Alders tids bruk

Alders tids bruk er et rettsinstitutt som er nært beslektet med hevd, men som gir selvstendig grunnlag for å ta over (ekstingvere) eller oppnå rettigheter i fast eiendom. Hensynene bak denne regelen har historisk vært at en anser det som viktig at eiendomsforhold er stabile og ikke preges av stadig uro og omskiftninger. Dersom bruken har foregått over en svært lang periode er det uheldig å rippe opp i dette og det at rette eier ikke har foretatt seg noe er også et argument for å bevare dagens tilstand .

Selv om instituttet i det vesentlige er bygget på samme prinsipper som for hevd, er vilkårene likevel noe ulike. I motsetning til hevd er alders tids bruk ulovfestet . Vilkårene for alders tids bruk er mindre presise enn for hevd, men sentrale vilkår er også her at bruken må ha skjedd i strid med opprinnelig eiers rett, for eksempel langvarig husdyrbeite på annen manns grunn. Videre må den som krever rett ha vært i god tro, en kan ikke avlede rett når enn vet at andre har eksklusiv rett til området og likevel tar det i bruk. Det stiles ikke krav til synlige markører for bruken, for eksempel gjerder eller grinder, slik tilfellet er for hevd. Kravene til eksklusivitet, det vil si at en er alene om bruken, og sammenhengende bruk er mindre strenge enn for hevd. En kan for eksempel tenke seg husdyrbeite utøvet av flere bønder innen samme område, og at det inntrer et opphold i beitet på noen år for en eller flere av dem, for eksempel når et bruk legges brakk. Til gjengjeld er "hevdstiden" for alders tids bruk mye lengre enn for hevd - det kreves vanligvis over 100 års bruk.

Se også

• Hevd (rettighet)