Aldborough (North Yorkshire)
| Aldborough | |||
|---|---|---|---|
 Sognekirken i Aldborough | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  England | ||
| Distrikt | Yorkshire og Humber | ||
| Admin. grevskap | North Yorkshire | ||
| Seremon. grevskap | North Yorkshire | ||
| Status | Landsby (village) | ||
| Befolkning | 3 471 (2001) | ||
 Aldborough 54°05′28″N 1°22′52″V | |||
Aldborough er en landsby og verdslig sogn i distriktet Harrogate i grevskapet North Yorkshire i England. I henhold til folketellingen i 2001 har landsbyen og sognet en befolkning på 3 471 innbyggere.
Historisk var Aldborough en del av West Riding of Yorkshire. Hva som i dag er kjent som Aldborough står på det samme stedet som en tidligere betydelig romersk-brytonsk by, Isurium Brigantum. Den mest folkerike innfødte stammen i områdene, brigantere, på tiden under den romerske okkupasjonen av Britannia, brukte denne bosetningen som en hovedstad. Det er også mulig at Isurium Brigantum ble benyttet som en base for den romerske hæravdelingen Legio VIIII Hispana.
Arkeologi[rediger | rediger kilde]
Det har antagelig vært bosetning i Aldborough tilbake til bronsealderen da de store bautasteiner ble reist i en sirkel på hva som i dag er et jorde rett utenfor den vestlige enden av byen. Tre store steiner står fortsatt, den korteste er 5,5 meter og den høyeste er 6,8 meter, noe som er høyere enn noe på Stonehenge. Det var antagelig opprinnelig fem steiner til sammen. Den fjerde ble brutt opp i 1582 for å bygge en bro over elven Tutt, og den femte har bare forsvunnet i historiens mørke. Steinene, som kalles «Djevelens pilspisser», Devil's Arrows, består av hard sandstein med avspisset topp og står 1,5 meter ned i bakken. De er datert til sen neolittisk tid eller tidlig bronsealder. Stedet var sannsynlig benyttet for solvending i forhistorisk tid. Flere astronomiske oppstillinger har blitt gjort.[1]
Aldborough står på det samme stedet som en tidligere betydningsfull romersk by, Isurium Brigantum, noe som er markert ved korsveien til Dere Street som var den romerske vegen som gikk nordover mot York over elven Ure. Stedet ble antagelig valgt grunnet at det ble reist en bro over elven. Isurium, som ble bygget rundt år 72 e.Kr., kan ha vært base for niende romerske legion, og ble senere det administrative sentrum og hovedstad for brigantere, den største brytonsktalende innfødte stammen i romersk tid. Museet Aldborough Roman Site, administrert av English Heritage, inneholder en rekke levninger fra den romerske byen, blant annet en del fargerike mosaikkgulv. I selve byen er det i dag så få levninger av byens tidligere betydning, bortsett fra levninger av romerske murer og en romersk villa, og en del mindre gjenstander som kan bli studert i hva som er igjen av Aldboroughs romerske bydel.
Historie[rediger | rediger kilde]
Normannerne flyttet kryssingen av elven til stedet for dagens bro på slutten av 1000-tallet og samfunnet Aldborough begynte å vokse opp rundt denne broen av tre. Trebroen ble bygget på nytt i stein på 1500-tallet.[2] Aldborough mistet likevel mye av sin tidligere betydning da normannerne flyttet broen til nabobyen Boroughbridge. Byen ble uansett gjort til en parlamentarisk borough i middelalderen, og hadde to medlemmer i parlamentet fram til setene ble fjernet ved reformloven i 1832.
Kirken St Andrew's Church ble delvis ødelagt av skotske soldater i 1318. Den nåværende bygningen er den tredje kirken som står på det stedet som man mener ble okkupert av et romersk tempel for guden Merkur. Den nordlige muren er datert til rundt 1330 og bærer en messingplate for William de Aldeburgh som er fra rundt 1360.[3]
Under slaget ved Boroughbridge i 1322 beseiret Andrew Harclay, 1. jarl av Carlisle, på vegne av den engelske kongen, opprørerne ledet av Thomas Plantagenet, 2. jarl av Lancaster, kongens fetter. Lancaster hadde tatt tilflukt i kirken i St James’s Square, men ble tatt til fange og deretter halshugd i York som forræder.
I byens glanstid skal Aldborough ha hatt 22 vertshus som betjente fekarene da det på samme tid ble drevet 2000 krøtter over broen på deres veg fra Skottland og sørover. Vannkilden i St James's Square ble bygget over en artesisk brønn i 1875 og var i mange år hovedkilden for vann i byen.
En plakett i nærheten av parken minnes de RAF-flygerne som under den andre verdenskrig mistet sine liv da de unngikk å krasje inn i byen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Devil's Arrows», med bilder og kart, Megalithic Portal
- ^ Boroughbridge and Aldborough – Ancient Bronze Age and Roman Settlements[død lenke]
- ^ Aldborough: St Andrew, Boroughbridge
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
(en) Aldborough, North Yorkshire – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Aldborough Roman Site, English Heritage