Alfons Verplaetse
| Alfons Verplaetse | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Alfons Remi Emiel Verplaetse 19. feb. 1930  Zulte[1] | ||
| Død | 15. okt. 2020[2] (90 år) Bonheiden | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, bankier | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Det katolske universitetet i Leuven | ||
| Nasjonalitet | Belgia | ||
| Utmerkelser | Storkors av Leopold IIs orden Storkorsridder av Oranje-Nassau-ordenen Storoffiser av Leopoldsordenen Storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden Offiser av Æreslegionen | ||
Alfons Remi Emiel «Fons» Verplaetse (født 19. februar 1930 i Zulte i Øst-Flandern i Belgia, død 15. oktober 2020 i Bonheiden[3]) var en belgisk økonom som var sentralbanksjef i Belgias nasjonalbank (Nationale Bank van Belgie) fra 1989 til 1999. Som sentralbanksjef var han en av arkitektene bak devalueringen av den belgiske francen i 1982 og hadde en sentral rolle under innføringen av euroen i 1999.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Alfons Verplaetse var sønn av Leon-Achiel Verplaetse og hans hustru Alida Baert. Han vokste opp i Zulte i Flandern. Han ble i 1951 uteksaminert fra Katholieke Universiteit Leuven med lisensiat innen handel.[trenger referanse]
Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]
Verplaetse ble ansatt i forskningsavdelingen i sentralbanken i 1953. Han giftet seg i 1954, og fikk fem barn.
På grunn av sin økonomikunnskap ble han i 1981 visestabssjef i statsminister Wilfried Martens' regjering og ble senere som leder for økonomiembetet.[trenger referanse] Han var sammen med Jacques van Ypersele de Strihou sentral i den økonomiske politikken som ble lagt etter devalueringen på 8,5% i februar 1982.[trenger referanse]
Sentralbanksjef[rediger | rediger kilde]
I 1985 ble han direktør i sentralbanken, og visesentralbanksjef i 1988. Da Jean Godeaux gikk av som sentralbanksjef i 1989 overtok Verplaetse som sentralbanksjef. I 1990 fikk han knyttet den belgiske francen til den tyske marken, for å stabilisere Belgias økonomi. Sammen med blant andre Guy Quaden, som da var direktør i sentralbanken, ble Belgias pengepolitikk også reformert, for å forberede innføringen av euroen.[trenger referanse]
Eurosamarbeidet preget hele hans periode som sentralbanksjef, og han var den første belgiske sentralbanksjefen som hadde plass i styret i Det europeiske monetære institutt, forløperen til Den europeiske sentralbanken (ESB), og ESBs råd. Belgia var også en av grunnleggerne av Det europeiske sentralbanksystem i 1998.
Verplaetse nådde pensjonsalderen på 67 år i 1997, men fikk forlenget sin periode til 1999 for å sikre den tredje og siste fasen av Den økonomiske og monetære union, som innebar innføringen av euro som felles valuta. Den 1. januar 1999 ble euroen innført i Belgia.
Senere år[rediger | rediger kilde]
Etter at han ble pensjonist har han bl.a. vært rådgiver for Kongos sentralbank.[trenger referanse] Han ble utnevnt til burggraaf (vicomte) i 1999.[trenger referanse]
Verplaetse døde av covid-19 den 15. oktober 2020 i en alder av 90 år.[4][5]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Erik Verreet og Johan van Overtveldt: Fons Verplaetse, de meester van het herstel. Zellik, 1991.
- Valery Janssens: De beheerders van ons geld. Negentien gouverneurs van de Nationale Bank van België. Tielt, 1997, s. 253-270.
- Johan van Overtveld:, Fons Verplaetse, de peetvader. Roeselare, 1999.
- État présent de la noblesse belge (2013), s. 502-504 [med foto av Verplaetse].
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ viaf.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.vrt.be[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Fons Verplaetse, ex-gouverneur Nationale Bank, overleden aan gevolgen van COVID-19». vrtnws.be (nederlandsk). 16. oktober 2020. Besøkt 18. oktober 2020.
- ^ Press release by the National Bank of Belgium on the death of Verplaetse
- ^ Eregouverneur Nationale Bank Fons Verplaetse overleden aan coronavirus
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Belgias nasjonalbank - lfons Verplaetse (1989-1999) Arkivert 21. mai 2011 hos Wayback Machine.
| Forgjenger: Jean Godeaux |
Sentralbanksjef for Belgias nasjonalbank |
Etterfølger: Guy Quaden |