Alkalitet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Alkalitet, eller alkalinitet, er vannets evne til å nøytralisere sterk syre ved en bestemt pH-verdi. Alkalinitet er definert som vannets innhold av negative ioner med baseegenskaper.

Foruten hydroksider, karbonater og hydrogenkarbonater, har også negative ioner av silikater, fosfater, borater, arsenater, aluminater og humusstoffer, baseegenskaper.

Kapasiteten til å nøytralisere syre er lik den støkiometriske summen av basene i løsningen. I naturen utgjør alkalitet fra karbonat og bikarbonater mesteparten av total alkalitet. Dette skyldes oppløsning av karbonatholdige bergarter og eksistensen av karbondioksid i atmosfæren. I dystrofe innsjøer humussjøer vil humus kunne være en betydelig bidragsyter. Andre naturlige forbindelser som gir alkalitet inkluderer borat, hydroksid, fosfat, silikat, nitrat og sulfid. Løsninger produsert i et laboratorium kan inneholde et tilnærmet ubegrenset antall baser som bidrar til alkaliteten.

Likevekten mellom bundet og fri CO2 er en stabiliserende faktor for vannets pH-verdi

Alkalitet kan måles ved å titrere en prøve med en sterk syre inntil all bufferkapasitet til ovennevnte ioner er brukt opp.

kjemistubbDenne kjemirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.