Allerød-interstadialen
| Glasial/ Interglasial |
Stadial/ Interstadial |
Tidsrom (f.Kr.) |
|---|---|---|
| Holocen | ||
| Preboreal | 9 610–8 690 | |
| Weichsel senglasial | ||
| Yngre dryas | 10 730–9 700 | |
| Allerød interstadial | 11 400–10 730 | |
| Eldre dryas | 11 590–11 400 | |
| Bølling interstadial | 11 720–11 590 | |
| Eldste dryas | 11 850–11 720 | |
| Meiendorf-interstadialen | 12 500–11 850 | |
| Weichsel høyglasial | ||
| Mecklenburgfasen | 17 000 |
Allerød-interstadialen eller allerød-tiden[1] som det også finnes spor etter i Norge, var en mild periode (interstadial) mot slutten av siste istid for mellom 12 800–14 000 kalenderår siden. Den var en varmere periode, en liten mellomistid, mellom to kalde perioder, eldre dryas og yngre dryas.
Perioden er oppkalt etter avleiringer funnet i Furesø kommune nord for København, ved utgravninger i Allerød lergrav som i dag er fredet.[2] I allerød-tiden trivdes varmekrevende trær som piletre og bjørk i Danmark.[3] Landskapet i Allerød er i dag preget av dødisen fra siste istid. Driften i mergelgraven er for lengst nedlagt, men det gamle sporet etter vogntransporten av mergel opp til teglverkene er omgjort til stier.
I juni 1897 foretok Vilhelm Milthers (1865-1962)[4] og botanikeren Nikolaj Hartz (1867-)[5] grundige undersøkelser av mergelgraven. I de dypeste delene der lagene fremstod nokså komplett, ble det funnet et 5-30 cm tykt brunaktig lag av gytje, organiske rester, i leiren. De fant gevirer fra både elg og reinsdyr som måtte ha levd i området, samt kjeve fra ulv og knokler etter gjedde; og da måtte området ha vært isfritt.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Store norske leksikon (2005-07): «allerød-tiden» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 22. februar 2024 fra [1]
- ^ Helene Stolle: «Allerød lergrav er fredet»
- ^ Aaby, Bent; Houmark-Nielsen, Michael: «Allerødtid» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 22. februar 2024 fra [2]
- ^ Bertelsen, Asger; Andersen, S.A.: «V. Milthers» i Dansk Biografisk Leksikon på lex.dk. Hentet 22. februar 2024 fra [3]
- ^ «Hartz, Nikolaj», Salmonsens konversationsleksikon
- ^ Michael Braunstein: «Tilbake til allerødtiden», Sjællandske nyheder, 11. februar 2020
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- T.O. Vorren og J. Mangerud (2006). «Istider kommer og går». I I.B. Ramberg, I. Bryhni og A. Nøttvedt. Landet blir til: Norges geologi. Trondheim: Norsk Geologisk Forening. s. 478–531. ISBN 978-82-92344-31-6.