Alf R. Bjercke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alf R. Bjercke
Bjercke, til venstre, i Little Norway

Alf Richard Bjercke (født 30. mai 1921, død 9. desember 2011[1]) var generalkonsul, administrerende direktør og idrettsleder.

Militæret[rediger | rediger kilde]

Under den andre verdenskrig, etter utdanning ved Little Norway i Canada, tjenestegjorde han som flyskrogmekaniker ved 332 (Norwegian) Squadron i England. Fra april 1943 var han med på opprettelsen av 333 (N) Squadrons B-flight med Mosquito-fly, senere var han sersjant på Stockholmsruten på Leuchars, ansvarlig for 4 Lockheed C-60A, deretter etterretningsoffiser ved FO2 i London til hjemkomsten 15. mai 1945.

Etter krigen fikk Bjercke i oppdrag å redde det tyske luftvernartilleriets kanoner fra destruksjon. Han ble løytnant 1. juli samme år. Var igjen i tjeneste 1948/49, gikk Skyteskolen i Stavern og tjente som etterretning- og sikkerhetssjef i Luftvernartilleriet. Ble noe senere medlem av Luftforsvarets lønte vernepliktige korps, der han var E-sjef på Bodø flystasjon og deretter major og Senior Int.Officer i Reitan, NATOs nordkommando.

Malerfiramet[rediger | rediger kilde]

I 1950 ble Bjercke medeier i familiefirmaet Alf Bjercke A/S som hans farfar Alf Bjercke grunnla. Der var han også administrerende direktør fra 1950 til firmaet sammen med Jotun Odd Gleditsch, Fleicher i Bergen og Denofa-Lilleborg dannet storfusjonen som ble gitt navnet Jotun i 1972. Han var formann i styret i Nydalens Compagnie og styremedlem i en rekke andre firmaer. Ble kalt «Norges første Business Angel» som fødselshjelper for en rekke gründerfirmaer. Han stiftet bl.a. Imsdalen kildevann (Norske Vannkilder as).

Fremskrittspartiet[rediger | rediger kilde]

Den 8. april 1973 var han med og stiftet Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Han var en av partiets første profiler.[2] Året etter ble han valgt inn i Oslo Høyres hovedstyre, men lyktes ikke i å bli hverken formann eller viseformann.[3]

Idrettsmann[rediger | rediger kilde]

Bjercke var ivrig veteranidrettsmann og deltok i slegge, diskos og kule i en rekke internasjonale mesterskap, og er to ganger Norgesmester i sleggekast. Han var formann i Norges Friidrettsforbund 1969–72, medlem av Olympiakomiteen og leder ved de Olympiske Leker i München 1972. Han var også viseformann i Østlandets Skoleskib (Christian Radich) og formann i hovedkomiteen for STA-regattaen fra Færder til Lisboa og satt i flere år i Sail Training Ass. styre. Han sto for redningen av den sunkne hjuldamperen DS «Skibladner» og ble eierselskapets styreformann i flere år.

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Bjercke var fra 1963 til 1993 honorær konsul og generalkonsul for Tunisia. I 1968 ble han tildelt St. Olavs Orden. Han hadde også kommandørtegnet for den tunisiske Republikkens orden og offiserstegnet av Etiopias stjerneorden, foruten en rekke kampanjemedaljer, Deltakermedaljen, Haakon VIIs 70-årsmedalje og Idrettsmerket i gull, statuetten, kruset og hedersprisen.

Familie[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av Birgit Brambani (1898–1970) og grosserer Richard Bjercke (1880–1966). Moren var sønnedatter av industrimannen Donato Brambani (1834–1906).

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Back-up av et rikt liv (Bjercke, 2001)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Alf R. Bjercke er død», Aftenposten 10. desember 2011, besøkt 10. desember 2011
  2. ^ Dag Worm-Muller (9. april 1973). «Anders Lange, Bjarne Stendahl og Alf R. Bjercke danner parti : Til kamp mot «samfunns-gutta»». VG, s. 12. 
  3. ^ Talen, Bjørn (21. januar 1974). «Følger hovedpartiet etter? Sving til høyre i Oslo Høyre». VG, s. 3.