Aleksandr Gerasimov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Aleksandr Mikhailovitsj Gerasimov (russisk: Алекса́ндр Миха́йлович Гера́симов; født 31. julijul./ 12. august 1881greg. i Kozlov, død 23. juli 1963) var en russisk kunstmaler. Han var en ledende talsmann for stilarten sosialistisk realisme i bildekunsten. Han malte både Stalin og andre sovjetledere.

Liv og arbeid[rediger | rediger kilde]

Frimerke med motiv av Aleksandr Gerasimov, Sovjetunionen, 1981.

Gerasimov kom til verden i Kozlov (nå Misjurinsk) i Tambov-guvernementet. Han studerte ved Moskvas skole for maling, billedhugging og arkitektur fra 1903 til 1915. I disse årene talte han for en kunst som la vekt på realistiske fremstillinger og avviste avant-garde-kunsten.

Under første verdenskrig og den russiske borgerkrigen tjenestegjorde han i hæren. Derifra reiste han til hjembyen for å verte scenograf, med håp om å medvirke til oppsetninger av skuespill som hyllet revolusjonen og sovjetstyret.

I 1925 flyttet Gerasimov til Moskva. Han kombinerte akademi-realisme med lette innslag av impresjonisme i bildene sine. Han likte best en stilart kalt heroisk realisme, en stil med maleri som fremstilte Lenin og andre revolusjonære som helter av overjordiske dimensjoner. Etter at Stalin strammet maktgrepet over det russiske samfunnet, forfalt Gerasimovs verk til pompøse, offisielle portretter. For et av disse, Stalin og Vorosjilov i Kreml, ble han tildelt Stalin-prisen i 1941. Han laget mange helte-portretter av Kliment Vorosjilov, så mange at Nikita Khrusjtsjov senere skyldte på Vorosjilov for å ha brukt mesteparten av tiden sin i Gerasimovs atelier, til skade for sitt ansvar som forsvarskommissær.

Gerasimovs hardhendte lederskap av den sovjetiske kunstnerunionen, og av Sovjetunionens kunstakademi, gjorde han beryktet. Under zjdanovismen (1946–1956) var han i frontlinjen mellom de som angrep stilretningene kosmopolitisme og formalisme.

Gjennom de smigrende portrettene av sovjetledere og hans politiske aktivitet mot kunstnere som ikke fulgte hans retningslinjer for kunsten, fikk Gerasimov rykte for å være en politisk hauk. Likevel mistet han ikke helt grepet på sitt eget kunstneriske driv. Livet gjennom holdt han frem å måle mollstemte, nesten impresjonistiske landskap. Fremstillingene som brøt nokså tvert med det han fremhevet i offisielle sammenhenger.