Albert von Le Coq
| Albert von Le Coq | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. sep. 1860[1][2][3] Berlin[4] | ||
| Død | 21. apr. 1930[5] (69 år) Berlin[6] | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, kunsthistoriker, arkeolog, kurator | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Dahlem gravsted | ||
| Medlem av | Göttingens vitenskapsakademi (1910–) (korresponderende medlem) | ||
| Utmerkelser | Silver Leibniz medal (1910) Æresdoktor ved Christian-Albrechts-Universität zu Kiel (1909) | ||
Albert von Le Coq (født 8. september 1860 i Berlin i Tyskland. død 21. april 1930 samme sted) var en tysk arkeolog som forsket på sentralasiatiske emner. Han fikk tak i en rekke viktige artefakter i det vestlige Kina og bragte dem med seg tilbake til Berlin.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Albert von Le Coq hadde arvet en formue fra bryggerier og vinkjellere i Sentral- og Øst-Europa. Forretningen han eide har overlevd som bryggeriet A. Le Coq i Tartu i Estland.
Karriere[rediger | rediger kilde]
Formuen gjorde det mulig for ham å reise og studere ved Det etnologiske museum i Berlin. Han ble assistent for direktøren av museets India-avdeling, Albert Grünwedel, og sammen organiserte de ekspedisjoner til Sentral-Asia, særlig til steder langs silkeveien. Etter at Grünwedel ble syk før den andre Turfanekspedisjonens avreise, overtok Le Coq ledelsen.
Ekspedisjonen støtte på et forgrenet nettverk av buddhistiske og manikeistiske huletempler i Øst-Turkestan (nordvest i Kina). Mange av manuskriptene i hulene ble ødelagt under utgravningsprosessen. Noen av hulemaleriene fikk Le Coq til å undres over om det kunne dreie seg om en arisk kultur, beslektet med frankerne.
Han beskrev også noen av Tarim-mumiene.
Med hjelp fra sin assistent Bartus meislet og sagde Le Coq av over 360 kg fresker, statuer og andre kunstverker og transporterte dem i 305 kasser med seg tilbake til Berlin. Le Coq rettferdiggjorde dette som «lån» og at det var «klokt» i henhold til de urolige tider som rådet i Turkestan på den tiden. Grtas kinesisk hold er denne tilegnelsen blitt fordømt som et kolonialt rov på linje med det som skjedde med Elgin Marbles eller Koh-i-Noor-diamanten annetsteds.[7]
En del av kunstverkene som ble stilt ut i det daværende etnologiske museet i Prinz-Albrecht-Straße, ble stygt skadet av et direkte bombetreff under et britisk bombeangrep i 1944, men en god del var på forhånd bragt i sikkerhet. Etter den annen verdenskrig ble gjenstandene overført til Museum für Asiatische Kunst i Berlin.
Verker[rediger | rediger kilde]
- Choros Zaturpanskij (op oppdrag fra Le Coq): «Reisewege und Ergebnisse der deutschen Turfanexpeditionen», i: Orientalisches Archiv. Hiersemann, Leipzig 3.1912, 116-127.
- Die buddhistische Spätantike in Mittelasien Dietrich Reimer, Berlin 1922. .
- Chotscho, Dietrich Reimer, Berlin 1913.
- Auf Hellas Spuren in Ostturkistan. Berichte und Abhandlungen der II. und III. Deutschen Turfan-Expedition. Leipzig 1926.
- Von Land und Leuten in Ostturkestan. Berichte und Abenteuer der 4. Deutschen Turfanexpedition. Hinrichs'sche Buchhandlung, Leipzig 1928.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Peter Hopkirk: Foreign Devils on the Silk Road. The Search for the Lost Cities and Treasures of Chinese Central Asia. The University of Massachusetts Press, Amherst 1980. ISBN 0-87023-435-8.
- Heinrich G. Franz: Kunst und Kultur entlang der Seidenstraße. Akademische Druck- und Verlagsanstalt, Graz 1986. ISBN 3-201-01306-4
- Marianne Yaldız: Archäologie und Kunstgeschichte Chinesisch-Zentralasiens (Xinjiang). Brill, Leiden 1987. ISBN 90-04-07877-0
- Bruno J. Richtsfeld (Hg.): August Hermann Franckes (1870–1930) Bearbeitung der Serindien- und Ladakh-Sammlung Francke/Körber im Völkerkundemuseum München aus dem Jahre 1928. Die Serindien-Sammlung des Staatlichen Museums für Völkerkunde München I. In: Münchner Beiträge zur Völkerkunde 14, 2010/2011, S. 65-128. ISBN 978-3-927270-63-3
- Bruno J. Richtsfeld (Hg.): Der Briefwechsel Lucian Scherman – Albert von Le Coq und die Gründe für das Scheitern einer Serindien-Abteilung am Völkerkundemuseum München. Die Serindien-Sammlung des Staatlichen Museums für Völkerkunde München II. In: Münchner Beiträge zur Völkerkunde 14, 2010/2011, S. 129-193. ISBN 978-3-927270-63-3
- Die kleine Enzyklopädie, Encyclios-Verlag, Zürich, 1950, Band 2, Seite 29
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 116850965, besøkt 18. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12457111s[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Albert Le Coq, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id le-coq-albert[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibliothèque nationale de France, data.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Digby, T. (9. mai 2002). «Nests of the Great Game spies». Shanghai Star. Arkivert fra originalen 11. juni 2011. Besøkt 26. november 2010. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 11. juni 2011. Besøkt 10. juni 2015.