Alice Comyn
| Alice Comyn | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1289 Aberdeenshire | ||
| Død | 3. juli 1349 | ||
| Beskjeftigelse | Aristokrat | ||
| Ektefelle | Henry de Beaumont, 1st Baron Beaumont[1][2] | ||
| Far | Alexander Comyn | ||
| Mor | Joanna Latimer | ||
| Barn | |||
Alice Comyn, lady Beaumont, grevinne av Buchan (født 1289, død 3. juli 1349), var en adelskvinne av skotsk-normannisk opphav, et medlem av den mektige Comyn-familien som støttet Huset Balliols krav på den skotske tronen mot deres rivaler, Huset Bruce. Hun var niese av John Comyn, jarl av Buchan, som hun også var arving av. Jarledømmet Buchan ble derimot senere krevd av Alices ektemann Henry de Beaumont i retten til sin hustru.
Alice var bestemor av Blanche av Lancaster, og således oldemor av kong Henrik IV av England.
Det var hennes ektemanns pågående strid for å kreve hennes nedarvete tittel Buchan som ble en av grunnene til den skotske krig for uavhengighet.
Familie[rediger | rediger kilde]
Alice var født i Aberdeenshire i Skottland i 1289 som den eldste datteren til Alexander Comyn, sheriff av Aberdeen, og Joan le Latimer. Hun hadde en yngre søster, Margaret, som senere ble gift først med sir John Ross, og for andre gang med William Lindsay, herre av Symertoun.[5]
Hennes besteforeldre på farsiden var Alexander Comyn, 2. jarl av Buchan, justiciar og konstabel av Skottland, og Elizabeth de Quincy. Hennes besteforeldre på morsiden var William le Latimer og Alicia Ledet; solid normannisk adel på begge sider. Hennes onkel var John Comyn, jarl av Buchan, en av de mest mektige jarlene i Skottland. Jarlen, som døde i desember 1308, var gift med Isabella MacDuff, men ekteskapet var barnløst. Alice var John Comyns arving til tittelen grevinne av Buchan selv om jarledømmet hadde blitt nedlagt og gått tilbake til kronen etter at onkelen døde i England hvor han dro som flyktning.
Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]
Kort tid før 14. juli 1310 ble Alice gift med Henry de Beaumont, lord Beaumont, sønn av Louis de Brienne, vicomte av Beaumont, og Agnes, vicomtesse av Beaumont. Ved hennes ekteskap ble hun titulert som lady Beaumont. Hennes ektemann Henry var en nøkkelfigur i stridighetene mellom England og Skottland på 1200- og 1300-tallet. Som en konsekvens for hennes ekteskap til Henry hadde Alice, i skotske øyne, blitt ugjenkallelig engelsk, derfor anerkjente skottene isteden hennes søster Margarets rett til jarledømmet Buchan.[5]
Ekteskapet mellom Alice og Henry ga hele ti barn[6]:
- Katherine de Beaumont (død 11. november 1368), gift med David III Strathbogie, jarl av Atholl, som hun fikk arvinger med.
- Elizabeth de Beaumont (død 27. oktober 1400), gift med Nicholas Audley, 3. baron Audley. Døde uten arvinger.
- Richard de Beaumont
- John de Beaumont (døde som barn)
- Thomas de Beaumont
- Alice de Beaumont
- Joan de Beaumont, gift med sir Fulk FitzWarin, 3. lord FitzWarin
- Beatrice de Beaumont, gift med Charles I, greve av Dammartin
- John de Beaumont, 2. lord Beaumont (1318- 14. april 1342), den 6. november 1330 gift med Eleanor av Lancaster, som hennes første ektemann og som hun fikk arvinger med. Han ble drept i en ridderturnering.
- Isabel de Beaumont (ca. 1320–1361), gift i 1337 med Henry av Grosmont, 1. hertug av Lancaster, som hun fikk to døtre med; Matilda av Leicester og Blanche av Lancaster.
I april 1313 ble Isabella MacDuff, enke etter Alices onkel John Comyn plassert i forvaring av familien Beaumont etter at hun ble løslatt fra hennes harde fengsling. Hun hadde blitt innestengt i et bur i fire år i Berwick i England på ordre fra kong Edvard I ettersom hun hadde kronet Robert Bruce som skottenes konge på kroningsstedet Scone Abbey i mars 1306, noe som var MacDuffs familiens nedarvete rett. I 1310 ble hun sent til nonnekloster, og tre år senere ble beordret til et av herregodsene til Beaumont hvor hun ble til hun døde på en ukjent dato.
I 1314 kjempet Henry de Beaumont i slaget ved Bannockburn på Englands side mot Skottland.
En gang mellom 1317 og 1321 overtok Alice til de engelske besittelsene til hennes yngre søster Margaret. Den 22. januar 1334 ble Alice ektemann Henry stevnet for det engelske parlamentet som jarl av Buchan. Han ble anerkjent som jarl fra da av og fram til 16. november 1339. Den 10. februar 1334 satt han i den skotske parlamentet som holder av den samme tittelen. Det var hans ubøyelig jakt på jarledømmet Buchan som var en av de utløsende faktorene som førte til den andre skotske uavhengighetskrig mellom Huset Comyn og deres arvefiender, Huset Bruce.
Alice døde den 3. juli 1349 seksti år gammel. Hennes ektemann Henry hadde dødd i 1340 i Nederlandene hvor han hadde reist sammen med kong Edvard III av England. Med Alices død ble jarledømmet for alltid gitt videre til Comyn-familien.
Alices tallrike etterkommere omfatter kongene Henrik IV av England og Henrik V av England, Filippa av Lancaster, dronning av Portugal, Anne Boleyn, og Humphrey Kynaston, en framtredende jernbanemagnat i England.
I fiksjonen[rediger | rediger kilde]
Alice Comyn opptrer som en figur i Barbara Erskines roman Kingdom of Shadows (Skyggenes kongedømme) som er basert på livet til Isabella MacDuff.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p10293.htm#i102928, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Charles Cawley: Medieval Lands, Scottish Nobility, Earls of Buchan (Comyn)
- ^ thePeerage: Alice Comyn
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Cawley, Charles: Medieval Lands, Scottish Nobility, Earls of Buchan (Comyn), se Medieval Lands