Alkalimetall

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Alkaliemetall»)

Alkalimetallene er grunnstoffene som ligger i gruppe 1 i periodesystemet. De består av litium (Li), natrium (Na), kalium (K), rubidium (Rb), cesium (Cs) og francium (Fr). Sammen med hydrogen utgjør de gruppe 1, som ligger i s-blokken i det periodiske system. Alle alkalimetaller har sitt ytterste elektron i en s-orbital: denne delte elektronkonfigurasjonen resulterer i at de har svært like karakteristiske egenskaper. Faktisk gir alkalimetallene det beste eksemplet på gruppetrender i egenskaper i det periodiske systemet, med elementer som viser godt karakterisert homolog oppførsel.[1] Denne familien av elementer er også kjent som litiumfamilien etter dets ledende element.

Alkalimetallene er alle skinnende, myke, svært reaktive metaller ved standard temperatur og trykk og mister lett sitt ytterste elektron for å danne kationer med ladning +1. De kan alle enkelt skjæres med en kniv på grunn av deres mykhet, og eksponerer en skinnende overflate som raskt forvitrer i luft på grunn av oksidasjon av atmosfærisk fuktighet og oksygen (og når det gjelder litium, nitrogen). På grunn av deres høye reaktivitet, må de lagres under olje for å forhindre reaksjon med luft, og finnes naturlig bare i salter og aldri som de frie elementene. Cesium, det femte alkalimetallet, er det mest reaktive av alle metallene. Alle alkalimetallene reagerer med vann, og de tyngre alkalimetallene reagerer kraftigere enn de lettere.

Alkalimetallene er sterke Lewis-baser som lett avgir elektroner. Alkalimetallene reagerer svært lett med andre stoffer. Derfor finnes de ikke i ren form i naturen, men bare i kjemiske forbindelser. Også hydrogenatomet har ett ytterelektron, men hydrogen skiller seg så mye fra alkalimetallene at det er vanlig å sette hydrogen for seg selv helt øverst. Alkalimetallene er så myke at de kan skjæres med kniv.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Visual Elements: Group 1 - The Alkali Metals». Royal Society of Chemistry. Arkivert fra originalen . Besøkt 13.01.2012. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Rayner-Canham, Geoff; Overton, Tina (2010). Descriptive inorganic chemistry (5 utg.). New York. Freeman. ISBN 1429218142. 
  • Rayner-Canham, Geoff; Overton, Tina (2014). Descriptive inorganic chemistry (6 utg.). New York, N.Y. Freeman. ISBN 9781464125577. 
  • Klein, David R. (2012). Organic Chemistry. Hoboken, N.J. John Wiley. ISBN 9780471756149. 
  • Bruice, Paula Yurkanis (2010). Essential Organic Chemistry (2 utg.). Boston. Prentice Hall. ISBN 9780321644169. 
  • McMurry, John; McMurry, Susan (2012). Organic Chemistry (8 utg.). Belmont, CA. Brooks/Cole. ISBN 0840054556. 
  • Chang, Raymond (2008). General chemistry : the essential concepts (5 utg.). Boston. McGraw-Hill. ISBN 9780071102261. 
  • Chang, Raymond; Goldsby, Kenneth A. (2014). General chemistry : the essential concepts (7 utg.). New York. McGraw-Hill. ISBN 9781259060427.