Alessandro Marcello

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alessandro Marcello

Alessandro Ignazio Marcello (født 1. februar 1673 i Venezia;[1] død 19. juni 1747 samme sted) var en italiensk adelsmann som utmerket seg som en dyktig amatør på en rekke områder, blant annet som dikter, filosof og matematiker. I likhet med broren Benedetto er han i dag hovedsakelig kjent som komponist av barokkmusikk.

Alessandro Marcello ble født inn i en venetiansk patrisierfamilie. Han komponerte noen kantater og flere samlinger solokonserter, blant annet seks konserter ved navn La Cetra. Som medlem av kretsen Accademia dell'Arcadia publiserte han musikken sin under det «arkadiske» pseudonymet Eterio Stinfalico.

Marcellos mest kjente verk er Konsert for obo og orkester i d-moll som Johann Sebastian Bach senere arrangerte for cembalo (BWV 974).

I sine siste leveår arbeidet Marcello hovedsakelig med religiøs lyrikk. Han døde i Venezia 77 år gammel og ble bisatt i Villa Giusti i Padova.[2]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Héliane Derégis: Alessandro Marcello nel terzo centenario della nascita. (Venezia 1669–1747). Sei cantate da camera. (= Historiae musicae cultores; 26). Olschki, Florenz 1969
  • Eleanor Selfridge-Field: The music of Benedetto and Alessandro Marcello. A thematic catalogue, with commentary on the composers, repertory and sources. Clarendon Press, Oxford 1990, ISBN 0-19-316126-5

Referanser og noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tidligere ble 24. august 1669 oppgitt som fødselsdato, men den datoen har vist seg å gjelde en bror med samme navn som døde i tidlig barnealder, se Marco Bizzarini: Marcello, Alessandro Ignazio, i Dizionario Biografico degli Italiani, bind 69 (2007).
  2. ^ Dizionario Biografico degli Italiani

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]