Alfred Einstein

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Alfred Einstein (født 30. desember 1880 i München; død 13. februar 1952 i El Cerrito, California, USA) var en tysk-amerikansk musikkviter.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Alfred Einstein var det tredje barnet i en jødisk familie, faren var deleier i firmaet C. Neuburger & Einstein, Seiden- und Sammtwaren en gros i München.

Rundt tiårsalderen begynte Einstein å spille fiolin. For å føye foreldrene studerte han rettsvitenskap etter artium i 1899, men etter et år valgte han å følge sine egne interesser. Han fikk undervisning i komposisjon av Anton Beer-Walbrunn ved Akademie der Tonkunst i München og studerte musikkvitenskap. I desember 1903 tok han doktorgraden, fagområdet var instrumentalmusikk i seinrenessansen og tidligbarokken med særlig vekt på viola da gamba.

Tross aktivt publiseringsarbeid nektet veilederen Adolf Sandberger ham habilitasjon, og en akademisk løpebane på tyske universiteter var derfor stengt for Einstein. Selv beskyldte han veilederen for antisemittisme, men Sandberger involverte Einstein i sin egen forskning og var behjelpelig med å skaffe ham posten som redaktør av Zeitschrift für Musikwissenschaft i 1918. Årsaken var nok heller at det allment jødefiendtlige miljøet på tyske universiteter under Weimarrepublikken gjorde det vanskelig for Sandberger å habilitere Einstein.

Under første verdenskrig var Einstein innlagt på sykehus for «sinnsforvirring»,[1] men skrev under innleggelsen sitt første betydelige musikkvitenskapelige verk, Geschichte der Musik (1917), fullstendig uten hjelp av leksika og musikalske hjelpemidler.

Einstein var musikkritiker i Münchener Post (1917-1927) og Berliner Tageblatt (1927-1933), og ble den første redaktøren av Zeitschrift für Musikwissenschaft (1918 til 1933). Som følge av nazismens frammars forlot han Tyskland i 1933, og via mellomstasjoner i London og Italia kom han i 1939 til USA, der han arbeidet som lektor ved flere universiteter, for eksempel Smith College, Columbia University, Princeton University, University of Michigan og Hartt School of Music.

I 1938 innledet han et samarbeid med dirigenten Fritz Stiedry og det nystiftede New Friends of Music Orchestra i New York.

Einstein forsket framfor alt på musikk fra renessansen til romantikken, spesielt madrigaler og wienerklassisismen. Han blir regnet som en av fremste kjennerne av Mozart. Noen populærvitenskapelige bøker skrev han også, eksempelvis Musikkens historie. Han redigerte også moderne partiturutgaver av Haydnsymfonier som ikke var spilt siden komponistens levetid.

American Musicological Society, der Einstein var medlem, hedret ham ved å stifte «The Alfred Einstein Award» i 1967.[2]

Alfred og Albert Einstein[rediger | rediger kilde]

Den vanlig framsatte påstanden om at Alfred og Albert Einstein skulle være fettere[3] lar seg ikke dokumentere,[4] men det er rimelig å anta at det foreligger et fjernere slektskap.[5]

De to kjente hverandre godt, begge sang i skolekoret ved Luitpold-Gymnasium i München, de var venner i Berlin og naboer fra begynnelsen av 1928. Albert Einstein bisto med å få Alfred Einstein inn i USA og de omgikkes fra tid til annen ved Princeton.

Verk[rediger | rediger kilde]

  • Zur deutschen Literatur für Viola da Gamba im 16. und 17. Jahrhundert, avhandling München 1903 (31 sider); På trykk i Publikationen der Internationalen Musikgesellschaft, F. 2, H. 1.
  • Geschichte der Musik, Leipzig, Berlin: Teubner 1917
    • Geschichte der Musik. Von den Anfängen bis zur Gegenwart, Zürich / Stuttgart: Pan-Verl. 1953.
  • Heinrich Schütz, Kassel: Bärenreiter, 1928 (39 sider, noteeksempler).
  • Gluck. Sein Leben - seine Werke. - Revidert utgave Kassel ; Basel : Bärenreiter, 1987. ISBN 3-7618-0810-0 -
  • Mozart und die Humanität, i Mass und Wert. Zweimonatsschrift für freie deutsche Kultur. Red. Thomas Mann og Konrad Falke. 1. årgang: hefte 4 mars / april 1938.
  • Greatness in Musik, New York og London: Oxford University Press 1941.
  • Mozart. Sein Charakter, sein Werk, Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuchverlag, 1991 / 2006. Opprinnelig på på engelsk, New York: Oxford University Press 1945.
  • Music in the Romantic Era, New York: Norton 1947.
  • The Italian Madrigal, 3 bind, Princeton (New Jersey), Princeton University Press 1949.
  • Schubert. A Musical Portrait, New York og London: Oxford University Press 1951.
  • Von Schütz bis Hindemith. Essays über Musik und Musiker, Zürich ; Stuttgart: Pan-Verl., 1957. - 271 sier
  • Nationale und universale Musik. Neue Essays, Zürich/Stuttgart. Pan-Verl., 1958. - 274 sider. En fortsettelse av Von Schütz bis Hindemith.
  • Chronologisch-thematisches Verzeichnis sämtlicher Tonwerke Wolfgang Amadé Mozarts. Nebst Angabe der verlorengegangenen, angefangenen, übertragenen, zweifelhaften und unterschobenen Kompositionen. Av Ludwig Ritter von Köchel. - 4. opplag bearbeidet av Alfred Einstein. - Leipzig : Breitkopf & Härtel, 1937.

Som redaktør[rediger | rediger kilde]

Partiturer i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Giovanni Pierluigi da Palestrina: Missa Papae Marcelli red. og innledning av Alfred Einstein, München: Drei Masken, 1921.
  • Johann Christian Bach: Sinfonia D dur / D major / Re majeur. Op. 18/4. Lommepartitur. Redigert og innledning på engelk og tysk av Alfred Einstein. Leipzig, Eulenburg. 1934.
  • Arcangelo Corelli: Concerto grosso No.8 [Christmas Concerto] for 2 Violins, Violoncello and String Orchestra. Forord av redaktøren, Alfred Einstein, London: Eulenburg o.J. (ca.1965).
  • Giovanni Battista Viotti: Concerto No. 22 A minor for Violin and Orchestra, red. og forord Alfred Einstein, London: Ernst Eulenburg o.J.

Andre utgaver[rediger | rediger kilde]

  • Hugo Riemanns Musik-Lexikon (9., 10. og 11. opplag), Berlin: Max Hesse, 1919 / 1922 / 1929.
  • Das Neue Musiklexikon. etter Dictionary of Modern Music and Musicians, red av A. Eaglefield-Hull, oversatt og omarbeidet av Alfred Einstein, Berlin: Max Hesse, 1926.
  • Briefe deutscher Musiker. Red. Alfred Einstein, Stockholm: Bermann-Fischer, 1938.
    • andre utgave, Zürich / Stuttgart: Pan-Verl., 1953.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ seelische Zerrüttung
  2. ^ Liste over vinnere av AMS Einstein Award
  3. ^ Artikkelen «Alfred Einstein» i The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. Stanley Sadie. 20 vol. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2
  4. ^ The Concise Edition of Baker's Biographical Dictionary of Musicians, 8th ed. Revised by Nicolas Slonimsky. New York, Schirmer Books, 1993. ISBN 0-02-872416-X
  5. ^ Descendants of Baruch Moyses Einstein på Family Tree Maker Online.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]