Amber Heard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Språkvask: Tekst preget av håpløs maskinoversettelse.
Amber Heard
FødtAmber Laura Heard
22. apr. 1986[1][2][3]Rediger på Wikidata (37 år)
Austin (Texas, USA)[4][5]
BeskjeftigelseSkuespiller, filmskuespiller, fjernsynsskuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedSt. Michael's Catholic Academy
EktefelleJohnny Depp (2015–2017)[6][7]
Partner(e)Katherine García (2008–2012)[8]
Elon Musk (2016–2017)[9][10]
Valentino Lanús (2006–)
PartiDet demokratiske parti
NasjonalitetUSA
UtmerkelserYoung Hollywood Awards (2008)[11]
Texas Film Hall of Fame (2014)[11]
Spotlight Awards (2011)[11]
Aktive år2003–
IMDbIMDb
Amber Heard på Commons

Amber Laura Heard (født 22. april 1986 i Austin i Texas) er en amerikansk skuespiller. Etter flere små roller i film og TV hadde Heard sin første hovedrolle i skrekkfilmen All the Boys Love Mandy Lane (2006). Hun ble først kjent for sine biroller i handlingsfilmen Never Back Down (2008) og komedien Pineapple Express (2008). I de påfølgende årene var hun med i filmer som The Joneses (2009), The Ward (2010), The Rum Diary (2011), Drive Angry (2011), Machete Kills (2013) og Magic Mike XXL (2015). I 2017 ble Heard med i DC Extended Universe som den atlantiske dronningen Mera i superheltfilmene Justice League (2017), Aquaman (2018) og Zack Snyder's Justice League (2021). I tillegg til skuespill, har Heard vært en global talsperson for kosmetikkgiganten L'Oréal siden 2018. Hun driver også med aktivisme.

Heard var gift med skuespilleren Johnny Depp fra 2015 til 2017. Deres skilsmisse vakte betydelig medieoppmerksomhet da hun hevdet at han hadde vært voldelig gjennom det meste av forholdet deres. Han saksøkte henne for ærekrenkelse i 2019, etter at Heard skrev en kronikk om å være et kjent offer for vold i nære relasjoner. Han reiste også sak i England mot utgiverne av The Sun, for å ha fremsatt uriktige beskyldninger mot ham da de publiserte Heards kronikk. I 2020 avsa High Court of Justice of England and Wales i saken mellom Depp og The Sun. Depp tapte saken. Retten fant at i henhold til sivilprosessuelle regler var det ført tilstrekkelig bevis for at flertallet av Heards anklager mot Depp medførte riktighet.

Oppvekst[rediger | rediger kilde]

Heard ble født i Austin i Texas. Hennes foreldre er Patricia Paige (pikenavn Parsons), en internetforsker (1956–2020), og David Clinton Heard (født 1950), som eide et lite byggefirma.[12] Hun har en yngre søster, Whitney.[13] Familien bodde utenfor Austin.[14] Heards far jobbet med hester på fritiden, og hun vokste opp med å ri hester, jakte og fiske med han.[14] Hun var også med i skjønnhetskonkurranser, men som voksen har hun sagt at hun ikke lenger kan «støtte objektiviseringen».[14][15] I en alder av 17 år følte Heard seg ikke lenger komfortabel i «konservative, gudfryktige Texas»[14] og droppet ut av den katolske skolen hun gikk på for å førsøke seg på en skuespillerkarriere i Los Angeles.[12][13] Hun fullførte til slutt skolen gjennom et hjemmestudiekurs.[15]

Karriere[rediger | rediger kilde]

2003–2007: Tidlige roller[rediger | rediger kilde]

Heards første roller var i to musikkvideoer, Kenny Chesneys «There Goes My Life» og Eisleys «I Wasn't Prepared», og gjesteopptredener i TV seriene Jack & Bobby (2004), The Mountain (2004) og The O.C. (2005). Hun fikk sin første rolle i film i sportsdramaet Friday Night Lights (2004), etterfulgt av roller i Drop Dead Sexy (2005), North Country (2005), Side FX (2005), Price to Pay (2006), Alpha Dog (2006) og Spin (2007) og i en gjesterolle i en episode av politidramet Criminal Minds. Heard fikk sin første hovedrolle i den ukonvensjonelle slasher-filmen All the Boys Love Mandy Lane, som hadde premiere på Toronto internasjonale filmfestival i 2006, men ble ikke gitt ut i Europa før i 2008 og i USA før i 2013 på grunn av distribusjonsproblemer.[16][17][18]

I 2007 spilte Heard en av hovedkaraktere i The CW tenåringsdramaet Hidden Palms, som kanalen ville skulle erstatte sommerrepriser av andre serier rettet mot tenåringer. TV-serien hadde premiere i USA i mai 2007 og fikk blandede anmeldelser og lave seertall, noe som førte til at kanalen kun sendte åtte av de tolv planlagte episodene før de kansellerte serien.[19][20] Serien hadde premiere i Norge 12. august 2007 på TV3.[21] Samme året var Heard med i kortfilmen Day 73 with Sarah,[22] i tenåringsdramaet Remember the Daze og i en episode av Showtime serien Californication.[23]

2008–2016: Gjennombrudd[rediger | rediger kilde]

Heard ved 2009 Toronto International Film Festival

Heard fikk sitt gjennombrudd i 2008[24][25] med biroller i den Judd Apatow-produserte stoner-filmen Pineapple Express og i kampsport-dramaet Never Back Down, begge suksesser. Hun var også med i en adapsjon av Bret Easton Ellis' novelle The Informers (2008), men filmen gjorde det ikke bra hos kritikerne.[26] Det neste året var Heard med i filmen The Joneses (2009) sammen med David Duchovny og Demi Moore; Variety skrev at Heard «stjeler showet» fra Moore.[27] Bortsett fra en liten rolle i suksessen Zombieland (2009), var Heards filmer på denne tiden enten independent-filmer som kun fikk begrenset utgivelse —ExTerminators (2009), The River Why (2010), And Soon the Darkness (2010)[28]— eller skrekkfilmer —The Stepfather (2009) og The Ward.[29].

Heards første film i 2011 var Drive Angry, en overnaturlig actionthriller med Nicolas Cage.[30] Filmen fikk for det meste dårlige anmeldelser[31] og var ingen suksess hos publikum,[32] men filmkritikeren Roger Ebert skrev at hun gjorde alt hun kunne med karakteren sin, en servitør som blir viklet inn i en udødelig manns oppdrag om å redde datteren sin fra en kult.[33] Tidlig i 2011 var Heard også med i en episode av den britiske TV serien Top Gear.[34] Neste rolle var i NBCs The Playboy Club, en krimdramaserie om den originale Playboy nattklubben i 1960-tallets Chicago. Etter dårlige anmeldelser, seertall og protester fra både feminister[35] og konservative grupper,[36] ble serien kansellert etter at kun tre episoder hadde blitt sendt.[37] Heards tredje rolle i 2011 var som kjæresten av hovedrollen, spilt av Johnny Depp, i adapsjonen av Hunter S. Thompsons The Rum Diary (2011). Filmen var ikke en kommersiell suksess[38][39] og fikk blandede anmeldelser[40][41] fra anmelderne, som mente Heards karakter var underutviklet.[42][43][44] I 2011 var Heard også med i reklamekampanjer for motemerket Guess.[45][46]

Heard på premieren av The Rum Diary (2011)

Heard var så med i thrilleren Paranoia (2013), actionfilmen Machete Kills (2013) og satiren Syrup (2013). Ingen av de var en suksess, verken blant kritikerene eller publikum. 2011 var også året All the Boys Mandy Lane kom ut på kino i USA. Selv om filmen hadde blandede anmeldelser var Heards opptreden beskrevet som hennes «mest definitive til dags dato» av Los Angeles Times[47] og som «psykologisk interessant» av The Washington Post.[48] I 2014 hadde Heard en rolle i den kommersielt vellykkede action-thrilleren 3 Days to Kill.

I 2015 hadde Heard en rolle i komediedramet Magic Mike XXL, hvor hun spilte kjæresten til hovedrollen, spilt av Channing Tatum.[49] Som med forgjengeren, var filmen en stor suksess hos publikum.[50] Heard hadde også en liten birolle i Tom Hoopers periode drama Den danske piken (2015)[51][52] og en hovedrollene sammen med James Franco og Ed Harris i independent-krimthrilleren The Adderall Diaries (2015). Selv om anmeldelsene for sistnevnte var generelt negative, skrev Indiewire at Heard «viser mye potensial og har lykkes i et forsøk på å bli tatt mer seriøst.»[53] Hennes fjerde rolle i 2015 var med Christopher Walken i TV-filmen One More Time, som ble sendt på Starz. For rollen som sanger og låtskriver, tok hun sangtimer og lærte å spille piano og gitar.[54] Los Angeles Times kalte opptredenen hennes «suveren», og The Film Stage skrev at Heard gorde en «beundringsverdig jobb».[55][56]

I tillegg til de andre rollene hennes i 2015 spilte Heard den kvinnelige hovedrollen i London Fields, en adapsjon av Martin Amis' roman om en klarsynt som vet at hun kommer til å bli drept. Etter pressepremieren ved Toronto internasjonale filmfestival fikk Heard's opptreden svært negative anmeldelser,[57][58][59] og hun har senere sagt at «det var en av de vanskeligste filmene å filme, og det har vist seg å fortsatt være vanskelig...»[49] Kort tid etter den første visningen ble filmen trukket fra utgivelse på grunn av uenigheter mellom regissøren og produsentene, og på grunn av søksmål[a] ble ikke filmen utgitt før i 2018.[65][66][67][68] Heard ble nominert til Golden Raspberry Award for dårligste skuespillerinne for sin rolle i filmen.[69][70]

2017–nåtid: DC Extended Universe og andre prosjekter[rediger | rediger kilde]

Heard diskuterer Aquaman ved San Diego Comic-Con International i 2018.

I 2017 dukket Heard opp som en del av en ensemble-rollebesetning i Lake Bells independent-komedie I Do... Until I Don't og ble med i DC Extended Universe (DCEU) som Mera, Aquamans atlantiske dronning, i superhelt-filmen Justice League. Hun repriserte rollen året etter i Aquaman (2018) sammen med Jason Momoa, Nicole Kidman og Willem Dafoe, som markerte Heards første store rolle i en film produsert av et stort filmstudio.[13][71][72] Hun har uttalt at en av grunnene som tiltrakk henne til rollen, var at Mera er «en sterk, uavhengig, selvsikker superhelt i egenskap av seg selv»,[13] som avviser å bli kalt «Aquawoman» i stedet for sitt eget navn.[14] Aquaman ble den femte mest lønnsomme filmen i 2018 og den mest lønnsomme DCEU-filmen frem til det tidspunktet[73] Samme år ble Heard utnevnt til global ambassadør for kosmetikkgiganten L'Oréal.[14]

I 2019 hadde Heard biroller i independent-dramaene Her Smell sammen med Elisabeth Moss, og Gully.[74][75] Hennes eneste prosjekt som ble utgitt i 2020, var den postapokalyptiske miniserien The Stand, basert på Stephen Kings roman av samme navn.[76] Hun spilte rollen som Nadine Cross, en skolelærer som er blant de få overlevende etter en apokalyptisk pest. Medvirkende var også James Marsden, Odessa Young, Alexander Skarsgård og Henry Zaga. Serien hadde premiere på CBS All Access i desember 2020 og endte i februar 2021.[77] I 2021 repriserte Heards rolle som Mera i superheltenfilmen Zack Snyder's Justice League, en director's cut av 2017-filmen.[78] Hennes neste opptreden som Mera blir i oppfølgeren til Aquaman, som er planlagt å starte innspilling sommeren 2023.[79]

Aktivisme[rediger | rediger kilde]

Heard er en American Civil Liberties Union (ACLU) ambassadør[80][81] og en Human Rights Champion for Stand Up for Human Rights-kampanjen til FNs høykommissær for menneskerettigheter.[82] I mai 2019 holdt hun en tale til støtte for «SHIELD Act» på Capitol Hill og diskuterte sin opplevelse av å ha fått sine private nakenbilder hacket og distribuert på internet uten hennes samtykke i løpet av 2014 iCloud lekkasjene av kjendisbilder.

Heard skrev om sine opplevelser med vold i nære relasjoner i desember 2016-utgaven av magasinet Porter[83] og i en kommentarartikkel for The Washington Post i desember 2018.[84] I november 2019 publiserte The New York Times en kommentarartikkel skrevet av Heard om hevnporno.[85] Hun gjorde også en offentlig kunngjøring om vold i nære relasjoner for #GirlGaze Project.[86]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Heard kom ut offentlig på GLAADs 25-årsjubileum i 2010,[87] men har uttalt at «Jeg definerer ikke meg selv på en eller annen måte. Jeg har hatt vellykkede forhold til menn og nå en kvinne. Jeg elsker den jeg elsker. Det er personen som betyr noe.»[88] Om beslutningen hennes om å komme ut, sa hun: «Jeg tror at da jeg ble klar over min rolle i media, måtte jeg stille meg selv et viktig spørsmål 'Er jeg en del av problemet?' Og jeg tror at når millioner og millioner av hardtarbeidende, skattebetalende amerikanere blir nektet sine rettigheter og nektet likestilling, må du spørre deg selv hva som er faktorene som er et epidemiproblem, og det er hva dette er.»[87]

Heard var i et forhold med fotografen Tasya van Ree fra 2008 til 2012.[87][89] I 2009 ble Heard arrestert i delstaten Washington for forseelse av vold i nære relasjoner, angivelig etter å ha grepet van Ree og slått armen hennes. Det ble ikke tatt ut noen tiltale mot Heard. Politiet slettet lovlig registreringene av arrestasjonen i 2011 etter en anmodning, men tingretten i King County beholdt sine egne registreringer. I 2016 uttalte van Ree at Heard hadde blitt «urettmessig" anklaget og at hendelsen hadde blitt feiltolket og over-sensasjonalisert».[90][91]

I 2014 var Heard et av ofrene for iCloud lekkasjer av kjendisbilder, der hennes private nakenbilder ble hacket og distribuert uten hennes samtykke.[85]

Etter skilsmissen fra skuespilleren Johnny Depp, datet Heard gründeren Elon Musk i ett år, til tidlig i 2018.[13][92][93]

Forhold til Johnny Depp[rediger | rediger kilde]

Heard og Depp begynte å date i 2012 og ble gift i en sivil seremoni i februar 2015.[94][95][96] I april 2015 brøt Heard Australias biosikkerhetlover da hun mislyktes i å erklære henne og Depps to hunder i tollen da de fløy til Queensland, hvor han jobbet med en film.[97][98] Heard erkjente straffskyld for forfalskning av karantedokumenter og sa at hun hadde gjort en feil på grunn av søvnmangel.[99] Hun ble plassert på en $1000 en måneds god oppførsel kausjon for å ha produsert et falskt dokument.[100] Heard og Depp ga også ut en video der de beklaget sin oppførsel og oppfordret folk til å overholde biosikkerhetslovene.[100] The Guardian kalte saken for «den mest kjente kriminelle karantenesaken» i australsk historie.[100]

Heard søkte om skilsmisse fra Depp i mai 2016 og fikk et midlertidig besøksforbud mot ham. Hun hevdet i begjæringen at han hadde vært verbalt og fysisk voldelig gjennom hele forholdet, som regel mens han var påvirket av rusmidler.[101][102][103][104][101][105] Et forlik ble nådd i august 2016,[106] og skilsmisseprosessen ble avsluttet i januar 2017.[107] Heard droppet besøksforbudet, og de avga en felles uttalelse om at deres «forhold var lidenskapelig intenst og til tider ustabilt, men alltid preget av kjærlighet. Ingen av partene har kommet med falske anklager for økonomisk vinning. Det var aldri noen hensikt om å volde fysisk eller emosjonell skade.»[106] Depp betalte Heard et oppgjør på $7 millioner, som hun lovet å donere til ACLU[108] og Children's Hospital Los Angeles.[109][110]

I juni 2018,[111] saksøkte Depp News UK (NGN) for ærekrenkelse etter at The Sun hadde kalt ham en «konemishandler» i en artikkel i april 2018.[112][113] Heard var et sentralt vitne for NGN under den høyt omtalte rettssaken i juli 2020.[114] I november 2020 bestemte High Court of Justice at Depp hadde tapt ærekrenkelsessaken og avviste enhver forestilling om en bløff mot ham.[112][113] Dommen fant også at Heards karriere og aktivisme hadde blitt negativt påvirket av å gjøre overgrepet offentlig.[112][113] Depps anke om å oppheve dommen ble avvist i mars 2021.[115]

Tidlig i 2019 saksøkte Depp Heard for ærekrenkelse over en kommentarartikkel hun skrev om sine erfaringer med å forlate et voldelig forhold, som ble publisert av The Washington Post i desember 2018.[116][117] Depp hevdet også at Heard hadde vært overgriperen, og at påstandene hennes utgjorde en bløff mot ham.[117] Saken gikk for retten i Fairfax County, Virginia i 2022.[118] Depp vant saken.[119]

I august 2020 saksøkte Heard Depp og hevdet at han hadde koordinert «en trakasseringskampanje via Twitter og [ved] å organisere online-petisjoner i et forsøk på å få henne sparket fra Aquaman og L'Oreal».[120][121]

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Film[rediger | rediger kilde]

År Tittel Rolle Merknader
2004 Friday Night Lights Maria
2005 Side FX Shay
Drop Dead Sexy Candy
North Country Young Josey Aimes
2006 Price to Pay Trish
Alpha Dog Alma
All the Boys Love Mandy Lane Mandy Lane
2007 Spin Amber
Day 73 with Sarah Mary Kortfilm
Remember the Daze Julia Ford
2008 Never Back Down Baja Miller
The Informers Christie
Pineapple Express Angie Anderson
2009 ExTerminators Nikki
The Joneses Jenn Jones
Zombieland 406
The Stepfather Kelly Porter
2010 And Soon the Darkness Stephanie Også samprodusent
The River Why Eddy
The Ward Kristen
2011 Drive Angry Piper
The Rum Diary Chenault
2013 Syrup Six Også ansvarlig produsent
Paranoia Emma Jennings
Machete Kills Miss San Antonio
2014 3 Days to Kill Agent Vivi Delay
2015 The Adderall Diaries Lana Edmond
One More Time Jude
Magic Mike XXL Zoe
Den danske piken Ulla Paulson
2017 I Do... Until I Don't Fanny
Justice League Mera
2018 Her Smell Zelda E. Zekiel
London Fields Nicola Six Filmet i 2013
Aquaman Mera
2019 Gully Joyce
2021 Zack Snyder's Justice League Mera

TV[rediger | rediger kilde]

Year Title Role Notes
2004 Jack & Bobby Liz Episoden: "Pilot"
The Mountain Riley Episoden: "A Piece of the Rock"
2005 The O.C. Salesgirl Episoden: "Mallpisode"
2006 Criminal Minds Lila Archer Episoden: "Somebody's Watching"
2007 Californication Amber Episoden: "California Son"
Hidden Palms Greta Matthews 8 episoder
2010 The Cleveland Show Herself (voice) Episoden: "Beer Walk!"
2011 Top Gear Herself Episoden: "Episode #16.5"
The Playboy Club Bunny Maureen 7 episoder
2015 Overhaulin' Herself Episoden: "In Too Depp"
The Prince Serena TV-film
2020–2021 The Stand Nadine Cross 7 episoder

Musikkvideoer[rediger | rediger kilde]

År Tittel Artist
2003 "There Goes My Life" Kenny Chesney
2005 "I Wasn't Prepared" (Version 1) Eisley

Fotnoter[rediger | rediger kilde]

Type nummerering
  1. ^ I november 2016 ble Heard saksøkt av filmens produsenter for $10 millioner for angivelig å ha gjort uautoriserte endringer i filmmanuset sammen med regissøren Mathew Cullen og for å ha unnlatt å fullføre innspillingen av fortellerstemmen.[60][61][62] Heard saksøkte produsentene hvor hun hevdet at de hadde brutt en nakenhetsklausul i kontrakten hennes.[63] I september 2018 ble det oppnådd et forlik mellom Heard og produsentene.[64]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID hearda[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ filmportal.de, Filmportal-ID a601d5c08a0444d6b503053fc6cc9b7e, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm1720028[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ GND-ID 142117072[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ variety.com, besøkt 8. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.faz.net, besøkt 8. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.latimes.com, besøkt 8. juni 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.newsweek.com[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.businessinsider.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c Internet Movie Database, www.imdb.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ a b Eve Barlow (2. april 2019). «Amber Heard on her position as a Hollywood voice for justice». Wonderland. Besøkt 26. mai 2019. 
  13. ^ a b c d e Tatiana Siegel (6. desember 2018). «Amber Heard on 'Aquaman', Elon Musk, Dedication to Activism». The Hollywood Reporter. Besøkt 26. mai 2018. 
  14. ^ a b c d e f Phoebe Reilly (27. november 2018). «Amber Heard Is Nobody's Victim». Glamour. Besøkt 19. april 2019. 
  15. ^ a b William Keck (30. mai 2007). «Amber Heard will be heard». USA Today. 
  16. ^ «After Seven Years, All the Boys Love Mandy Lane is Coming to US Theaters». ComingSoon.net. 8. mars 2013. Arkivert fra originalen 11. mars 2013. Besøkt 8. mars 2013. 
  17. ^ «All the Boys Love Mandy Lane finally set for release date». Slash Film. Besøkt 25. august 2013. 
  18. ^ Samantha Wilson (23. august 2013). «'All the Boys Love Mandy Lane' Trailer Finally Debuts After Seven Years». Film School Rejects. Arkivert fra originalen 28. august 2013. Besøkt 25. august 2013. 
  19. ^ «Hidden Palms». Arkivert fra originalen 12. desember 2008. Besøkt 6. mai 2021. 
  20. ^ «"Hidden Palms" Accelerates Its Final Episodes». The City Paper. 18. juli 2007. [død lenke]
  21. ^ http://www.tvnytt.no/07298.php
  22. ^ Jason Buchanan (2014). «Day 73 With Sarah (2007)». The New York Times. Arkivert fra originalen 19. oktober 2014. Besøkt 11. oktober 2014. 
  23. ^ Pete Debruge (5. juli 2007). «Review: 'Remember the Daze'». Variety. Besøkt 11. oktober 2014. 
  24. ^ Gautam Sunder (5. januar 2021). «Amber Heard: ’I’m good at getting people to believe in the villainous woman character’». The Hindu. Besøkt 11. mars 2021. 
  25. ^ «Amber Heard: The interview». FHM. 7. oktober 2008. Arkivert fra originalen 17. oktober 2014. Besøkt 11. oktober 2014. 
  26. ^ Frosty (10. mars 2008). «Amber Heard Exclusive Video Interview – NEVER BACK DOWN». Collider.com. Arkivert fra originalen 18. oktober 2014. Besøkt 11. oktober 2014. 
  27. ^ «The Joneses Review». Variety. Besøkt 6. februar 2012. 
  28. ^ «Amber Heard: In STEP With the Horror Genre». Arkivert fra originalen 19. oktober 2009. Besøkt 6. mai 2021. 
  29. ^ «John Carpenter : "Ah bon, Cannes est le temple de l'auteurisme ?!" (på fransk)». Les Inrockuptibles. 
  30. ^ «William Fichtner and Amber Heard Ready to Drive Angry?». Dreadcentral.com. 5. februar 2010. Besøkt 6. februar 2012. 
  31. ^ «Drive Angry». Rotten Tomatoes. Besøkt 15. januar 2019. 
  32. ^ Nikki Finke. «'Gnomes' No. 1 In Third Week Of Release; 'Hall Pass' Drops To #2; 'Drive Angry' #9; Oscars Fave 'King's Speech' Doesn't Stutter». Deadline. 
  33. ^ Roger Ebert (24. februar 2011). «Drive Angry Movie Review». Besøkt 8. desember 2014. 
  34. ^ «Amber Heard». tatler.com. Arkivert fra originalen 13. mai 2016. Besøkt 5. juni 2013. 
  35. ^ Sofia M. Fernandez (9. august 2011). «'Playboy Club': Gloria Steinem Advocates Boycott of NBC Series». The Hollywood Reporter. Arkivert fra originalen 7. oktober 2011. Besøkt 16. oktober 2011. 
  36. ^ «Parents group objects to skin in NBC pilot». United Press International. 2. april 2011. Arkivert fra originalen 16. oktober 2011. Besøkt 16. oktober 2011. 
  37. ^ Goldberg, Lesley; Ng, Philiana (4. oktober 2011). «NBC Cancels 'The Playboy Club'». The Hollywood Reporter. Arkivert fra originalen 16. oktober 2011. Besøkt 16. oktober 2011. 
  38. ^ «The Rum Diary (2011)». Box Office Mojo. Besøkt 1. november 2011. 
  39. ^ Amy Kaufman (27. oktober 2011). «Movie Projector: 'Puss in Boots' to stomp on competition». Los Angeles Times. Besøkt 27. oktober 2011. 
  40. ^ «The Rum Diary (2011)». Rotten Tomatoes. Besøkt 7. november 2011. 
  41. ^ «The Rum Diary Reviews». Metacritic. Besøkt 7. november 2011. 
  42. ^ Eric Kohn (16. oktober 2011). «HAMPTONS REVIEW: "Rum Diary," Johnny Depp's Homage to Hunter S. Thompson, is Flawed But Earnest». Indiewire. Besøkt 27. oktober 2011. 
  43. ^ Mark Jenkins (27. oktober 2011). «'Rum Diary': Drinks And Deadlines, In The Tropics». National Public Radio. Besøkt 27. oktober 2011. 
  44. ^ Josh Tyler (27. mai 2011). «'Rum Diary'». Cinemablend. Arkivert fra originalen 29. oktober 2011. Besøkt 27. oktober 2011. 
  45. ^ Megan Gustavshaw (12. juli 2011). «Exclusive: Actress Amber Heard, The New Face Of Guess, Dishes On Denim!». Glamour. Besøkt 27. januar 2021. 
  46. ^ «Amber Heard Channels Westerns in Guess Ads». Women's Wear Daily. juli 2011. Besøkt 27. januar 2021. 
  47. ^ Mark Olsen (10. oktober 2013). «Movie review: 'All the Boys Love Mandy Lane' a spellbinding thriller». Los Angeles Times. Besøkt 24. oktober 2013. 
  48. ^ Michael O'Sullivan (21. november 2013). «'All the Boys Love Mandy Lane' movie review». The Washington Post. Besøkt 10. desember 2013. 
  49. ^ a b James Mottram (1. januar 2015). «Amber Heard Interview:The Danish Girl star on sexism, transgenderism and marriage to Johnny Depp». The Independent. Besøkt 18. april 2015. 
  50. ^ «Amber Heard To Co-Star In 'Magic Mike 2'». deadline.com. 19. september 2014. Besøkt 20. september 2014. 
  51. ^ Jessica Kiang (5. september 2015). «Venice Review: Tom Hooper's 'The Danish Girl' With Eddie Redmayne & Alicia». Indiewire. Arkivert fra originalen 7. september 2015. Besøkt 12. september 2015. 
  52. ^ Dave McNary (4. mars 2015). «Eddie Redmayne's 'Danish Girl' Set for Nov. 27». Variety. Besøkt 21. mars 2015. 
  53. ^ «The Adderall Diaries review». Indiewire. Besøkt 18. april 2015. 
  54. ^ «Christopher Walken, Amber Heard Sing and Strum in 'When I Live My Life Over Again'». The Hollywood Reporter. Besøkt 21. april 2015. 
  55. ^ Gary Goldstein (7. april 2016). «'One More Time' with Christopher Walken plays a simple tune». Los Angeles Times. Besøkt 18. april 2016. 
  56. ^ «[Review] One More Time». The Film Stage. Besøkt 18. april 2016. 
  57. ^ Jane Mulkerrins (17. september 2015). «London Fields review: 'a cartoonish mess'». The Daily Telegraph. Besøkt 9. mars 2016. 
  58. ^ Kaleem Aftab (17. september 2015). «London Fields, Toronto Film Festival, review: Dystopian drama is no field day to watch». The Independent. Besøkt 9. mars 2016. 
  59. ^ «London Fields: TIFF review». The Hollywood Reporter. 17. september 2015. Besøkt 17. oktober 2015. 
  60. ^ Eriq Gardner (21. november 2016). «Amber Heard Sued Over Alleged Conspiracy to Undermine 'London Fields'». The Hollywood Reporter. Besøkt 27. november 2016. 
  61. ^ Erik Pederson (21. november 2016). «Amber Heard Sued For $10M As 'London Fields' Flap Heats Up Again». Deadline Hollywood. Besøkt 27. november 2016. 
  62. ^ Gene Maddaus (21. november 2016). «'London Fields' Producers Sue Amber Heard for $10 Million». Variety. Besøkt 27. november 2016. 
  63. ^ «Amber Heard countersues producer of London Fields». Belfast Telegraph. 1. april 2017. Besøkt 1. april 2017. 
  64. ^ Gene Maddus (5. november 2018). «'London Fields' Producers Reach Settlement With Amber Heard». Variety. Besøkt 5. september 2018. 
  65. ^ «Sandra Bullock's 'Our Brand Is Crisis,' Robert Redford's 'Truth' to Premiere at Toronto». Variety. Besøkt 18. august 2015. 
  66. ^ «'London Fields' pulled from TIFF after director sues producers». Global News. Besøkt 17. september 2015. 
  67. ^ «London Fields review». The Daily Telegraph. 17. september 2015. Besøkt 17. oktober 2015. 
  68. ^ Eriq Gardner (31. oktober 2018). «'London Fields': A Near-Record Flop With a Secret Backstory to Die For». The Hollywood Reporter. Besøkt 10. januar 2019. 
  69. ^ «London Fields (2018) – Daily Box Office Results». Box Office Mojo. Besøkt 29. oktober 2018. 
  70. ^ Pamela McClintock (28. oktober 2018). «Box Office: Star-Studded 'London Fields' Bombs With $160K, Near-Record Worst for a Wide Release». The Hollywood Reporter. Besøkt 29. oktober 2018. 
  71. ^ Borys Kit (14. januar 2016). «Amber Heard in Talks to Star in 'Aquaman' (Exclusive)». The Hollywood Reporter. Besøkt 12. mars 2020. 
  72. ^ Meredith B. Kile (17. mars 2016). «EXCLUSIVE: Amber Heard Confirms Her 'Aquaman' Role in 'Justice League', Dishes on 'Interesting' Mera Costume». Entertainment Tonight. Besøkt 12. mars 2020. 
  73. ^ Anthony D'Alessandro (28. mars 2019). «James Wan's $1B+ 'Aquaman' Became DC's Lifeboat After 'Justice League' Debacle: No. 5 In 2018 Most Valuable Blockbuster Tournament». Deadline Hollywood. Besøkt 29. mars 2019. 
  74. ^ Justin Kroll (25. april 2018). «Amber Heard Joins Elisabeth Moss in Drama ‘Her Smell’ (EXCLUSIVE)». Variety. Besøkt 8. april 2021. 
  75. ^ Justin Kroll (29. mars 2018). «Amber Heard to Star With Charlie Plummer in Drama ‘Gully’ (EXCLUSIVE)». Variety. Besøkt 8. april 2021. 
  76. ^ Denise Petski (1. august 2019). «'The Stand': James Marsden, Amber Heard, Odessa Young & Henry Zaga Set For Stephen King's CBS All Access Series». Deadline Hollywood. Arkivert fra originalen 2. august 2019. Besøkt 8. april 2021. 
  77. ^ Dave Nemetz (25. august 2020). «The Stand Miniseries Lands December Premiere Date on CBS All Access». TVLine. Arkivert fra originalen 25. august 2020. Besøkt 8. april 2021. 
  78. ^ Don Kaye (22. august 2020). «Justice League Snyder Cut Trailer Revealed at DC FanDome». Den of Geek. Arkivert fra originalen 21. september 2020. Besøkt 8. april 2021. 
  79. ^ James Hibbert (12. november 2020). «Amber Heard says she'll return for Aquaman 2: 'I'm excited to get started'». Entertainment Weekly. Besøkt 4. april 2021. 
  80. ^ «Amber Heard on Her Secret Passion, Elon Musk and a Splashy New Role». The Hollywood Reporter. 6. desember 2018. Besøkt 27. mars 2021. «Heard donated her entire $7 million divorce settlement to the ACLU, for which she serves as an ambassador, and Children's Hospital of Los Angeles» 
  81. ^ «Actress Amber Heard and Marilyn Minter Have Made a Provocative Election Ad in Defense of Reproductive Rights—See It Here». Artnet News. 21. oktober 2020. Besøkt 27. mars 2021. «Heard donated her $7 million settlement to the American Civil Liberties Union, and became an organization ambassador for women’s rights.» 
  82. ^ «Human Rights Champions». Office of the United Nations High Commissioner for Human Rights. Arkivert fra originalen 19. april 2019. Besøkt 19. april 2019. 
  83. ^ Maya Oppenheim (13. desember 2016). «Amber Heard pens emotionally charged letter about domestic violence». The Independent. Besøkt 19. desember 2016. 
  84. ^ Amber Heard (18. desember 2019). «Amber Heard: I spoke up against sexual violence — and faced our culture's wrath. That has to change.». The Washington Post. Besøkt 19. april 2019. 
  85. ^ a b Amber Heard (4. november 2019). «Amber Heard: Are We All Celebrities Now?». The New York Times. Besøkt 15. januar 2020. 
  86. ^ Seth Kelley (26. november 2016). «Amber Heard Films Domestic Violence PSA: 'We Can Change This'». Variety. Besøkt 19. desember 2016. 
  87. ^ a b c J. Halterman (4. desember 2010). «EXCLUSIVE: Amber Heard talks about being out in Hollywood». AfterEllen.com. Besøkt 10. oktober 2014. 
  88. ^ Sam Frize (19. januar 2014). «5 Things You Should Know About Amber Heard». Time. Besøkt 6. september 2017. 
  89. ^ Nardine Saad (17. januar 2014). «Johnny Depp and Amber Heard spark engagement rumors». Los Angeles Times. Besøkt 20. august 2016. 
  90. ^ Maria Puente (8. juni 2016). «Amber Heard arrested in 2009 on charge of hitting girlfriend». USA Today. Besøkt 18. februar 2020. 
  91. ^ Libby Hill (7. juni 2016). «Amber Heard was accused of domestic violence by a former girlfriend in 2009». Los Angeles Times. Besøkt 18. februar 2020. 
  92. ^ «Tesla CEO Elon Musk breaks up with Amber Heard, report says». 6. august 2017. 
  93. ^ «Elon Musk and Amber Heard Call it Quits ... Again». PEOPLE.com. Besøkt 28. februar 2021. 
  94. ^ McClendon, Lamarco; Cavassuto, Maria; Yee, Lawrence (19. august 2016). «Johnny Depp and Amber Heard: A Timeline of Their Tempestuous Relationship». Variety. 
  95. ^ «Amber Heard and Johnny Depp's court declarations regarding allegations of domestic violence». Los Angeles Times. 27. mai 2016. Besøkt 20. august 2016. 
  96. ^ «Johnny Depp and Amber Heard Tie the Knot: Source». People. Besøkt 4. februar 2015. 
  97. ^ «Johnny Depp's dogs face death in Australia». BBC News. 14. mai 2015. Besøkt 18. april 2016. 
  98. ^ «Amber Heard charged with illegally bringing dogs to Australia». The Guardian. 16. juli 2015. Besøkt 18. april 2016. 
  99. ^ «Johnny Depp's dogs: Amber Heard pleads guilty over Boo and Pistol quarantine document». ABC News. 18. april 2016. Besøkt 18. april 2016. 
  100. ^ a b c Joshua Robertson (18. april 2016). «Charges dropped against Amber Heard for bringing dogs to Australia with Johnny Depp». The Guardian. Besøkt 18. april 2016. 
  101. ^ a b Lisa Respers France (16. august 2016). «Johnny Depp and Amber Heard Settle Divorce». CNN. Besøkt 20. august 2016. 
  102. ^ iO Tillett Wright (8. juni 2016). «Why I Called 911». Refinery29. Besøkt 20. august 2016. 
  103. ^ Libby Hill (1. april 2016). «New photos of Amber Heard show bruised eye and bloody lip». Los Angeles Times. Besøkt 20. august 2016. 
  104. ^ Jordan Moreau (11. april 2019). «Amber Heard Claims Johnny Depp Threatened to Kill Her During Years of Abuse». Variety. Besøkt 19. april 2019. 
  105. ^ Rory Carroll (16. august 2016). «Amber Heard settles domestic abuse case against Johnny Depp». The Guardian. Besøkt 20. august 2016. 
  106. ^ a b «Amber Heard To Give $7M Johnny Depp Divorce Settlement To Charity». The New York Times. 19. august 2016. Arkivert fra originalen 12. desember 2017. Besøkt 20. august 2016. 
  107. ^ «Johnny Depp and Amber Heard Finalise Divorce». BBC. 14. januar 2017. Besøkt 14. januar 2017. 
  108. ^ «Actress Amber Heard Donates Millions to Support the ACLU and Its Work Fighting Violence Against Women». American Civil Liberties Union. 19. august 2016. Besøkt 23. mai 2017. 
  109. ^ Mike Miller (9. april 2018). «Amber Heard Honored for 7-Figure Donation to Children's Hospital Following Johnny Depp Divorce». People. Besøkt 4. mai 2018. 
  110. ^ Dominic Patten (7. januar 2021). «Johnny Depp Making "Desperate Attempt" To Malign Amber Heard, ‘Aquaman’ Star’s Lawyer Says; Admits Promised $7M Charitable Donations "Delayed"». Deadline. Besøkt 3. mars 2021. 
  111. ^ Ale Russian (4. juni 2018). «Johnny Depp Sues U.K. Tabloid for Defamation Over Story Slamming Him and J.K. Rowling». PEOPLE.com. Besøkt 14. april 2021. 
  112. ^ a b c Bowcott, Owen; Davies, Caroline (2. november 2020). «Johnny Depp loses libel case against Sun over claims he beat ex-wife Amber Heard». The Guardian. Besøkt 2. november 2020. 
  113. ^ a b c «Depp loses libel case against The Sun newspaper». BBC News. 2. november 2020. Besøkt 2. november 2020. 
  114. ^ Aaron Walawalkar (2. november 2020). «London high court to deliver ruling on Johnny Depp libel case». The Guardian. Besøkt 1. november 2020. 
  115. ^ «Johnny Depp loses bid to overturn ruling in libel case». The Guardian. 25. mars 2021. Besøkt 25. mars 2021. 
  116. ^ Janelle Griffith (4. mars 2019). «Johnny Depp sues ex-wife Amber Heard for $50 million for allegedly defaming him». NBC News. Besøkt 12. april 2019. 
  117. ^ a b Erin Nyren (2. mars 2019). «Johnny Depp Reportedly Sues Amber Heard for $50M Over Washington Post Op-Ed». Variety. Besøkt 3. mars 2019. 
  118. ^ Dominic Patten (24. februar 2021). «Delayed Again! Johnny Depp’s $50M Defamation Trial Against Amber Heard Pushed To Next Year». Deadline. Besøkt 12. mars 2021. 
  119. ^ Lena Jarstad (01.06.2022). «Johnny Depp vant rettssaken mot Amber Heard». Norsk Rikskringkasting. Besøkt 03.06.2022. 
  120. ^ «Johnny Depp Seeks Defamation Trial Delay Because of 'Fantastic Beasts 3' Filming». The Hollywood Reporter. 31. august 2020. Besøkt 8. november 2020. 
  121. ^ «Johnny Depp seeks delay to US defamation trial due to Fantastic Beasts 3 filming». BBC. 1. november 2020. Besøkt 8. november 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Søk i Wikipedias søsterprosjekter om
Amber Heard
Søk Commons Medier fra Commons
Søk Wikidata Data fra Wikidata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Amber_Heard&oldid=24356409»