Allen West (politiker)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Allen West
Allen Bernard West
Allen West
Født 7. februar 1961 (53 år)
Atlanta, Georgia, USA
Ektefelle Angela West
Parti Republikanerne
Medlem av Representantenes hus
3. januar 2011
Valgkrets Floridas 22. valgdistrikt
Forgjenger Ron Klein

Allen West
Troskap USA
Tjenestetid 19832004
Rang Oberstløytnant
Enhet United States Army
Kommandoer 1. Infanteridivisjon
2. Bataljon, 20. Feltartilleriregiment, 4. Infanteridivisjon
Militære slag Gulfkrigen
Krigen i Irak
Utmerkelser Bronse Bronze Star Medal
Meritorious Meritorious Service Medal
Commendation Medal
Achievement Medal

Allen Bernard West (født 7. februar 1961 i Atlanta, Georgia[1]) er en amerikansk politiker som representerer Floridas 22. valgdistrikt i Representantenes hus. Han er den første svarte republikanske kongressmannen fra Florida siden Josiah T. Walls i 1876.[2]

West tjenestegjorde i hæren i Irak og var sivil rådgiver i Afghanistan. Han nådde rangen oberstløytnant før han gikk av etter at hans forhørsmetoder ble etterforsket etter en episode i Taji, Irak.[3]

Barndom og oppvekst[rediger | rediger kilde]

Allen West ble født i Atlanta, Georgia, av Herman og Elizabeth West. Faren og storebroren hans var begge yrkesmilitære; faren tjenestegjorde under 2. verdenskrig, og broren i Vietnam. Moren var sivilt ansatt hos marinekorpset. West meldte seg på Junior Reserve Officers' Training Corps da han gikk i 10. klasse og vervet seg til hæren i 1983 etter at han hadde avlagt eksamen ved University of Tennessee. Han er en del av slektens tredje generasjon yrkesmilitære, som totalt strekker seg over fire generasjoner.[4]

Militærkarriere (1983–2004)[rediger | rediger kilde]

Oversikt[rediger | rediger kilde]

West gikk inn i aktiv tjeneste 1. november 1983 ved Fort Sill før han deltok på Feltartillerioffiserenes grunnkurs, før han fullførte den luftbårne treningen ved Fort Benning. Hans første oppgave var som leder for støttestyrkene i et luftbåret infanterikompani og som treningsoffiser i det 325. Luftbårne Bataljon Kamplag. I 1987 ble han forfremmet til kaptein og ble uteksaminert fra Feltartillerioffiserenes avanserte kurs. Deretter ble han stasjonert til 1. Infanteridivisjon, B Battery, 6. Feltartilleriregiment. Som soldat i 1. Infanteridivisjon deltok han i Operation Desert Shield og Operation Desert Storm.[5]

Etter at han forlot Kuwait, tjenestegjorde West som instruktør i Kansas State University for Army Reserve Officers' Training Corps mellom 1991 og 1994. I januar 1995 ble han flyttet til 2. Infanteridivisjon hvor han var assisterende operasjoner/kampplaner-offiser i støttekommandoen. West ble major og deltok på U.S. Army Command and General Staff College i 1997. Etter å ha fullført det ble han operasjonsoffiser for 18. Feltartilleribrigade før han ble utnevnt som administrerende offiser for 1. Bataljon, 377. Feltartilleriregiment. I perioden mellom 1999 og 2002 var West utvekslingsoffiser ved II Marine Expeditionary ForceCamp Lejeune.

Han ble bataljonkommandør for 2. Bataljon, 20. Feltartilleriregiment, 4. Infanteridivisjon 6. juni 2002, og hadde denne stillingen til han ga seg i militæret.[6]

Forhørsepisoden i Taji[rediger | rediger kilde]

Mens han tjenestegjorde i Taji, Irak, fikk West informasjon fra en etterretningsspesialist om et planlagt bakholdsangrep mot han og hans menn. Dette påståtte angrepet skulle Yahya Jhodri Hamoodi, en sivil politimann i det irakiske politi, være en del av. Selv om West visstnok ikke trodde på disse planene, ble flere av offiserene hans overrasket i et bakhold en uke senere, og West skulle egentlig ha vært med på denne reisen. Etter dette skal West ha tatt rapportene om at han var et mulig attentatmål seriøst. West, som ikke var ansvarlig for å forhøre personer i Irak, og som aldri hadde ledet eller sett et forhør, fikk mennene sine til å pågripe Hamoodi. Under pågripelsen skal Hamoodi ha grepet etter våpenet sitt og måtte overmannes. I prosessen ble Hamoodi slått av fire soldater fra 220. Feltartilleribataljon.[7] West tok pistolen sin og avfyrte et skudd ved siden av Hamoodis hode, som førte til at Hamoodi overga navn og informasjon til West. I ettertid sa Hamoodi at han overga «meningsløs informasjon som følge av frykt og smerte». På bakgrunn av informasjonen de mottok fra Hamoodi, pågrep amerikanske styrker en mann, men ingen attentatsplaner eller våpen ble funnet. West sa «jeg måtte ta en avgjørelse basert på etterretningen jeg hadde tilgjengelig. Det er mulig jeg tok feil hva gjaldt hr. Hamoodi.»[8]

West ble tiltalt for å ha forbrutt seg mot artikkel 128 (voldelig oppførsel) og 134 (allmenn artikkel) i Uniform Code of Military Justice. Under en høring avholdt som del av en Artikkel 32-etterforskning i november 2003, sa West: «Jeg vet at metodene jeg brukte ikke var rett, men jeg ville ta meg av soldatene mine». Anklagene ble til slutt avgjort utenfor retten, og obertsløytnant West ble ilagt en bot på $5 000. Han aksepterte boten, og trakk seg fra militæret sommeren 2004. Etter at West var løst fra tjenesten, sa en tolk at uten Wests tilstedeværelse ble regionen han hadde oppsyn med farligere og mer kaotisk.[8]

Da han senere ble spurt om han ville ha handlet annerledes under samme omstendigheter, uttalte West: «Om soldatenes liv står i fare, ville jeg gått gjennom helvetet med en bensinkanne».[7]

Etter den militære karrieren (2004–2007)[rediger | rediger kilde]

Under høringen poengterte West at det ikke hadde vært noen flere bakholdsangrep i Taji under hans ledelse frem til han ble avløst 4. oktober. Etter at han hadde trukket seg fra sin militære stilling, mottok West over 2 000 brev og e-poster hvor han fikk moralsk støtte. Dessuten ble det skrevet et brev som uttrykte sin støtte til West, som 95 kongressmedlemmer underskrev og sendte til statssekretæren i Forsvarsdepartementet.

Etter å ha gitt seg i Hæren, flyttet West og familien hans til Florida, hvor han underviste ved high school i et år. Etter det arbeidet han i to år for Military Professional Resources Inc.. Mens han jobbet her, var West blant annet i Kandahar, Afghanistan, hvor han var «regionaldirektør».[9] I denne stillingen fungerte han også som rådgiver for Afghanistans nasjonalhær.[10]

Representantenes hus[rediger | rediger kilde]

Valg[rediger | rediger kilde]

2008

29. mai 2007 annonserte West at han ville være Republikanernes kandidat i Floridas 22. valgdistrikt, og etter å ha slått Mark Flagg, en tidligere pilot i Marinen, i nominasjonen, skulle han opp mot kongressmann Ron Klein. Klein vant valget med nesten 9 %.

2010

West talte ved Conservative Political Action Conference 20. februar 2010 og ble tatt godt imot av Alaskas tidligere guvernør, Sarah Palin.[11] West, som var en av 32 svarte republikanere som var kandidater for Kongressen i 2010, sa at han støttet Tea Party-bevegelsen og avviste at bevegelsen var motivert og drevet av rasisme, slik venstreliberale medier påstod.[12]

I valget 2. november 2010 slo West sin banemann fra 2008-valget, Ron Klein, med omtrent 9 %, og ble, sammen med sin kollega, Tim Scott fra Sør-Carolina, den første svarte republikaneren i Kongressen siden J. C. Watts, som trakk seg i 2003.[13]

Privatliv[rediger | rediger kilde]

West giftet seg med Dr. Angela M. Graham på julaften i 1989, og de bor i Plantation, Florida med sine to døtre.[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Guide to the New Congress. CQ Roll Call (4. november 2010). Besøkt 30. mai 2011.
  2. ^ Minority candidates rack up poll history. London Morning Star (3. november 2010). Besøkt 30. mai 2011.
  3. ^ Memorandum, Subject: CID Report Of Investigation – Final – 0152-03-CID469-60212-5C1A/5C2/5T1. Department of the Army, 43rd Military Police Detachment (CID)(FWD), 10th Military Police Battalion, United States Army Criminal Investigation Command (6. februar 2004). Besøkt 30. mai 2011.
  4. ^ Allen West: from controversy to Congress. South Florida Sun-Sentinel (4. desember 2010). Besøkt 30. mai 2011.
  5. ^ Lieutenant Colonel Allen West. American Greatness (23. november 2010). Besøkt 30. mai 2011.
  6. ^ Iraq: The Inside Story By Lieutenant Colonel Allen West. OpinionBug.com (16. oktober 2004). Besøkt 30. mai 2011.
  7. ^ a b U.S. officer fined for harsh interrogation tactics. CNN (13. desember 2003). Besøkt 30. mai 2011.
  8. ^ a b THE STRUGGLE FOR IRAQ: INTERROGATIONS; How Colonel Risked His Career By Menacing Detainee and Lost. The New York Times (27. mai 2004). Besøkt 30. mai 2011.
  9. ^ Afghan Translator Sounds Off For Lt. Col. Allen B. West (12. januar 2008). Besøkt 30. mai 2011.
  10. ^ Allen B West is US House Republican Candidate for Floridas 22nd District (3. april 2010). Besøkt 30. mai 2011.
  11. ^ Sarah Palin promotes Allen West’s challenge of Democratic U.S. Rep. Ron Klein. Palm Beach Post (30. mars 2010). Besøkt 30. mai 2011.
  12. ^ Black Hopefuls Pick This Year in G.O.P. Races. The New York Times (4. mai 2010). Besøkt 30. mai 2011.
  13. ^ Black GOP Lawmakers Face Tricky Relations With Democrats. NPR (4. januar 2011). Besøkt 30. mai 2011.
  14. ^ Allen West's Final Wrap Up For 2010!!. allenwest2012 (27. desember 2010). Arkivert fra originalen 21. april 2011. Besøkt 30. mai 2011.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]