Alfred Pippard
| Alfred Pippard | |||
|---|---|---|---|
| Født | 6. apr. 1891[1] Yeovil | ||
| Død | 2. nov. 1969[1] (78 år) Putney | ||
| Beskjeftigelse | Sivilingeniør, ingeniør, skribent, universitetslærer | ||
| Utdannet ved | University of Bristol Yeovil School | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) (avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927) | ||
| Medlem av | Royal Society | ||
| Utmerkelser | Fellow of the Royal Society Medlem av Den britiske imperieordenen[2] | ||
| Utdannelse | University of Bristol | ||
| Ingeniørdisiplin | Sivil, fly | ||
| Institusjoner | Institution of Civil Engineers (president) Royal Society (fellow) | ||
Alfred John Sutton Pippard (født 6. april 1891 i Yeovil i Somerset i England, død 2. november 1969 i Putney i London) var en britisk sivilingeniør og akademiker. Han ble tildelt Order of the British Empire.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Pippard var sønn av en from baptist og snekker og han brukte mye av sitt tidlige liv med å hjelpe faren på forskjellige byggeplasser. Utgangspunktet var opprinnelig å følge i sin fars fotspor og bli en del av familiebedriften. Men Pippard bestemte seg i stedet for å studere til en bachelorgrad og bli sivilingeniør ved University of Bristol.
Ved starten av første verdenskrig sluttet Pippard seg til flyvåpenet der han studerte påkjenningene som kampflyene måtte igjennom under flygningene. Etter krigen ble han ansatt i et konsulentselskap som drev med flyteknikk. Han ble tildelt sin doktorgrad ved University of Bristol i 1920 og fikk et professorat i byggeteknikk ved University College, Cardiff i 1922. Deretter startet han en lang karriere innen akademia ved universitetene i Cardiff, Bristol og ved Imperial College London.
Under andre verdenskrig ble Pippard medlem av Civil Defence Research Committee, og han fortsatte med sin undervisning ved Imperial College. Pippard var medlem av rådet i Institution of Civil Engineers i femten år og han satt som deres president for på 1950-tallet. I løpet av sin senere karriere ledet han en etterforskning som gikk over femten år, og som omhandlet forurensningen av Themsen.
Alfred Pippard ble valgt til medlem av Royal Society i 1954 og han var rektor ved Imperial College. Han pensjonerte seg fra sine posisjoner i 1956 og han begynte på en foredragsturne i USA og ble tildelt ærestitler fra universitetene i Bristol, Birmingham og Brunel. Hele hans familie hadde en sterk tilknytning til byggenæringen og hans slekt inkluderte murere, steinhoggere, tømrere og snekkere. Han tilbrakte ett år med å jobbe for en lokal arkitekt og ingeniør samtidig som han studerte til immatrikulerings-eksamen i London.
Mens Pippard studerte det første året ved Bristol University døde faren hans og familien ble satt under stor økonomisk belastning som følge av dette. Med tre yngre søsken som fremdeles gikk på skolen var det bare Pippard som klarte å betale sine egne skolepenger som tillot ham å fortsette på sine studier.[trenger referanse] Han ble uteksaminert fra University of Bristol med et førsteklasses laud.
Et par måneder etter starten av første verdenskrig trakk Pippard seg fra sin jobb ved vannverket med den hensikt å hjelpe krigsinnsatsen. Hans dårlige syn utestengte ham fra å få en rolle innen ingeniør-troppen, så i stedet ble han medlem av Institution of Civil Engineers som plasserte sine medlemmer i passende jobber som støttet opp under den britiske krigsinnsatsen.
Ved hans pensjonering som professor begynte Pippard på en rekke foredrag ved Northwestern University i Illinois i USA. I hans periode i USA, hadde Pippard også levert flere forelesninger på blant annet University of California, Purdue, Harvard University og en rekke andre universiteter i USA.
Etter hjemkomsten fra Amerika tok Pippard over pliktene til presidenten for Institution of Civil Engineers, noe som inkluderte en to måneder langt besøk til forskjellige land i Sør-Afrika. I 1959 ble han tildelt Hughesmedaljen for sine mange akademiske prestasjoner. I 1966 ble Pippard tildelt æresgrader både fra universitetene i Bristol og Birmingham og fra Brunel University i 1968. Pippard fortsatte å skrive og publisere flere verker. I løpet av hans liv har han forfattet (eller med-forfattet) mer enn 80 vitenskapelige artikler og seks bøker om forskjellige vitenskapelige emner.
Mot slutten av sitt liv begynte Alfred Pippard å skrive på sin egen selvbiografi som forble uferdig ved hans død. Pippard døde i en alder av 78 år i Putney i London, den 2. november 1969, og minnestunden ble holdt på St. Margaret's Church i Westminster.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w62838rh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proceedings of the Institution of Civil Engineers, www.icevirtuallibrary.com[Hentet fra Wikidata]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Skempton, A. W. (1970): «Alfred John Sutton Pippard. 1891-1969» i: Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society 16: 463–426. doi:10.1098/rsbm.1970.0019. JSTOR 769600.