Amaliegade (København)
| Amaliegade | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Land | Danmark | ||
| Kommune | Københavns kommune | ||
|
| |||
 Amaliegade 55°41′06″N 12°35′39″Ø | |||
Amaliegade er en gate i det sentrale strøket av København. Den utgjør den lengste av de to aksene hvor rokokkodistriktet Frederiksstaden er sentrert. Amaliegade går fra Sankt Annæ Plads til Esplanaden og passerer Amalienborg slottsplass. På sin rute er gaten dominert av en rekke vakre herskapshus som for det meste er fra slutten av 1700-tallet.
Ved Amalienborg er det en elegant kolonnade som forbinder Schacks palé med Moltkes palé. Kolonnaden er utført av arkitekt C.F. Harsdorff i perioden 1794–1795.
Helt i den andre enden ligger området hvor Gefionspringvandet er plassert, med utsikt mot Kastellet.
Historie[rediger | rediger kilde]
Området hvor Frederiksstaden ligger i dag, ble først innlemmet i København ved den store byutvidelsen, som Christian IV foretok. Området øst for Bredgade ble imidlertid oppgitt som handels- og boligkvarter. I 1660 hadde dronning Sophie Amalie kjøpt opp en rekke tomter i dette ubebygde området for å oppføre et lystslott til erstatning for hennes landeiendom Dronningens Enghave utenfor Vesterport, som var ødelagt under svenskenes beleiring av København 1658–1660. Til tross for de dårlige tidene etter svenskekrigene, lyktes det dronningen å skaffe midler, slik at hun i 1667–1673 kunne oppføre lystslottet Sophie Amalienborg. Arkitekt var antagelig Albertus Mathiesen. Slottet lå der det nåværende Amalienborg slott ligger i dag.
Dronningen fikk anlagt en stor hage innenfor det området som i dag avgrenses av Bredgade, Frederiksgade, Amaliegade og Skt. Annæ Plads.[1] Dette var en lysthage med springvann, lysthus og stier. Ettersom tiden gikk fant man å ville oppgi hagen og i stedet legge ut området til boliger. Vedtak om dette ble fattet av Frederik V i 1749.[2]
Hoffbyggmester Nicolai Eigtved sto bak utformingen av hele området. Det sentrale punktet ble Amalienborg slott med sine fire paléer. Eigtvedt står bak de fleste av bygningene som ble oppført i området. Av bydelens paléer og hus er henholdsvis seks og tolv av dem blitt til på hans tegnebrett. I de andre tilfellene sto han bak godkjenningen av tegninger og oppføring.
Bygninger - utvalg[rediger | rediger kilde]
- Amaliegade 9 – Huset kalles ofte «Den Collinske Gård» etter en av de tidligere eierne Jonas Collin. Huset skiller seg ut fra den øvrige bebyggelsen ved at det ikke ligger i flukt med gaten. Oppført 1751–1752 for støvlemaker Peder Svendsen. Familien Collins bodde her i årene 1839–1861.
- Amaliegade 18 – Det Gule Palé. Paléet ble bygget i årene 1759–1764, tegnet av arkitekt Nicolas-Henri Jardin til storkjøpmannen Frederik Bargum. I 1810 overtok Frederik VI paléet, som heretter skulle tjene som gjestebolig for kongefamiliens slektninger. I 1837 flyttet prins Christian (den senere Christian IX) inn i paléet, hvor han bodde med familien inntil 1865 da de fikk residens på Amalienborg.[3] Paléet eies i dag av staten og inneholder Hofmarskallatet.
- Amaliegade 23 og 23b – Amaliegade 23 er et rokokkohus tegnet av Nicolai Eigtved og reist i perioden 1752–53 for borgermester Johan Johansen.[4] Huset i nr. 23b ble bygget for å fylle inn den ledige plassen mellom Eigtveds hus i nr.23 og Laurids de Thurahs barokkhus i nr. 25 mellom 1785 and 1787. Det ble tegnet av Joseph Guione in nyklassisistisk stil.
- Amaliegade 25 – de Thurahs hus bygget i perioden 1755–1757.[5] Bygningen huset fra 1782 Fødselsstiftelsen.
- Amaliegade 38 – Bygning fra 1792 som antagelig er tegnet av Andreas Kirkerup.[6] Fra 1795 huset den Det Classenske Bibliotek.
- Amaliegade 39 - siden 1996 tilholdssted for Norges ambassade i København
- Amaliegade 49 – Oppført i 1788 av eiendommens eier tømmermester og arkitekt Andreas Hallander. Tidligere kalt Toldbørsen. Fredet.[7] Hallander står også bak nr.43 (1790–93, påbegynt av Johan Martin Quist), nr. 45 (1790–91) og nr. 47 (1790).[8]
- Almindelig Hospital
Gefionspringvandet[rediger | rediger kilde]
Gefionspringvandet er et verk av den danske billedhuggeren Anders Bundgaard fra 1908 og det er plassert ved enden av Amaliegade overfor Kastellet. Gefionspringvandet er Københavns største monument.[9]
I anledning av Carlsbergs 50-årsjubileum i 1897 betalte Carlsbergfondet sammen med Københavns Kommunes Kunstfond Bundgaard for verket. Det var opprinnelig meningen at springvannet skulle plasseres sentralt i byen - på Rådhuspladsen. I stedet ble det besluttet at det skulle stå på et sted nær Øresund, hvor det står i dag.[9] Martin Nyrop som hadde tegnet det nye rådhuset fikk som erstatning springvannet med tyren som kjemper mot dragen. Til alt overmål ankom tyren og dragen ca. 25 år senere.[10]
I august 1999 stoppet kommunen vannforsyningen til springvannet da man kunne konstatere at det daglig rant 15-50 m³ vann ut av det. Fra april 2003 frem til august 2004 arbeidet en entreprenør på å foreta renovering av springvannet med henblikk på å stoppe lekkasjen.[11] Den 7. september samme år feiret man gjenåpningen av springvannet og lot daværende bygge-og teknikkborgermester Søren Pind stå for den offisielle innvielsen. I forbindelse med restaureringen er det dessuten blitt foretatt en modernisering av anlegget slik at det bl.a. er opplyst og kan sende feil-alarmer via sms til kommunens driftsavdeling.[12]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Selskabet for Københavns Historie Sophie Amalienborg Arkivert 19. juli 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Selskabet for Københavns Historie Amaliegade Arkivert 24. mars 2012 hos Wayback Machine.
- ^ Slots- og Ejendomsstyrelsen Arkivert 14. mai 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Slots-og Ejendomsstyrelsen Amaliegade Arkivert 9. juni 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Laurids de Thurahs verker Weilbachs kunstnerleksikon
- ^ Kulturarvsstyrelsen om Amaliegade 38
- ^ Selskabet for Københavns Historie Arkivert 19. juli 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Weilbachs kunstnerleksikon Andreas Hallander
- ^ a b Selskabet for Københavns Historie: Gefionspringvandet Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
- ^ Peder Bundgaard: København - du har alt (s.170), forlaget Borgen, København 1996, ISBN 87-21-00499-4
- ^ Dolenco ApS: Xypex / Referencer / Gefionspringvandet Arkivert 18. mars 2010 hos Wayback Machine.
- ^ Berlingske Tidende 7. september 2004: «Gefionspringvandet - nu igen med vand»