Aleksander Brückner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Aleksander Brückner

Aleksander Brückner (født 29. januar 1856 i Brzeżany i Galizia, død 24. mai 1939 i Berlin) var en polsk slavist.

Brückner var født i Galizia, som på den tiden var en del av Østerrike-Ungarn. Han studerte først i Lemberg (Lviv), og senere i Wien under Franz Miklosich og i Berlin under Vatroslav Jagić. I 1876 tok han doktorgraden ved universitetet i Wien, og i 1878 habilitasjonen med en avhandling om slaviske bosetninger omkring Magdeburg (Die slawischen Aussiedlungen in der Altmark und im Magdeburgischen). Han var først privatdosent i Lemberg, før han ble dosent i slaviske språk i Berlin i 1881. Fra 1892 var han ordentlig professor. Han ble i denne stillingen til 1924, men fortsatte sitt vitenskapelige arbeid i Berlin også senere.

Brückner skrev om slavisk språkhistorie, litteratur, folklore og mytologi. Blant de viktigste arbeidene hans er en polsk språkhistorie, flere polske litteraturhistorie, en russisk litteraturhistorie og en polsk etymologisk ordbok. Han skrev også en polsk kulturhistorie i fire bind.