Amanieu d’Albret
| Amanieu d’Albret | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1478 Frankrike | ||
| Død | 20. des. 1520 Casteljaloux | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, katolsk biskop | ||
| Embete |
| ||
| Far | Alain d'Albret | ||
| Mor | Françoise av Châtillon | ||
| Søsken | John III of Navarre Charlotte d'Albret Isabella of Albret Louis d'Albret | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Amanieu d'Albret (født ca. 1478, død 20. desember 1520 i Casteljaloux nær Bazas i Frankrike) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han var i slekt med den franske kongefamilie.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av Alain I av Albret og hans hustru Françoise de Blois-Bretagne, grevinne av Périgord.[1] Hans eldre bror Jean gidtet seg med Katarina av Navarra.[1] His onkel Louis d'Albret var også kardinal (kreert 1461) og hans svoger var kardinal Cesare Borgia (kreert 1493). Han hadde tre uekte barn, én sønn og to døtre.[1]
Kirkelig virke[rediger | rediger kilde]
Amanieu d'Albret hadde en rekke kirkelige titler, men intet tyder på at han mottok noen preste- eller bispevigsel. Han var apostolisk protonotar, abbé commendataire for abbediet Saint-Antoine-et-Saint-Pierre i Lézat, likeså av abbediene Saint-Jean de la Castelle og Saint-Vincent de Lucq. I 1499 ble han valgt til apostolisk administrator av Comminges og av Condom, men tok aldri disse bispesetene i besittelse. I En 1500 ble han utnevnt til administrator av Oloron.
Han hadde tre uekte barn; en sønn og to døtre.
Han ble hemmelig utnevnt til kardinal 20. mars 1500, og utnevnelsen ble publisert den 28. september 1500 av pave Alexander VI.
Han deltok i konklavene i september og oktober 1503, og etter pave Julius IIs valg måtte han forlate Roma.
Amanieu d'Albret tok del i kardinalsammensvergelsen mot pave Julius[1], og i oktober 1511 truet derfor paven han med ekskommunikasjon og avsetning. Likevel tok han del i det skismatiske konsilet i Pisa samme år og forble tilknyttet den franske parti mot pave Julius.[1]
Kardinal d'Albret deltok ikke i konklavet i 1513 som valgte Leo X. Pave Leo absolverte ham i 1514, damyidig som han også absolverte kardinalene Guillaume Briçonnet og René de Prie). Han ble også bekreftet i sine kirkelige embeder.[1]. Han ble også administrator av bispedømmet Pamiers fra 1514 til sin død.[1] Han ble kardinal-protodiakon den 3. september 1520.[1]
Han døde i Casteljaloux, og ble begravet der.[1]