Albert Pierrepoint
Albert Pierrepoint (født 30. mars 1905, død 10. juli 1992) er det mest kjente medlemmet av familien som ga fødsel til tre av Storbritannias offisielle bødler i første halvdel av det 20. århundre.
I en alder av 11 år skrev han i en skolestil at «Når jeg blir stor vil jeg bli den offisielle bøddel». Det var få henrettelser i Storbritannia i løpet av den første halvdelen av 1930-tallet og den første henrettelsen som Pierrepoint deltok på foregikk i Mountjoy fengselet i Dublin, den 29. desember 1932. Den 29. august 1943, giftet Pierrepoint seg med Annie Fletcher som han hadde møtt i en butikk. Etter den andre verdenskrig, gjennomførte de britiske myndigheter en rekke forsøk med ansatte i de tyske konsentrasjonsleirene ansatte og bare fra Bergen-Belsen ble 11 dødsdommer avsagt iløpet av november 1945.
Det ble avtalt at Pierrepoint skulle utføre disse henrettelsene, og den 11. desember 1945 fløy han til Tyskland for første gang for å gjennomføre flere titalls henrettelser. I løpet av de neste fire årene, skulle han reise til Tyskland og Østerrike 25 ganger for å utføre henrettelser på hele 200 krigsforbrytere. Verdensmediene oppdaget hans identitet, og han ble en slags kjendis, og av flere ble han hyllet som en krigshelt på lik linje med militære som hadde slåss mot tyskerne under krigen.
Pierrepoint trakk seg fra bøddel-virksomheten i 1956 etter en uenighet med arbeidsgiverne angående hans honorar. Da Pierrepoint og hans kone Annie Pierrepoint trakk seg tilbake til kystbyen Southport, England der han døde den 10. juli 1992 på et sykehjem hvor han hadde bodd de siste fire årene av hans liv. Han var 87 år gammel da han døde. Det er i årenes løp blitt produsert mange filmer der Pierrepoint er blitt portrettert.
Det antas at Pierrepoint henrettet minst 433 menn og 17 kvinner, deriblant seks amerikanske soldater i Shepton Mallet, og rundt 200 nazistiske krigsforbrytere som følge av krigsforbryter-rettssakene etter den andre verdenskrig. Det ble hevdet at hans antall henrettede var 608 mennesker i rulleteksten på slutten av filmen Pierrepoint fra 2005, men det finnes ingen sikre referanser om dette antallet er korrekt.
