Alfred Cazaud
| Alfred Cazaud | |||
|---|---|---|---|
| Født | 24. sep. 1893[1] Montferrier | ||
| Død | 5. apr. 1970 (76 år) Pont-de-Larn | ||
| Beskjeftigelse | Offiser, militært personell | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Utmerkelser | Storoffiser av Æreslegionen Croix de guerre 1939–1945 Croix de guerre 1914–1918 Medlem av Frigjøringsordenen Krigskorset | ||
| Militær grad | Divisjonsgeneral | ||
| Kommandoer | 13e demi-brigade de Légion étrangère | ||
| Deltok i | Første verdenskrig, andre verdenskrig | ||
Alfred Maurice Cazaud (født 23. september 1893 i Montferrier i departementet Ariège, død 5. april 1970 i Rigautou i departementet Tarn) var en fransk offiser, som er kjent for sin innsats under andre verdenskrig. Cazaud deltok i det franske ekspedisjonskorpset som ble satt inn i slaget om Narvik og ble tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats der.
Første verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Cazaud vervet seg som attenåring. I 1914 ble han opptatt ved offisersskolen i Saint-Maixent-l'École, der oppholdet ble kortvarig på grunn av første verdenskrig. Han tjenestegjorde ved fronten, gjorde seg bemerket ved fire anledninger og ble i 1918 splintskadet. Ved krigens slutt hadde han rang av kaptein. Etter krigens slutt vendte han tilbake til offisersskolen og fullførte denne.[2]
I mellomkrigstiden tjenestegjorde Cazaud i Marokko og Tunisia og i 1934 ble han forfremmet til oberst. I 1938 ble han overført til Fremmedlegionen.[2]
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Etter angrepet på Norge 9. april 1940 ble Cazaud sendt med ekspedisjonskorpset av franske og polske styrker til Norge for å motstå de tyske invasjonstroppene. Han ble stabssjef for Fremmedlegionens 13. halvbrigade,[2] som ble satt inn i slaget om Narvik der han utmerket seg. Han ble i norsk statsråd 20. mars 1942 tildelt det norske Krigskorset med sverd for sin innsats.[3]
Etter den allierte tilbaketrekningen fra Norge i juni 1940 kom Cazaud til Storbritannia der han gikk med i general de Gaulles frie franske styrker. Han ble utnevnt til sjef for Fremmedlegionens 13. halvbrigade og fikk rang av oberstløytnant.[2] Han ledet i mars-april 1941 sin avdeling til seier i strid med italienerne i Eritrea og ble forfremmet til oberst. I juni 1941 ble han sendt til Libanon, der han i oktober ble forfremmet til brigadegeneral og tok ledelsen i kamper i Syria. I april 1942 var han i Libya før han i august vendte tilbake til Libanon der han førte kommando over 36. infanteridivisjon til februar 1945. Ved krigens slutt kjempet Cazaud i Tyskland og hadde rang av generalmajor.[2]
Cazaud pensjonerte seg i 1946 og gikk over i reserven.[2]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Cazaud mottok en rekke utmerkelser for sin tjeneste. Han var storoffiser av Æreslegionen og ble utnevnt til medlem av Frigjøringsordenen.[2] Cazaud mottok Croix de guerre 1914–1918 med fire citations og Croix de guerre 1939–1945 med tre citations.[2] Han mottok også en rekke andre franske utmerkelser.
I tillegg til det norske Krigskorset med sverd ble Cazaud utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden.[2] Han var også kommandør av Den britiske imperieordenen.[2]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Léonore database, Léonore 19800035/1020/17778, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g h i j «Alfred Cazaud», Musée de l'Ordre de la Libération. Lest 10. november 2015.
- ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, redigert av Erik Gjems-Onstad, Oslo, 1995, med innstilling til Krigskorset, s. 43.