Alice Evans

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alice Evans
Evans i et av Landbruksdepartementets laboratorier ca 1915
Født29. jan. 1881[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Neath[5]
Død5. sep. 1975[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (94 år)
Alexandria[6][7]
BeskjeftigelseMikrobiolog, bakteriolog Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedCornell University (–1909) (akademisk grad: Bachelor of Science, studieretning: bakteriologi)
University of Wisconsin (19091910) (studieretning: bakteriologi, akademisk grad: Master of Science)[8]
Cornell University College of Agriculture and Life Sciences[8]
NasjonalitetUSA
Medlem avAmerican Society for Microbiology
UtmerkelserHonoris causa (1934)
National Women's Hall of Fame (1993)[9]
Honorary doctor of the University of Wisconsin–Madison
ArbeidsstedJordbruksdepartementet (–1918) (Madison, Washington D.C., verv eller stilling: bakteriolog)[8]
U.S. Public Health Service (1918–)
FagfeltBrucellose, infeksjonssykdom, mikrobiologi

Alice Catherine Evans (født 29. januar 1881 i Neath i Bradford County i Pennsylvania, død 5. september 1975 i Alexandria i Virginia) var en USA-amerikansk mikrobiolog. Hun er kjent for å ha påvist at upasteurisert melk kunne føre til sjukdommen brucellose.

Faglig virke[rediger | rediger kilde]

Evans utdanna seg først i hjemstaten og virka noen år som lærer, før hun begynte å studere naturfag. I 1909 tok hun bachelorgraden i bakteriologi ved Cornell-universitetet i Itacha i New York og året etter mastergraden ved Universitetet i Wisconsin (Madison). Hun blei sterkt anbefalt å fortsette studiene på universitetets doktorgradsprogram, men hadde ikke økonomi til dette.

Evans fikk imidlertid tilsetting som forsker i Landbruksdepartementets meieriavdeling, der hun undersøkte bakteriologien i melk og ost. Hun var den første kvinnelige forskeren som fikk ei fast stilling i departementet.

På denne tida var det antatt at råmelk fra ku var helsebringende. Evans oppdaga imidlertid i 1917 at bakterien Bacillus abortus, som en visste var årsak til spontanaborter hos kyr, kunne finnes i råmelk og kunne forårsake sjukdommen brucellose (maltafeber) hos mennesker. Hun anbefalte sterkt pasteurisering av melk som et effektivt middel mot bakterien. Resultatene blei først ikke tatt på alvor, dels fordi Evans var kvinne, dels fordi hun mangla doktorgrad. Funna blei seinere stadfesta av andre forskere, og etter en del motstand, blei det rundt 1930 påbudt i USA med pasteurisering. Dermed gikk forekomsten av brucellose kraftig ned.

I 1918 gikk Evans over i den nasjonale, offentlige helsetjenesten (United States Public Health Service). Her dreiv hun med laboratorieforskning på epidemisk hjernehinnebetennelse og influensa.

Evans blei i 1928 den første kvinna som blei valgt til president i Society of American Bacteriologists (nå American Society for Microbiology). Hun mottok etter hvert også flere æresdoktorater. I 1993 blei hun innvotert i National Women's Hall of Fame.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Alice-Evans, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, oppført som Alice Catherine Evans, BNF-ID 17740581c[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b FemBio-Datenbank, oppført som Alice Catharine Evans, FemBio-ID 9193, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Alice Catherine Evans, SNAC Ark-ID w6gj22vg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.manipurtimes.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ jornades.uab.cat[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c The Biographical Dictionary of Women in Science, side(r) 428, bind 1[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.womenofthehall.org[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Om Alice Evans i King-Thom Chung: Women Pioneers of Medical Research: Biographies of 25 Outstanding Scientists, McFarland, 2010.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Utvalgte arbeider av Evans[rediger | rediger kilde]

  • A study of the alpha type streptococcus from a variety of sources. Bulletin of the Hygienic Laboratory nr. 134. Washington D.C.: U.S. Government Printing Office, 1923.
  • Studies on Brucella (alkaligenes) melitensis. Bulletin of the Hygienic Laboratory nr. 143. Washington D.C.: U. S. Governement Printing Office, 1925.
  • Brucellosis (undulant fever) Public Health Problem. Journal of the Medical Association of the State of Alabama 1938.