Alice i Eventyrland-syndrom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Alice i Eventyrland-syndrom, eller Todds syndrom,[1] er en nevrologisk tilstand som påvirker den menneskelige persepsjon, og kan gi hallusinasjoner av å være en ekstremt liten person. Syndromet har navnet etter Lewis Carrols fortelling om Alice i Eventyrland (1865).

Med dette syndromet kan du oppleve en størrelsesforvrengning av enkelte sensoriske modaliteter. Dette er en tilstand forbundet ved tilfeller av migrene, hjernesvulster, og bruk av psykoaktive stoffer. Den kan også være første tegn på Epstein-Barr-virusinfeksjon.[2] Syndromet kan også være forårsaket av unormale mengder elektrisk aktivitet, på grunn av en unormal blodstrøm i deler av hjernen som blant annet håndterer visuell persepsjon og tekstur [3]

Anekdotiske rapporter tyder på at symptomene på er vanlige i barndommen, men at man tenåring vokser seg ut av dem.

En person med Alice i Eventyrland syndrom vil alltid ha normale øynene, men vil oppleve å se objekter og avstander med feil størrelse eller form. Tap av tidssans og manglende romlig perspektiv kan også forekomme.[trenger referanse]

Epidemiologi[rediger | rediger kilde]

Alice i Eventyrland syndrom kan oppstå tidlig i barneårene og vare til langt ut i tjueårene. De fleste vokser syndromet av seg i løpet av barndommen. Svært få har fortsatt syndromet i en alder av 30 år.[trenger referanse]

Tegn og symptomer[rediger | rediger kilde]

En teori er at pasienter med Alice i Eventyrland syndrom har vært assosiert med mononukleose. Diverse bildediagnotiske studier har ikke avdekket noen konkret sammenheng, og forholdet (hvis noen) mellom syndromet og kyssesyke er ennå ukjent[4].

En 17-år gammel gutt beskrev sine symptomer slik:

Ganske plutselig vises objekter som små og fjerne (teliopsia) eller som stor og nær (peliopsia). Jeg føler jeg blir mindre. Andre personer er på størrelsen med pekefingeren min. Noen ganger ser jeg den blinde i vinduet, eller det at TV-en er opp-ned. Jeg kan også oppleve at beinet eller armen min er svingende, høre stemmene til mennesker som enten er høye og tett eller svak og langt. Noen ganger opplever jeg angrep av migrainous hodepine assosiert med rødhet i øyet, blinker med lys og en følelse av svimmelhet. Jeg er alltid bevisst på de immaterielle endringer i meg selv og mine omgivelser. [5]

Alice i Eventyrland syndrom innebærer en oppfatningsendring i motsetning til en funksjonsfeil i øynene. De fleste opplever enten Micropsia eller Macropsia. Micropsia betegnes på som en unormal visuell tilstand som vanligvis oppstår i forbindelse med visuelle hallusinasjoner hvor den rammede ser objekter mindre enn de faktisk er. Macropsia betegnes som en tilstand der den rammede ser objekter større enn de faktisk er.

Syndromet har følgende symptomer:[6]:

Diagnostikk[rediger | rediger kilde]

Alice i Eventyrland Syndrom er generelt en forstyrrelse av persepsjon, snarere enn en bestemt fysiologisk endring i kroppens systemer.

Diagnosen kan antas når andre fysiske årsaker er utelukket, og dersom pasienten presenterer symptomer sammen med migrene og klager over utbruddet i løpet av dagen.

Et annet symptom på syndromet er lydforvrengning, for eksempel ved at små bevegelser utgjør en klaprende lyd. Derfor kan en person med syndromet ofte kan opptre som paranoid eller være redd for å bevege seg.[trenger referanse]

Behandling[rediger | rediger kilde]

Den medisinske behandlingen er den samme som for andre migreneprofylakse: antidepressiva, betablokkere og kalsiumkanalblokkere. Hvis personen har syndromet som en kronisk sykdom vil ikke noen av disse behandlingsmetodene virke. Da er hvile den beste behandlingen. Med tiden vil alle symptomene opphøre seg selv.

Dersom pasienten selv ønsker det, kan en annen måte være å bli med i støttegrupper hvor en kan dele erfaringer.[trenger referanse]

Prognose[rediger | rediger kilde]

Symptomene er ikke skadelige og vil i det fleste tilfeller opphøre av seg selv over tid, uten noe hjelp av medikamenter.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Longmore, Murray (2007). Oxford Handbook of Clinical Medicine. Oxford. s. 686. ISBN 0-19-856837-1. ,
  2. ^ Cinbis M, Aysun S (1992). «Alice in Wonderland syndrome as an initial manifestation of Epstein-Barr virus infection.». Br J Ophthalmol. 76 (5): 316. PMC 504267Åpent tilgjengelig. PMID 1390519. doi:10.1136/bjo.76.5.316. 
  3. ^ Feldman, Caroline. "A Not So Pleasant Fairy Tale: Investigating Alice in Wonderland Syndrome." Serendip. Serendip, 04 jul 2008. Web. 25 Nov 2011.
  4. ^ Lahat, E (1999). «Abnormal visual evoked potentials in children with "Alice in Wonderland" syndrome due to infectious mononucleosis.». Journal of Child Neurology. 14 (11): 732–5. 
  5. ^ Hamed, Sherifa (1. juni 2010). «A migraine variant with abdominal colic and Alice in wonderland syndrome: a case report and review». doi:10.1186/1471-2377-10-2. 
  6. ^ "Alice in Wonderland Syndrome." h2g2. 21 09 2009: n. page. Web. 20 Nov. 2011. <h2g2.com/dna/h2g2/A56993016>.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]