Aleksandr Radisjtsjev

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aleksandr Radisjtsjev

Aleksandr Nikolajevitsj Radisjtsjev (født 31. august 1749 i Moskva, død 24. september 1802 i St. Petersburg) var en russisk forfatter, embetsmann og samfunnskritiker som ble arrestert og sendt i eksil under Katarina II av Russland.

Radisjtsjov ble født inn i en mindre fornem familie på en eiendom rett utenfor Moskva. Hans ungdom ble tilbrakt hos en slektning i Moskva, hvor han fikk lov til å bruke mye tid ved det nylig etablerte universitetet i Moskva. Familien hans hadde forbindelser som ga ham en mulighet til å tjene ved Katarina den store sitt hoff, der han utmerket seg med sine tjenester og intellektuelle evner.

Radisjtsjov ble sammen med et dusin andre unge studenter til å bli sendt utenlands for å skaffe seg vestlig læring som de skulle ta med tilbake til Russland. I flere år studerte han derfor ved Universitetet i Leipzig, i Tyskland. Hans utenlandsk utdanning påvirket hans tilnærming til det russiske samfunnet, og da han kom tilbake håpet han å innlemme opplysningstidens vestlige filosofi som naturrett.

Radisjtsjov støttet revolusjonære tenkere som George Washington, og han var en tilhenger av de tidlige stadiene av den franske revolusjonen. Hans mest berømte verk – A Journey from St. Petersburg to Moscow – som ble publisert i 1790 var en kritikk av det russiske samfunnet. Han var særlig kritisk til livegenskap og grensene for personlig frihet som var blitt pålagt av det russiske eneveldet. Hans skildring av de sosio-økonomiske forholdene i Russland gjorde at han ble sendt i eksil til Sibir fram til 1797.

Katarina den store leste mange av arbeidene hans, og hun anså Radisjtsjovs verker om reformer som bevis på hans revolusjonære radikalisme, og hun beordret kopier av tekstene hans konfiskert og ødelagt. Han ble deretter arrestert og dømt til døden. Denne dommen ble senere omgjort til eksil i Ilimsk i Sibir, men før hans eksil gjennomgikk han både fysisk og psykisk tortur. Radisjtsjov ble løslatt av Katarina de store sin etterfølger Paul I av Russland. Han begikk selvmord ved å drikke gift etter å ha blitt truet med et nytt eksil til Sibir.

Han var 53 år gammel og arbeidet som advokat da han tok sitt eget liv i 1802.