Amélie Lundahl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Amélie Lundahl ca. 1870.

Helga Amélie Lundahl (født 26. mai 1850 i Uleåborg, død 20. august 1914 i Helsingfors) var en finlandssvensk billedkunstner. Hun var familiens ellevte og yngste barn og hennes mor Katarina Charlotta Lundahl født Cajanus døde tre måneder etter fødselen. Lundahls far politimester Abraham Lundahl døde da Lundahl var to år gammel. Familien og slekten Lundahl var kjent som kunstnerlige og Lundahls søster Cecilia var mor til forfatteren Ilmari Kianto.

I 1870 flyttet Lundahl til Helsingfors og begynte å studere på den Finske Kunstforeningens tegneskole. Det etterfølgende året fikk hun et stipend som gjorde det mulig for henne å studere kunst i Stockholm 1872–1873. Etter tiden i Stockholm vendte hun tilbake til Helsingfors og Finske Kunstforeningens tegneskole der hun fortsatte sine studier 1874–1876 og arbeidet etterpå som lærer.

I 1877 reiste Lundahl til Frankrike etter å ha fått et statlig stipend og ble værende der i tolv år. Hennes mest kjent verk er fra tiden i Frankrike og spesielt fra Bretagne. Lundahl bodde også en tid i Sverige før hun vendte tilbake til Finland i 1889 der hun sommeren samme år var arbeidet i ÖnningebykolonienÅland, en svenskfinsk kunstnerkoloni som samlet seg omkring maleren Victor Westerholm. I Önningeby bodde Lundahl på gården Övre Knapans sammen med Ellen Favorin, en annen finsk kunstner. Lundahl var noe eldre enn de andre kunstnerne i kolonien og det er ikke kjent at hun besøkte den flere somre.

Amélie Lundahl døde på santorium i Helsingfors i august 1914, trolig av leukemi.

Verk[rediger | rediger kilde]

Flickhuvud, Bretagne (1882)
Bretagnsk flicka med kruka i händerna (1884)

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Pia Maria Montonen: Amélie Lundahl 1850–1914. Ars Nordica 10 (Pohjoinen, Oulu, 1998). ISBN 951-749-311-8