Alessandro Moreschi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Alessandro Moreschi (født 11. november 1858, død 21. april 1922) var en av de mest berømte kastratsangerne på slutten av 1800-tallet og den eneste kastratsangeren av den klassiske bel canto-tradisjonen som det ble gjort solo lydopptak av.

Alessandro Moreschi (ca. 1880)

Liv[rediger | rediger kilde]

Alessandro Moreschi ble født inn i en romersk-katolsk familie i byen Monte Compatri, nær Frascati, den 11. november 1858. Han ble hastedøpt senere samme dag, som kan tyde på at han led av en livstruende sykdom eller misdannelse.[1] Kastrering var en vanlig behandling av en rekke sykdommer på denne tiden, men det er også mulig at han ble kastrert senere slik den vanlige praksisen for kastrering av gutter var.

Da han var 13 år gammel, i 1871, ble han sendt til Roma for å gå på en skole for korgutter, og ble elev ved den katolske kirken San Salvatore in Lauro. Mest sannsynlig hadde Moreschi blitt oppdaget av Nazareno Rosati, et tidligere medlem av Det sixtinske kapells kor. På dette tidspunktet var det svært få kastratsangere igjen, Moreschi var den eneste kastraten blant elevene ved San Salvatore in Lauro, og Moreschi gjorde stor suksess i Vatikanet. Allerede som 15-åring ble han førstesopran i Basilica di San Giovanni in Laterano (no: Laterankirken), og var blant solistene som ble hyret inn av maestroen Gaetono Capocci for å synge for overklassen.

I 1883 sang Moreschi i oratoriet Christus am Ölberge av Beethoven, som for første gang ble fremført i Italia. På grunn av sine gode prestasjoner i dette stykket, ble Moreschi kjent som Engelen fra Roma, og kort tid etter ble han utnevnt som førstesopran i Det sixtinske kapells kor, en stilling han hadde i nesten tretti år.

I 1902 kom det endelige forbudet mot å ansette kastratsangere i kirken og året etter bestemte pave Pius X at alle kastratene skulle erstattes av guttesangere. Likevel, og av ukjente grunner, fikk Moreschi lov til å bli værende. Offisielt ble han værende i Det sixtinske kapells kor frem til påsken 1913 (da han hadde tjenestegjort lenge nok til å kunne motta pensjon). Året etter møtte han Franz Haböck, forfatter av Die Kastraten und ihre Gesangskunst, som hadde planer om å la Moreschi synge i konserter for å gjenopplive repertoaret etter den store 1700-tallsstjernen Farinelli. Dette ble det aldri noe av. Moreschi var på dette tidspunktet 55 år gammel og var ikke lenger i stand til å synge like høye toner som han kunne tidligere. Dessuten hadde han aldri fått den nødvendige virtuose operaopplæringen.

63 år gammel, i 1922, døde Moreschi, muligens av lungebetennelse. Han ble gravlagt i familiekrypten Cimitero del Verano.

Alessandro Moreschi (ca. 1905)

Utseende[rediger | rediger kilde]

I følge Haböck, som møtte Moreschi da han var femtifem år gammel, var «Moreschis ytre fremtoning litt annerledes enn det som er vanlig hos en sanger. Han er av middels eller heller liten vekst. Hans innbydende ansikt er helt skjeggløst; brystkassen hans er bemerkelsesverdig bred og kraftig. Hans snakkestemme har en metallisk klang, som en veldig høyttalende tenor. Stemmen og oppførselen hans gir et ungdommelig inntrykk, forsterket av hans livlige konversasjon, som forsterker det sjarmerende bildet sangeren presenterer.»[2]

Lydopptak[rediger | rediger kilde]


Problemer med å lytte til denne filen? Se Hjelp:Multimedia.

Alle lydopptakene av Moreschi ble tatt opp i Roma, og det ble gjort ved to anledninger. De første ble tatt opp 3. og 5. april 1902, mens de siste ble tatt opp i april 1904.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bro-Jørgensen, Kalika (2011). «Den siste kastratsangeren ofret testiklene for kunsten». Illustrert Vitenskap Historie (12/2011), s. 23-24. 
  2. ^ Franz Haböck (1927). Die Kastraten und ihre Gesangskunst. s. 185.