYT Manifest Destiny: A New Direction
  3. ^ Quentin R. Skrabec (2009). William McGuffey: Mentor to American Industry. Algora Publishing. s. 223. http://books.google.com/books?id=uiBkkpCRRg4C&pg=PA223. 
  4. ^ Albert Fried, Communism in America: A History in Documents (1997), p. 7.
  5. ^ The New American Exceptionalism, Donald E. Pease U of Minnesota Press, 2009 ISBN 0-8166-2783-5, ISBN 978-0-8166-2783-7 Length 246 pages p.10
  6. ^ How Joseph Stalin Invented American Exceptionalism, The Atlantic.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bacevich, Andrew (2008). The Limits of Power: The End of American Exceptionalism. Metropolitan Books. ISBN 0-8050-8815-6. 
  • Bender, Thomas (2006). A Nation Among Nations: America's Place in World History. Hill & Wang. ISBN 0-8090-9527-0. 
  • Dollinger, Marc. "American Jewish Liberalism Revisited: Two Perspectives Exceptionalism and Jewish Liberalism". American Jewish History (2002) 90#2 pp 161+. online at Questia
  • Dworkin, Ronald W. (1996). The Rise of the Imperial Self. Rowman & Littlefield Publishers. ISBN 0-8476-8219-6. 
  • Madsen, Deborah L. (1998). American Exceptionalism. University Press of Mississippi. ISBN 1-57806-108-3. 
  • Glickstein, Jonathan A. American Exceptionalism, American Anxiety: Wages, Competition, and Degraded Labor In The Antebellum United States (2002)
  • Ferrie, Joseph P. The End of American Exceptionalism: Mobility in the US Since 1850, Journal of Economic Perspectives (Summer, 2005)
  • Hellerman, Steven L. and Andrei S. Markovits (2001). Offside: Soccer and American Exceptionalism. Princeton University Press. ISBN 0-691-07447-X.  online version
  • Ignatieff, Michael ed. (2005). American Exceptionalism and Human Rights. Princeton University Press. ISBN 0-691-11647-4. 
  • Kagan, Robert (2003). Of Paradise and Power: America and Europe in the New World Order. Knopf. ISBN 1-4000-4093-0. 
  • Koh, Harold Hongju. "On American Exceptionalism" 55 Stan. L. Rev. 1479 (2003) online
  • Krugman, Paul (2007). The Conscience of a Liberal. W. W. Norton. ISBN 0-393-06069-1. 
  • Lipset, Seymour Martin (1997). American Exceptionalism: A Double-Edged Sword. W. W. Norton & Company. ISBN 0-393-31614-9. 
  • Lipset, Seymour Martin. The First New Nation. Basic Books, 1955.
  • Lipset, Seymour Martin. "Still the Exceptional Nation?" The Wilson Quarterly. 24#1 (2000) pp 31+ online version
  • Lloyd, Brian. Left Out: Pragmatism, Exceptionalism, and the Poverty of American Marxism, 1890–1922. Johns Hopkins University Press, 1997.
  • Noble, David (2002). Death of a Nation: American Culture and the End of Exceptionalism. University of Minnesota Press. ISBN 978-0-8166-4080-5. 
  • Restad, Hilde Eliassen, “Old Paradigms in History Die Hard in Political Science: U.S. Foreign Policy and American Exceptionalism,” American Political Thought (Notre Dame), (Spring 2012), 1#1 pp53–76.
  • Ross, Dorothy. Origins of American Social Science. Cambridge University Press, 1991.
  • Ross, Dorothy. "American Exceptionalism" in A Companion to American Thought. Richard W. Fox and James T. Kloppenberg, eds. London: Blackwell Publishers Inc., 1995: 22–23.
  • Shafer, Byron E. Is America Different?: A New Look at American Exceptionalism (1991)
  • Schuck, Peter H., James Q. Wilson, Eds. Understanding America: The Anatomy of an Exceptional Nation, 704pp, 2008, ISBN 978-1-58648-561-0
  • Soderlind, Sylvia, and James Taylor Carson, eds. American Exceptionalisms: From Winthrop to Winfrey (State University of New York Press; 2012) 268 pages; essays on the rhetoric of exceptionalism in American history, from John Winthrop's "city upon a hill" to the "war on terror".
  • Swirski, Peter. American Utopia and Social Engineering in Literature, Social Thought, and Political History. New York, Routledge (2011)
  • Tilman, Rick. "Thorstein Veblen's Views on American 'Exceptionalism': An Interpretation". Journal of Economic Issues. 39#1 2005. pp 177+. online version
  • Turner, Frederick Jackson Richard W. Etulain ed. (1999). The Significance of the Frontier in American History, in Does The Frontier Experience Make America Exceptional?. 
  • Tyrrell, Ian. "American Exceptionalism in an Age of International History", American Historical Review Vol. 96, No. 4 (Oct., 1991), pp. 1031–1055 in JSTOR
  • Voss, Kim. The Making of American Exceptionalism: The Knights of Labor and Class Formation in the Nineteenth Century (1993) online version
  • Wilentz, Sean. Against Exceptionalism: Class Consciousness and the American Labor Movement, 1790–1820, 26 Int'l Lab. & Working Class History 1 (1984)
  • Wrobel, David M. (1996). The End Of American Exceptionalism: Frontier Anxiety From The Old West To The New Deal. University Press of Kansas. ISBN 0-7006-0561-4. 

Primærkilder[rediger | rediger kilde]

  • Roberts, Timothy, and Lindsay DiCuirci, eds. American Exceptionalism (London: Pickering & Chatto, 2013). xl, 1425 pp. Reprints pamphlets, sermons, newspaper and periodical articles from colonial period to 1900

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]