Alma Cogan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alma Cogan
FødtAlma Angela Cohen
19. mai 1932[1][2]Rediger på Wikidata
Whitechapel[3]
Død26. okt. 1966[1][4][2]Rediger på Wikidata (34 år)
London
BeskjeftigelseSanger Rediger på Wikidata
Utdannet vedSt Joseph's College
SøskenSandra Caron[5]
NasjonalitetStorbritannia
GravlagtHertfordshire
Alma Cogan på Commons
Alma Cogan

Alma Angela Cohen (med kunstnernavnet Alma Cogan, født 19. mai 1932 i London, død 26. oktober 1966 samme sted) var en britisk popartist på 1950- og 60-tallet.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Cogan var av russisk-rumensk jødisk avstamning.[6] Farens slekt, opprinnelig med etternavnet Kogin, ankom Storbritannia fra Russland, men morens familie var flyktninger fra Romania.[7] Foreldrene, Mark og Fay Cohen, hadde en annen datter, skuespillerinnen Sandra Caron,[8] som skulle spille «Mumsey» i The Crystal Maze,[9] og en sønn, Ivor Cogan. Marks arbeid medførte mye flytting. Et av Almas tidlige hjem var over hans undertøysforretning i Worthing i Sussex.

Til tross for at hun var jødisk gikk hun på St Joseph's Convent School i Reading.[10] Hennes far var sanger, men det var moren som hadde forhåpningene om at begge døtre skulle gå inn i show business (hun hadde navngitt Alma etter stumfilmstjernen Alma Taylor).

Sangerinne[rediger | rediger kilde]

Hun begynte som vokalist i et orkester allerede som femtenåring og opptrådte så på varietéer før hun kom til London, der hun var med i koret i musikalen High Button Shoes. I 1952 ble hun kjent som vokalist og var blant Englands største plateartister i perioden 1955-1960.[trenger referanse]

Cogans første innspilling var «Red Silken Stockings», men hennes første utgivelse var singelen «To Be Worthy Of You» / «Would You» som ble spilt inn på hennes 20-årsdag i 1952. I 1953 spilte Cogan inn «If I Had A Golden Umbrella» og hun begynte å le. Hun brukte latteren også på senere innspillinger, og ble av den grunn senere kjent som «The girl with the giggle in her voice». Cogans første LP («I Love to Sing») ble utgitt i 1958.

Til hennes største internasjonale suksesser var låter som «Tell Him» (1963), «Tennessee Waltz» (1964) og «The Birds And The Bees» (1965). I England var hun imidlertid som mest populær i slutten av 1950-tallet og i begynnelsen av 1960-tallet.[trenger referanse] Ovennevnte titler ble aldri de helt store hits i Storbritannia, men desto større i Sverige og Danmark.[trenger referanse]

I England ble hun kjent for låter som «Willie Can», «Why Do Fools Fall in Love», «Sugartime», «Just Couldn't Resist Her With Her Pocket Transistor» og låten «Dreamboat»', som ble listetopp i 1955. Til tross for manglende listesuksesser som plateartist i England i 1960-årene var hun fortsatt populær sceneartist i sitt hjemland,[trenger referanse] med både egne opptredener og som musikalartist i musikalen Oliver.

Cogan hadde også et repertoar av ballader og var en populær sceneartist.[trenger referanse] Det er blitt utgitt flere cd-bokser med hennes repertoar. Cogans balladerepertoar skulle lenge spilles hyppig på radio på BBCs kanal 2, fremst i programmet David Jacobs Collection.[trenger referanse]

Til tross for alvorlig sykdom opptrådte hun inn til det siste. Under en turné i Sverige i 1966 besvimte hun og avbrøt en PR-turné for platen «Hello Baby» som var blitt innspilt eksklusivt for Sverige. Hun ble brakt hjem og havnet på sykehus i London. Da hadde hun vært syk i lengre tid.

Hun døde på London Hospital bare 34 år gammel.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Singler[rediger | rediger kilde]

LP[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 29. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, oppført som Alma Angela Cogan, Find a Grave-ID 10464873, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Freebase-data fra Google[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.imdb.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Alma Cogan». Oxford Dictionary of National Biography. Besøkt 5. april 2015.  (Abonnement påkrevet)
  7. ^ Mantel, Hilary (24. september 1992). «On the Edge». The New York Review of Books. Besøkt 14. mars 2011. 
  8. ^ The "Tail Pieces by the Alley Cat" column in NME dated 14 September 1956 cites Sandra Caron's age as 19.
  9. ^ «The Crystal Maze gives us out first look at Maureen Lipman as Mumsey». Metro. 
  10. ^ «Alma Cogan». mp3.com. Arkivert fra originalen . Besøkt 26. november 2007.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. august 2018. Besøkt 21. april 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Alma_Cogan&oldid=23666842»