Ambi Budd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Ambi Budd var et selskap grunnlagt av Edward Gowen Budd i Philadelphia, tidlig på 1900-tallet. Selskapet virksomhet i starten var komponenter til biler. Budd studerte ved universitetet i Pennsylvania og hans første arbeider var bilhjul fra stålplater fremfor ved støping. Denne teknologi utviklet seg så raskt at selskapet snart begynte med andre bildeler, som dører i presset stål. I 1912 startet Budd sitt eget selskap etter at han fant ut hvordan lage komplekse deler i presset stål. Med hjelp av selskpets sjefingeniør fikk selskapet store ordres, som f eks. karosseriet til Buick, senere kom Budd til å bygge karosserier for Cadillac, Chrysler, Delage, Citroën, Mercedes, Morris og Nash, såvel som dører til Ford Model T. I 1916 startet Budd også Budd Wheel Company som lagde hjul til Dodge I 1935 begynte selskapet å lage skivebremser, først for racerbiler, senere for ordinære biler.

På grunn av høy etterspørsel for deler til Ford Model T og A, åpnet Budd en ny fabrikk i Detroit i 1925.

Louis Renault brukte Budds patenter i Frankrike, noe som fikk rettslig etterspill, og han ble tvunget til å betale royalties. Andre som fikk lisensrettigheter var Peugeot, Simca, Tatra, Austin og Fiat.

Virksomheten vokser[rediger | rediger kilde]

I 1925 besøkte William Morris Budds fabrikk og da han kom hjem startet sin egen fabrikk i Coventry.

I Tyskland samarbeidet Budd med Arthur Müller og satte opp farikk for pressede stålplater, kalt "ABP" (Ambi Budd Presswerke) i de gamle fabrikklokalene til Rumpler og ble en vellykket leverandør av komponenter i presset stål. Budd eide 26% av Adlers aksjeer. Fabrikken var nærmeste nabo til den tyske fabrikken som monterte Chrysler.[1] Budd bygde også karosserier til de tidlige modeller av BMW så vel som tyske Ford. I 1943 måtte selskapet flytte under jorden på grunn av krigen med bombeangrep fra de allierte fly. De lagde også deler til Focke Wulf jagerfly, også karosserier til Volkswagen, Kübelwagen og Schwimmwagen. Fabrikken i Berlin be fullstendig utbombet under andre verdenskrig. Etter krigen endte Budds fabrikk i den russiske sektor og maskinene demontert. Sammen med verktøyet ble alt sendt til Sovjetunionen

Selskapet gikk sammen med Thyssen AG og Krupp AG i 1999 og ble en del av ThyssenKrupp

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 8. desember 2006. Besøkt 26. februar 2007.