Alfabetiseringskampanjen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Alfabetiseringskampanjen ble gjennomført på Cuba i perioden desember 1960 til 22. desember 1961 med Fidel Castro og Che Guevara som sentrale pådrivere.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter diktator Fulgencio Batistas flukt 1. januar 1959, flyktet også mange Batista-tilhengere fra Cuba og fortrinnsvis til Miami i Florida. Blant disse var også mange høyt utdannede som for eksempel leger og ingeniører. Dermed økte Cubas underskudd på høyt utdannet arbeidskraft, især innen teknisk sektor. I tillegg hadde den nye revolusjonære regjeringen allerede satt som mål å fjerne analfabetismen på Cuba. I en tale i FN, september 1960, erklærte derfor Fidel Castro at analfabetismen på Cuba skulle fjernes. Vel en million av Cubas 4 millioner innbyggere var analfabeter. Anslagene gikk på at 41,7 % av landsbygdsbefolkningen var analfabeter mens byene lå på vel 11 % (Jeffries 1967, Supko 1998).

Kampanjen[rediger | rediger kilde]

Grunnlaget for kampanjen ble lagt høsten 1960 da ’’Den nasjonale kommisjon for alfabetisering’’ ble dannet. Den hadde som oppgave å anslå antall og geografisk lokalisering av analfabeter, samt planlegge, organisere og utføre alfabetiseringskampanjen. Noen steder på Cuba kom man i gang med arbeidet høsten 1960. Hovedinnsatsen kom senere, i sær i perioden april – august 1961. Mellom april og desember 1961 deltok en lærerstyrke eller alfabetiseringsbrigade på i alt 268.420 mennesker i arbeidet med å lære analfabeter å lese og skrive. Brigadistene kom fra alle lag av samfunnet og noen av dem var helt ned i 11-årsalderen. Den eldste som deltok skal ha vært over 80 år. Mottoet for kampanjen var:

  • «Hvis du kan, undervis! Hvis du ikke kan, lær!»

Brigadistene bodde sammen med familiene som trengte opplæring, arbeidet sammen med dem på jordene om dagen og lærte dem å lese og skrive om kveldene (Bohla 1984, Supko 1998). I august 1961 hadde i alt 707.212 mennesker lært å lese og skrive. Analfabetismen var med andre ord blitt redusert fra vel 26,3 % til 3,9 % på vel 11 måneder. For å få en oversikt over hvor mange som hadde lært å lese og skrive, skrev hver tidligere analfabet et personlig brev til statsminister Castro. Alle brevene finnes i dag på ’’Museo Nacional de la Campaña de Alfabetización’’ i Havanna.

42 brigadister døde under kampanjen og regnes i dag blant Cubas revolusjonsmartyrer. Av disse hadde 33 en naturlig død (uhell, alder, sykdom) mens 9 brigadister ble myrdet av Batista-tilhengere eller mennesker som var motstandere av Fidel Castro og 26. juli-bevegelsen.

FN om Cuba[rediger | rediger kilde]

«Cuba's achievements in social development are impressive given the size of its gross domestic product per capita. As the human development index of the United Nations makes clear year after year, Cuba should be the envy of many other nations, ostensibly far richer. [Cuba] demonstrates how much nations can do with the resources they have if they focus on the right priorities – health, education, and literacy.» [1]

-- Kofi Annan, Secretary General of the United Nations, 11. april 2000

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bhola, H. S. (1984) «Campaigning for Literacy», UNESCO
  • Supko, Ruth A. (1998) «Perspectives on the Cuban National Literacy Campaign», Prepared for delivery at the 1998 meeting of the Latin American Studies Association, Arkansas State University.
  • Fagen, R. (1969) «The Transformation of Political Culture in Cuba». Stanford University Press.
  • Gillette, A. (1972) «Cuba's Educational Revolution», Fabian Society.
  • Jeffries, C. (1967) «Illiteracy: A World Problem», Pall Mall Press.
  • Kozol, J. (1978) «Children of the Revolution», Delacorte Press.
  • Mujica, R. (1981) «Some recollections of my experiences in the Cuban Literacy Campaign». Journal of Reading, nr. 25

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]