Alheden
Alheden dekker 250 km² i Midtjylland, og de største landsbyene er Karup som har en liten helligkilde fra gammel tid,[1] og Frederiks.[2] Navnet betyr betyr «den felles hede», for hedene var tidligere så øde at de lå utenfor sogneinndelingen og fungerte som en allmenning, et felles uoppdyrket beiteland.
Alheden var beryktet for sine omstreifende ulver.[3] Kongenshus minnepark der vedlikeholdet foretas av Nordens største saueflokk, rundt tusen beitende sauer,[4] er en rest av Alheden. Ved Hald sjø kan en se hvordan siste istid skapte dette landskapet, skurt ned av sand, grus og smeltevann fra breen.[5]
I Daugbjerg og Mønsted ligger de gamle gruvene der det ble hentet kalk til mørtel i nesten tusen år. I vår tid er kalkgruvene noen av Europas viktigste vinterhi for flaggermus.[6]
Frederik 4. som regjerte Danmark-Norge 1699-1730, ønsket å få oppdyrket de skrinne lyngheiene, men først fra 1754 begynte dette så smått på Alheden. I 1758 lyktes Frederik 5. å lokke rundt tusen tyske bønder til området, og mange av dem slo seg ned for godt.[7] Disse 265 tyske familiene[8] ble kjent som «kartoffeltyskere», ikke i nedsettende betydning, men fordi de innførte dyrkningen av poteter («kartofler»), hvitkål, rødkål, grønnkål, gulrøtter, erter og hirse, som tidligere hadde vært så godt som ukjente i Danmark.[9] «Potettyskernes» etterkommere har sin egen forening.[10]
St. St. Blicher og Jeppe Aakjær fant inspirasjon til diktningen sin i dette landskapet.[11]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Den hellige kilden ved Karup
- ^ Store norske leksikon (2005-07); Pihl, Roger: «Alheden» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. april 2024 fra [1]
- ^ [2] Jeppe Aakjær: En ulvehistorie, 1919
- ^ Kongenshus minnepark
- ^ Historie - Hald sjø
- ^ Mønsted og Daugbjerg kalkgruver
- ^ «Hedeoppdyrkning», danmarkshistorien.dk
- ^ Alheden og «kartoffeltyskerne»
- ^ Sonja Sabinsky: «Heden som en kornmark står...», Kalundborg Folkeblad 9. august 2003
- ^ Foreningen «Kartoffeltysker»
- ^ Alheden og «kartoffeltyskerne»