Alfred Harmsworth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alfred Harmsworth, 1st Viscount Northcliffe.

Alfred Charles William Harmsworth, 1. vicomte Northcliffe (født 15. juli 1865, død 14. august 1922) var en britisk forlegger og avismagnat, kjent for å kjøpe trauste, ulønnsomme aviser og omgjøre dem til å bli underholdende for massemarkedet. I løpet av sin levetid utøvde han stor innflytelse over den folkelige opinionen i Storbritannia. Stormannsgalskap bidro til et nervøst sammenbrudd kort tid før han døde.[1]

Tidlig liv og økonomisk suksess[rediger | rediger kilde]

Harmsworth ble født i nærheten av Dublin, men gjennomførte skolegang ved Stamford School i Lincolnshire i England. Han var en eldre bror av Harold Harmsworth, 1. vicomte Rothermere, Cecil Harmsworth, 1. baron Harmsworth, Leicester Harmsworth, 1. baronett og Hildebrand Harmsworth, 1. baronett.

Han startet som frilansjournalist og etablerte sin første avis, Answers. Han hadde en intuitiv sans for hva leserne ønsket å kjøpe, og startet en serie med billige, men suksessrike magasiner som Comic Cuts og Forget-Me-Not, det siste for kvinner. Fra disse utgivelsene bygget han opp det som skulle bli verdens største magasinutgiver, Amalgamated Press.

Harmsworth var en av pionérene innen tabloidpressen. Han kjøpte flere ulønnsomme aviser og omgjorde dem til lukrativ forretning, i første rekke ved å gi dem et folkelig preg. Han startet med londonavisen The Evening News i 1894, for deretter å slå sammen to edinburghaviser til Edinburgh Daily Record. Den 4. mai 1896 startet han å gi ut Daily Mail i London, som raskt ble populær og helt frem til Harmworths død hadde verdens høyeste opplagstall. Statsminister Robert Cecil, Lord Salisbury, uttalte at den var «skrevet av visegutter for visegutter».[2]

I 1899 var Harmsworth ansvarlig for den enestående suksessen til en barmhjertig bønn for familiene til soldater som kjempet i boerkrigen. Han inviterte i den forbindelse Rudyard Kipling og Arthur Sullivan til å skrive sangen The Absent-Minded Beggar.[3] Harmsworth etablerte også The Daily Mirror i 1903 og berget de økonomisk skakkjørte Observer og Times i henholdsvis 1905 og 1908. I 1908 kjøpte han også The Sunday Times.

Politisk innflytelse[rediger | rediger kilde]

Harmsworths eierskap i The Times, Daily Mail og flere andre aviser betød at hans lederartikler utøvde stor påvirkning over både «klassene og massene».[4] I en tidsepoke før det fantes fjernsyn, radio og internett innebar det at Harmsworthe dominerte den britiske pressen mer enn noen enkelt person både før og etter ham.[5] Under første verdenskrig førte Harmsworths aviser an i kampen om å få utnevnt en minister for krigsmateriell og hjalp til å valgt Lloyd George til statsminister i 1916. Lloyd George tilbød Harmsworth en post i sin regjering, men Harmsworth avslo tilbudet og ble utnevnt til propagandaleder.

Polarutforskning[rediger | rediger kilde]

Alfred Harmsworth finansierte Frederick George Jacksons ekspedisjon til Frans Josefs land, Jackson-Harmsworth-ekspedisjonen fra 1894 til 1897, som også forsøkte å nå Nordpolen.

Han ga også £ 5 000 i støtte til den første offisielle britiske ekspedisjonen til Antarktis siden James Clark Ross' reise seksti år tidligere – Discovery-ekspedisjonen fra 1901 til 1904 under ledelse av Robert Falcon Scott.

Adling[rediger | rediger kilde]

Fotografi av Harmsworth i sin bil, ca. 1903

Harmsworth ble utnevnt til baronett av Elmwood i 1904 og året etter adlet som baron Northcliffe. I 1918 ble han forfremmet til vicomte Northcliff[6] for sin tjeneste som leder av den britiske militærdelegasjonen i USA.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Alfred Charles William Harmsworth, Viscount Northcliffe of Saint Peter. Britannica Online Encyclopedia. Besøkt 18. desember 2008.
  2. ^ Oxford Dictionary of Quotations, 1975
  3. ^ Cannon, John. "«The Absent-Minded Beggar», Gilbert and Sullivan News, March 1987, Vol. 11, No. 8, s. 16–17, The Gilbert and Sullivan Society, London
  4. ^ Blake, Robert (1955). The Unknown Prime Minister: The Life & Times of Andrew Bonar Law 1858-1918, s. 294. uten stedsangivelse.
  5. ^ Fromkin, David (1989). A Peace to end all Peace, s. 233. uten stedsangivelse.
  6. ^ London Gazette nr. 30533, s. 2212, 19. februar 1918.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]