Feltspat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Alkalifeltspat)
Gå til: navigasjon, søk
Feltspat
Feltspatkrystaller i granitt

Feltspat tilhører den viktigste bergartsdannende gruppen av mineraler og utgjør inntil 60 % av jordskorpen, og er dermed det vanligste mineralet i jordskorpa. De er essensielle elementer i magmatiske bergarter hvor mengde og type brukes til klassifisering. Feltspatene krystalliseres fra magma både i dypbergarter og dagbergarter. De kan også opptre som kompakte mineraler, i ganger og finnes i metamorfe bergarter og mange sedimentære bergarter. Feltspatene kan variere fra fargeløs til hvit og lys grå, men det finnes også varianter som er brune, gule, røde, grønne og svarte.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Feltspat kommer fra de tyske ordene «feld», som betyr felt, og «spat», for «stein som ikke inneholder malm». Visse steder i Norge forekommer «spatt» som dialektisk uttrykk for feltspat. Om et materiale inneholder feltspat kan det omtales som feltspatisk. Feltspatoide mineraler er bergartsdannende mineraler som ligner på feltspat kjemisk og strukturelt, men inneholder mindre SiO2 enn feltspatene.

Mineralogi og kjemisk sammensetning[rediger | rediger kilde]

Feltspatgruppens mineraler hører til nettverkssilikatene (det vil si at de har et tredimensjonalt rammeverk av silikater) hvor hvert SiO4-tetraeder deler fire oksygenatomer med de tilstøtende tetraederne. For å tillate kationer som Na+, K+ og Ca2+ å gå inn i krystallgitteret og bevare ladningsbalansen i gitteret foregår til en viss grad substitusjon av Al3+ for Si4+.

Sammensetningen av feltspatene kan representeres ved trekantdiagram med

KAlSi3O8 (kalifeltspat; mikroklin og ortoklas, Or),

NaAlSi3O8 (albitt, Ab) og

CaAl2Si2O8 (anortitt, An)

i hvert sitt hjørne. Blandinger mellom kalifeltspat og albitt kalles ofte alkalifeltspat, mens blandinger mellom albitt og anortitt kalles plagioklas. I den sistnevnte blandingen er det full blandbarhet ved alle temperaturer, mens i den førstnevnte er det kun full blandbarhet ved temperaturer høyere enn 700 °C. Ved lavere temperaturer minker blandbarheten betraktelig.

Sanidin (monoklin), ortoklas og mikroklin (triklin) er polymorfe kalifeltspater. Sanidin er mest stabil ved høye temperaturer og mikroklin ved lave temperaturer. I alkalifeltspater er perthitter vanlige teksturer. Perthittene er avblandingslameller som dannes når temperaturen synker lavere enn 700 °C og det ikke lenger er full blandbarhet mellom kalifeltspat og albitt.

Plagioklasene klassifiseres etter innhold av mengde anortitt (mengder i parentes):

Ett trekk som er typisk ved feltspatene er evnen til å danne tvillingkrystaller. Hos alkalifeltspat er Karlsbad-tvillinger vanlig, mens hos plagioklas er albitt-tvillinger, hvor annethvert individ har lik orientering, svært vanlig.

Alkalifeltspatene finnes først og fremst i den kontinentale jordskorpen. Kalifeltspat finnes særlig i bergarter som granitt, syenitt, gneis og arkose. Plagioklas dominerer i den oseaniske skorpen og er hovedmineral i basalt, gabbro og dioritt. Bergarter som inneholder mer enn 90 % plagioklas kalles anortositt. Helt grov, renkornig feltspat med opptil flere meter store krystaller kan forekomme i pegmatittganger.

Bruk[rediger | rediger kilde]

Feltspat er et mineral med flere bruksområder innen industrien og det stilles store krav til renhet i mineralkonsentratene.

I industriell sammenheng omtales alkalifeltspat og albitt som henholdsvis «kalifeltspat» og «natronfeltspat». Begge utgjør viktige deler av mineralblandinger som brukes til forskjellige typer glass, porselen, keramikk, glasur og emalje. Dessuten brukes feltspat, særlig plagioklas, som slipemiddel og fyllmasse (filler) i blant annet maling, sparkel og plast.

Kalifeltspat foretrekkes i produksjon av keramikk og porselen, mens natronfeltspat foretrekkes i glass. Grovkrystallin og hvit albitt (også kalt «tannspat» eller «dentalspat») brukes også til produksjon av kunstige tenner.

Sand fremstilt ved knusing og sikting av anortositt brukes som ildfast-materiale, til forskjellige typer aluminiumskjemikalier, keramikk og hvit pukk som benyttes i ulike typer lyst veidekke.

Feltspat brukes også ofte som halv-edelstein i smykker. Disse omfatter den grønnfargete alkalifeltspaten amazonitt, en plagioklas med et metallisk blålig fargespill som ofte er omtalt som «månestein» og aventurin («solstein»), som er en plagioklas med et rødlig fargespill.

Feltspater kan også brukes til termolumeniscent datering og optisk datering i geovitenskap og arkeologi.

Litteratur og kilder[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Feldspar – bilder, video eller lyd